Hvem rydder opp etter forsøpleren?

Marin forsøpling er et globalt problem med store nasjonale og lokale utfordringer. Kildene er mange og årsakene kompliserte. Felles for det hele er at marin forsøpling i all hovedsak er uten en legal eier. Det er svært sjelden at det er kjent hvem som kastet kannen, tauverket, garnet, isoporkassen eller krabbeteinen.

Av: Avfall Norge | Publisert: 2. mai 2019

Det er mange som bidrar i oppryddingen, og disse fyller forskjellige roller. En fullstendig oversikt over alle bidragsyterne vil i praksis bli veldig lang. I avfalls- og gjenvinningsbransjen går rollene i hverandre, noe som kan skape utydeligheter rundt ansvar, gjennomføring og finansiering. Med utgangspunkt i hvordan medlemmene i Avfall Norge jobber, har vi laget en oversikt over de ulike rollene med en oppdeling på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

Regional koordinering og lokal gjennomføring

Avfall Norges private og kommunale medlemmer skal og vil ta imot alt marint eierløst avfall som samles inn. Det er etablert ca 400 mottakspunkter landet over, i tillegg er det mange avfallsselskap som tilbyr henting.

Det kan være forvirrende med de ulike rollene for avfallsselskap og kommunene, Avfall Norge forsøker å definere disse under:

Kommunen – lokal forurensningsmyndighet

I henhold til Forurensninsgloven er kommunen lokal forurensningsmyndighet. Denne myndigheten er enten delegert til kommunestyret eller rådmannen. I noen kommuner har det kommunalt eide avfallsselskapet fått delegert enkelte paragrafer (f. eks. §30 om husholdningsrenovasjon), men hele Forurensningsloven har aldri blitt gitt til avfallsselskapet. Dette kan medføre at forsøpling generelt og eierløst avfall faller utenfor det som er delegert til avfallsselskapet, videre finnes det ingen åpning for å definere eierløst avfall under husholdningsrenovasjon. Dette medfører at (inter)kommunale avfallsselskap (IKS) må sikre både mandat og finansiering for å arbeide med marin forsøpling. Dette er i praksis løst ved at kommunene ber de interkommunale avfalsselskapene om å arbeide med marin forsøpling og avsetter egen midler for dekke kostnadene med arbeidet.

Hvordan dekke kostnadene?

Ved få unntak åpner interkommunale avfallsselskap dørene sine for mottak av marint avfall og får refundert kostnader med to kroner per kg, i tillegg til kostnadene for transport (sjåfør og bil). Dekkes dette gjennom refusjonsordningen, er det krav om at avfallet er knyttet til en aksjonskode i ryddeportalen.no. Noen avfallsselskap søker midler fra Miljødirektoratets tilskuddsordning direkte, disse selskapene kan da ikke søke refusjon gjennom refusjonsordningen.

Kommunene kan selv avsette midler for å sørge for opprydding i egen kommune. Eventuelt kan de søke Fylkesmannen om skjønnsmidler eller i samarbeid med andre søke om støtte direkte fra Miljødirektoratet.

Per i dag finnes det ingen finansieringsordning for håndtering av eierløst avfall. Avfall Norge arbeider med nasjonale myndigheter for å få til en stabil og forutsigbar finansieringsordning for marint avfall.

Avfallsselskap – ryddere og mottakere av marint avfall

Interkommunale/kommunale avfallsselskap gjør ofte en betydelig innsats for å koordinere strandrydding, noe som krever høy arbeidsinnsats og ønske om å ta et bredere samfunnsansvar. Svært ofte er dette arbeidet samkjørt med de kommunale friluftsrådene med tilhørende skjærgårdstjenester. Dette er velfungerende organisasjoner som har drift og tilsynsansvar for skjærgården, som f. eks. på Vestlandet med blant andre BOF, Hold Midt Norge Rent med 90 kommuner i Midt-Norge og Kysten Vårres i Troms og Finnmark som er koordinert av Fylkesmannen i Troms. Avfallsselskapene er viktige premissgivere både for en effektiv logistikk og unngå at oppsamlet marint avfall kommer på avveie.

De fleste private avfallsselskap tilbyr hente- og mottaksløsninger av marint eierløst avfall som interkommunale avfallsselskap, og de har de samme finansieringsløsningene å forholde seg til (refusjons-eller tilskuddsordning).

Nasjonal styring og aktører

På nasjonalt nivå har Miljødirektoratet hovedrollen innenfor forurensing og sammen med sjøfartsmyndigheter utgjøres den overordnede forvaltningen. Kystverket har fått utvidet sitt mandat til å ta tak i utfordringene med marin forsøpling. Fylkesmennene har fått i oppdrag å engasjere seg og koordinere innsats på regionalt nivå. Det er etablert et samarbeidsorgan på statlig nivå for å koordinere innsatsen mot marin forsøpling. Fylkesmennene har en sentral rolle i fordeling av midler og er tilsynsmyndighet.

Samferdselsdepartementet har etablert Senter for Oljevern og Marint Miljø (SOMM) for å styrke samhandling og arbeidet. SOMM har fått som oppgave å lage en felles kart/miljødatabase som dekker behovene for frivillig innsats, profesjonelle brukere og forskning innenfor marint avfall og forsøpling.

Innenfor emballasje har dagligvarehandelen etablert Handelens Miljøfond. Det innkreves 50 øre per plastpose som brukes for å redusere plastforsøplingsproblemet og sørge for å bedre gjenvinningen.

Hold Norge Rent er en nasjonal ideell organisasjon som arbeider mot forsøpling med hovedvekt på strandrydding. Hold Norge Rent drifter ryddeportalen.no og henter informasjon fra sortere.no for å spre informasjon om avfallsselskapene og mottaksordninger for marint avfall. Ryddeportalen.no henvender seg til forbrukere og stimulerer til dugnadsinnsats for å holde Norge rent. Hold Norge Rent forvalter Miljødirektoratets refusjonsordning for kostnader til håndtering av innsamlet marint avfall.

Videre har organisasjonen Levende hav tilbud om henting på et nasjonalt nivå. Levende hav har båt og konsentrer seg om marint avfall som kan/må hentes med båt.

På Kunnskapsdagen utdyper vi blant annet hvilket handlingsrom de ulike rollene gir og hvilke muligheter som finnes i arbeidet med marin forsøpling. Klikk her for mer informasjon og påmelding.

Relaterte artikler

Se flere nyheter