Lukk søk

En bærekraftig returordning for fritidsbåter

Det viktigste er at de nye bevilgningene over statsbudsjettet gjør det mulig å bygge opp en bærekraftig ordning som kan finansiere seg selv.
| Fagområde: Gjenvinning og ombruk

Vi er svært fornøyde med at Stortinget i statsbudsjettet for 2017 bevilget midler til en tilskuddsordning og vil under komme med noen innspill til hvordan denne ordningen bør innrettes.

Det viktigste er at bevilgningene over statsbudsjettet gjør det mulig å bygge opp en
bærekraftig ordning som kan finansiere seg selv.

Hvordan den endelige ordningen skal se ut bør også ha innvirkning på hvordan midlene
over statsbudsjettet for 2017 disponeres.

Noen viktige elementer vi mener en varig returordning for kasserte fritidsbåter bør ha med
er:

  • Vi mener returordningen for fritidssbåter bør etableres som en produsentansvarsordning. Et produsentansvar bør omfatte hele verdikjeden fra mottak av båter til endelig avfallshåndtering. Dette vil sikre mest mulig lik og effektiv gjennomføring i hele landet.
  • Ordningen bør gjelde for alle størrelser fritidsbåter
  • En vrakpantordning bør på plass for å motivere båteiere til å levere inn båten. Fordelen med vrakpant er at selve returordningen kan basere seg på at båteier selv tar ansvaret for transport inn til egnet mottak. Dette er med all sannsynlighet den mest effektive måten å samle inn båter med avklart eierskap på. Hvorvidt vrakpanten finansieres over nykjøp eller en obligatorisk registerordning har ikke Avfall Norge noen mening om.
  • Utgiftene ved innsamling av herreløse båter kan dekkes over midlene fra marin forsøpling, som vi mener etterhvert bør erstattes av en marin renovasjonsordning.
  • Vi er sammen med en rekke andre aktører overbeviste om at et obligatorisk båtregister må på plass for å sikre dokumentert eierskap og forenkle prosedyren for utbetaling av vrakpant og å hindre annet mislighold.


Verdikjeden fra mottak til endelig gjenvinning og sluttbehandling mener vi gjerne kan ligne på ordningen for biler, med noen unntak.

  • Båtoppsamlingspunkter bør ligge nærmest mulig der båter befinner seg. Dette bør ikke hindre kommunene i å ta imot mindre båter, men kostnader for dette dekkes da av produsentansvaret, slik det er for EE-avfall.
  • Kommuner bør også kunne knytte seg til den nasjonale båtreturordningen som på linje med private mottak.
  • Båtoppsamlingspunktene bør ha ansvaret for miljøsanering av båtene, tilpasset behovene til videre transport og behandling. Dette innebærer en tilpasset godkjenning for dette.
  • Båtoppsamlingspunktene får ansvaret for å kvittere for mottak og “avregistrere” båten opp mot båtregisteret. Et offentlig (oppnevnt) organ må bekrefte eierskapet og at det er fritt fra heftelser for deretter sørge for utbetalingen av vrakpant til båteieren og avhendingsanlegget(ene). Driften av båtregisteret foreslår vi settes ut på anbud av myndighetene mens returselskapet/ne som ivaretar produsentansvaret har ansvaret for avtaler med båtoppsamlingspunktene og videre håndtering av avfallet.
  • Miljøsanerte båter fraktes til sentrale sorterings- og behandlingsanlegg for videre nedknusing og sortering for mest optimal gjenvinning. I likhet med ordningen for autoretur og ee-avfall kan det stilles krav til matrerialgjenvinningsgrad til produsentansvarsselskapet. Dette er mer hensiktsmessig enn å stille krav direkte til behandlingsstedene.
  • Like og tydelige krav til hele verdikjeden som sikrer best gjenvinning og miljøriktig avhending.
  • Rapportering til godkjenning hos Miljødirektoratet


Med disse målene for en varig ordning, som vi mener det er viktig å få på plass snarest mulig har vi følgende innspill til tilskuddsordningen for 2017:

Innspill

Formålet må være å komme i gang med innsamling av båter og legge til rette for en permanent ordning.

Tilskuddsordningen bør dekke:

  • Uttesting (pilot) av verdikjede (BOP->behandling->gjenvinning). Det er viktig å skaffe kunnskap om hva som kan være optimale verdikjeder for håndteringen av kasserte fritidsbåter.
  • En “pante”-basert returløsning i samarbeid med småbåtregisteret til Redningsselskapet eller andre registre. Dette ivaretar signaler gitt statsbudsjettet og vil bidra til å få erfaringer med hva som bør være riktig “pantesats”.Kommunen og andre (marinaer o.l.) kan være mottakssted gitt at båten er miljøsanert (aktører med godkjenning kan også sanere).