Lukk søk

EU vil styre kapitalen i grønn retning

EU inkluderer sirkulærøkonomi på listen over krav til grønne investeringer.

Av: Paal Frisvold | Publisert: 4. juni 2020

For å nå et klimanøytralt Europa i 2050 må det investeres om lag 180 til 290 milliarder euro i grønn teknologi hvert år frem til 2050, i følge Europakommisjonen. I dag konkurrerer investorer, banker, pensjonsfond og andre om å vise hvor grønne de er, men er de egentlig det?

Nå vil EU lage et klassifiseringssystem for hva som er grønne investeringer. På EU-språk kalles det ‘taksonomi’.

Vil slå ned på grønnvasking

Ingen bedrifter, banker eller investeringsfond skal kunne reklamere med bærekraftig porteføljer, uten å tilfredsstille klare definisjoner på ren teknologi og forretningsområder som fremmer et klimanøytralt Europa innen 2050. Bedrifter og finansinstitusjoner skal pålegges å forklare overfor sine kunder hvordan de anser at investeringene vil bidra til klimanøytralitet.

Lignende regelverk finnes allerede på områder som økologisk mat og merking av energiforbruk i elektriske apparater. Kun aktiviteter som fjerner mer CO2 enn de produserer skal kunne kvalifisere til miljømerking av investeringer.

I Norge har flere tatt til ordet for at grønnvasking og misbruk av begrepsbruk bør slås hardt ned på. Den siste tiden har debatten om grønnvasking pågått i Finansavisen.

Vil styre markedet i en grønn retning

Formålet med taksonomi er å redusere klimarisiko og skape grønn konkurransekraft. Da må kapitalen “styres” i en grønnere retning i tillegg til å fremme åpenhet og langsiktighet i finansmarkedet. EU vurderer nå om banker som finansierer grønne prosjekter skal få kapitallettelser, noe som regnes for et virkningsfullt tiltak. OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs menneskerettigheter skal også respekteres.

Oppgaven er omfattende og kompleks. Derfor satte Kommisjonen i fjor ned en arbeidsgruppe som skulle foreslå konkrete virkemidler for å oppnå følgende målsetninger:

  • Etablere et EU-klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter
  • Utvikle standarder og merkeordninger for grønne finansielle produkter (EU Ecolabel)
  • Fremme investeringer i bærekraftige prosjekter
  • Fremme bærekraft ved finansiell rådgivning
  • Utvikle referanseindekser for investering i bærekraftig virksomhet
  • Bedre integrering av bærekraft i kredittvurderinger og markedsanalyser
  • Tydeliggjøre investorers og kapitalforvalteres plikter rundt bærekraft
  • Inkludere bærekraft i regelverk om kapitalkrav
  • Styrke krav knyttet til bærekraft til regnskaps- og rapporteringsregler for selskaper
  • Fremme bærekraftig selskapsstyring og dempe kortsiktighet i kapitalmarkedene

Nye målsettinger

I EU-forordningen, hvor det på forsiden står at regelverket gjelder for EØS-landene, listes det opp følgende målsetninger:

  • Redusere klimaendringer
  • Tilpasning til klimaendringer
  • Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser
  • Overgang til sirkulærøkonomi
  • Forebygging og kontroll av forurensing
  • Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer

Ønsker tydelige kriterier

Hittil har Kommisjonens arbeidsgruppe lagt frem detaljerte kriterier for de to første områdene; reduksjon av klimaendringer og tilpasning til klimaendringer. Rapporten med kriteriene for overgang til sirkulærøkonomi er under utarbeiding.

Det nye taksonomi-regelverket setter en klar stopper for investering i kjernekraft og kull. Gass er i gråsonen, da kravene til CO2-utslipp per kwh energi produsert er satt så lavt (ca 100 gr) at investering i gass og dertil infrastruktur ikke vil bli godkjent uten bruk av karbonfangst- og lagringsteknologi.

Avfallsforbrenning omdiskutert

Avfallsforbrenning var et omdiskutert tema og etter litt tautrekking ble teksten i artikkel 9 (i) endret fra å "unngå forbrenning" til å "minimere forbrenning og unngå sluttdisponering (inkludert deponering) i tråd med avfallshierarkiet."

Etter at rapporten ble lagt frem i fjor sommer – la Kommisjonen frem utkast til juridisk bindende regelverk for EUs ministerråd og Europaparlamentet. Den 15. april vedtok parlamentet lovteksten - som nå vil bli sendt videre til EFTA-landene for innføring i norsk lovverk.

Kontakt oss

Paal Frisvold

EU-rådgiver
Avfall Norge