Lukk søk

Klimakur2030 - hva sier den om avfallsektoren?

Klimakur2030 peker på karbonfangst og lagring (CCS), redusert matsvinn og økt bruk av biogass i ulike sektorer som viktige klimatiltak som berører avfallssektoren. Økt utsortering av plast og tekstiler fra avfall til energigjenvinning og reduserte utslipp av metan fra deponier er også vurdert. Klimakur2030 viser at det er mulig å kutte halvparten av de ikke-kvotepliktige utslippene innen 2030. Men det forutsetter at virkemidler som avgifter, krav, støtte og informasjon kommer på plass raskt, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.



Av: Cecilie Lind | Publisert: 31. januar 2020 | Fagområde: Biogass, Klima

"Klimaspørsmålet er for viktig til å å ta avgjørelse basert på synsing", sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn under åpningen av presentasjonen av Klimakur2030. Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova har derfor fått i oppdrag å gjennom Klimakur 2030 analysere potensialet for å redusere ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser, og tiltak som øker opptaket og reduserer utslipp fra skog og annen arealbruk. Ikke-kvotepliktig sektor innbefatter utslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og bygg og anlegg. Klimakur2030 inneholder altså ikke anbefalinger om hvilke virkemidler som skal prioriteres, så det blir en viktig debatt fremover.


Karbonfangst og lagring fra avfall

Karbonfangst og lagring (CCS) er utredet for 3 anlegg; Fortum Varme i Oslo, BiR i Bergen og Heimdal i Trondheim. Basert på disse anleggene er det beregnet at man kan kutte 1,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter, noe som utgjør omlag 5% av det totale potensialet som er utredet. Rapporten beskriver hovedbarrieren for CCS-tiltakene som mangel på en eksisterende verdikjede, og manglende økonomiske insentiver, særlig for å fange biogene utslipp, men også for å fange den fossile delen av utslippene. Det fremheves også at det er teknologiske, regulatoriske og markedsmessige barrierer for å utløse prosjektene. For å utløse tiltakene vil støtte være viktig, særlig i startfasen, men etter hvert som teknologi og marked modnes, vil avgifter kunne gi tilstrekkelige insentiver om de er høye og treffsikre nok.


Biogass

Innen veitrafikken pekes det på trekkvogner som supplement til elektrifisering, men at det kreves en betydelig utbygging av biogassproduksjonen for å utløse tiltaket. Mulige virkemidler som omtales er støtte til kjøp av kjøretøy og bruk av biogass samt etterspørsel etter fossilfri transport i offentlige anskaffelser. Rapportene peker også på biogass som erstatning for naturgass i skipsfarten som et klimatiltak som kan gi vesentlige utslippsreduksjoner. For husdyrgjødsel til biogass omtales mangel på en lønnsom verdikjede og høye transportkostnader for husdyrgjødsel som barrierer.


Deponier og avfallsforbrenning

Deponi og avfallsforbrenning er de største kildene til klimagassutslipp innen avfallssektoren. Tiltakene som er utredet vurderes å kunne redusere utslippene fra disse kildene med omtrent 1,36 millioner tonn CO2-ekvivalenter over hele perioden 2021-2030. Kuttene tas ved å reduseres utslipp av metan fra deponier og øke utsorteringen av plast og tekstiler fra avfall til energigjenvinning.


Matsvinn

Utslippsreduksjoner som følger av redusert behov for å produsere norsk mat er estimert til 1,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i jordbrukssektoren for perioden 2021-2030. Det er beregnet at husholdningen står for nesten 60% av det kartlagte matsvinnet. Mangel på tid, kunnskap om reell holdbarhet og høye krav til matens utseende er grunner til at mange forbrukere kaster mat, ulike typer informasjonsvirkemidler vil være viktige iht. rapporten.

Hele Klimakur2030 kan du lese her.

Kontakt oss

Cecilie Lind

Næringspolitisk direktør
Avfall Norge
Ansvar: Faglig og næringspolitisk ansvarlig. Samfunns- og pressekontakt
Telefon:  90110116