Lukk søk

Policydokumenter: Hva mener Avfall Norge?

Avfall Norges policydokumenter gir en kjapp innføring de ulike stegene i avfallsbehandling og ulike avfallstyper, og har med våre forslag til hvordan Norge kan etablere en ambisiøs, grønn og lønnsom avfalls- og gjenvinningspolitikk. Dokumentene kan brukes og deles fritt.

Hvert dokument avsluttes med hvilke tiltak Avfall Norge mener må til for å få på plass en ambisiøs avfallspolitikk. Vi har samlet alle forslagene på denne siden.

Biologisk behandling

  • Matsvinn må bekjempes. Det kan gjøres med ulike virkemidler som for eksempel nedprising og matdonasjon. 
  • Biologisk behandling av organisk avfall er en sentral del av den sirkulære bioøkonomien. 
  • Matavfall og annet organisk avfall fra husholdninger og næringsvirksomhet må i større grad utnyttes. Dette bør gjøres gjennom lovpålagt krav til utsortering i hele Norge. Virkemidlene bør tilpasses naturgitte forutsetninger i landet. 
  • Gjødselvareforskriften må revideres slik at biogjødsel blir et konkurransedyktig alternativ til kunstgjødsel, og fosforet gjenvinnes og utnyttes. Det må etableres insentivordninger for biogjødsel og kompost. 
  • Ressursene i organisk avfall bør utnyttes i lokale kretsløp der det ligger til rette for det. 
  • Offentlige og private aktører må prioritere lokalt produsert biogass som drivstoff ved anskaffelser av kjøretøy og transporttjenester som for eksempel bussanbud. 
  • Norge må lage en fosforstrategi med konkrete mål for bedre utnyttelse av fosfor. 
  • Norge må lage en plan for å fase ut bruk av torv fra myr.

Energigjenvinning

  • Avfallshierarkiet danner utgangspunktet for avfalls– og gjenvinningspolitikken. Norge må ha ambisiøse mål i avfalls– og gjenvinningspolitikken.
  • Ressursene i bunn– og flyveaske bør i størst mulig grad utnyttes.
  • Energigjenvinning kan bidra til målene om energieffektivitet og forsyningssikkerhet i Energiunionen i EU.
  • Utslipp av CO2 som forårsakes av avfallets behandling tilhører avfallets verdikjede, og ikke energiverdikjeder som utnytter energien som ellers vil gå til spille.
  • Norske anlegg kan bistå Europa ved å ta imot sortert avfall fra land som skal redusere deponeringen av avfall. Det kan gi økt verdiskaping i Norge.
  • Bransjen og myndighetene bør jobbe for å sikre rammebetingelser for å utnytte forbrenningskapasitet i norske anlegg til destruering av hensiktsmessige farlig avfall -fraksjoner.
  • Myndighetene må sikre konkurranse på like vilkår for norsk energigjenvinning i et internasjonalt marked for avfall, og opprettholde nødvendig behandlingskapasitet. 

Deponi

  • Deponering er den eneste hensiktsmessige disponering av avfall, jord og masser som ikke kan ombrukes, materialgjenvinnes eller energigjenvinnes. 
  • Deponiene er nødvendig som beredskap for håndtering av avfall etter for eksempel naturkatastrofer. Det er derfor viktig å sørge for at avfall som kan håndteres på annen måte ikke fyller opp deponikapasiteten. 
  • Unntakene i forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall bør vurderes på nytt med sikte på økt ressursutnyttelse.
  • Deponier bør kunne benyttes som lager for fremtidig ressursutnyttelse, i påvente av at det utvikles teknologier for å utvinne dette. 
  • Deponiene skal ha en best mulig miljøovervåking som gjør at de ikke belaster miljøet unødvendig i drifts– og etterdriftsfasen. 
  • Utslipp av metangass bør reduseres ytterligere med aktive tiltak. Dette må støttes av myndighetene på bakgrunn av tidligere innbetalt deponiavgift. 
  • Deponiarealene skal etter avslutning kunne benyttes til andre formål enn avfallshåndtering. Det må vurderes om 30 år med miljøoppfølging i kravet til etterdriftsfond i er tilstrekkelig. Dagens erfaring med etterdrift av deponier er begrenset og det kan hende behovet er større. 
  • Forurensningsmyndighetenes oppfølging av deponier må være mest mulig ensartet uavhengig av beliggenhet og type eier. Ulovlig deponering må gis høy prioritet

Innsamling

  • Innsamling av avfall legger grunnlaget for måloppnåelse på materialgjenvinning og god ressursutnyttelse i en sirkulær økonomi. Kvalitet på resirkulerte råvarer og valg av innsamlingsløsning må være tilpasset markedets behov. 
  • Økt industriell ressursutnyttelse av avfall medfører transportbehov. Avfalls- og gjenvinningsbransjen har som mål at innsamling og transport av avfall skal skje med beste tilgjengelige teknologi og være klimanøytral innen 2030. 
  • For å nå materialgjenvinningsmålene og samtidig levere en så ressurseffektiv tjeneste som mulig, må det være rom for stor grad av innovasjon i innsamlingsløsningene slik at bransjen fremmer økt materialgjenvinning. Samtidig bør utviklede tjenester i så stor grad som mulig harmoniseres slik at det kan tas ut stordriftsfordeler gjennom en kombinasjon av samarbeid i bransjen, bransjestandarder og nasjonale krav. 
  • Det må etableres profesjonelle og industrielle løsninger for innsamling av marint avfall. 
  • Det er behov for bedre statistikk på innsamling og anvendelse av avfall fra både husholdning og næring. Bransjen vil være pådriver for å utvikle en delingskultur, bransjestandarder for rapportering, og foreslå felles rapporteringspunkter. 
  • Installasjoner for innsamling av avfall bør regnes som infrastruktur etter plan- og bygningsloven, slik at det tas høyde for avfallsinnsamling ved planlegging av bygg og boliger. 
  • Ved innføring av ny infrastruktur for innsamling må hensynet til konkurranse om næringsavfallet ivaretas. Kommunale krav til samtykke for innsamling av husholdningsavfall må ikke være til hinder for at næringslivet kan konkurrere om tjenester. 
  • Det er behov for mer forskning og utvikling for å utløse potensialet for effektivisering, høyere grad av materialgjenvinning og bedre brukervennlighet gjennom ny teknologi og digitale løsninger innen innsamling av avfall.