Lukk søk

Anbefaler krav til utsortering av våtorganisk avfall og plastavfall

Rapporten "Vurdering av virkemidler for økt utsortering av våtorganisk avfall og plastemballasje" konkluderer med et betydelig potensial for økt utnyttelse av disse avfallsressursene og foreslår at det innføres pålegg om utsortering for både næring og husholdning.
Publisert: 18. mars 2016 | Fagområde: Gjenvinning og ombruk, Biologisk behandling

Rapporten er utarbeidet av Østfoldforskning på oppdrag fra Miljødirektoratet og ble publisert 16.3. i år. Den tar for seg to verdifulle avfallsressurser som i dag bare delvis utnyttes. Hensikten med rapporten er å vurdere hvilke virkemidler som er mest effektive med tanke på økt utsortering av våtorganisk avfall og plastemballasje fra husholdninger og næringer. Målet med å øke utsorteringen er å forbedre utnyttelsen av ressursene i avfallet og å redusere klimagassutslipp.

For våtorganisk avfall er ressurspotensialet i denne rapporten nesten tre ganger større en en lignende studie fra Mepex (2012). Det skyldes at Mepex-rapporten fra 2012 utelot å ta med restråstoffer fra meiereier (myse) samt restråstoffer fra fiskeri og havbruk, herunder fiskeslam og förrester.
Mengde våtorganisk avfall som oppstår i husholdningene i Norge (2014) er beregnet til ca 400.000 tonn, hvorav 182.000 tonn (45 prosent) ble utsortert til ulike typer biologisk behandling. Med andre ord går 55 prosent til forbrenning hvor verdifulle næringsstoffer som f.eks fosfor ikke føres tilbake til kretsløpet.
 
Store mengder avfall fra fiskeri og havbruk kastes på havet
222.000 tonn maritimt restråstoff fra fiskeri kastes på havet (Richardsen et al. 2015). I år blir det lovpålagt å frakte dette til land for behandling. For fiskeslam og fôrrester er tallet 551.000 tonn.
Totalt er det estimert at ca. 41 prosent av våtorganisk avfall, restråstoffer og matsvinn utnyttes som fôr eller gjødsel, mens ca. 20 prosent utnyttes som mat til mennesker. Videre går ca. 4 prosent av innsamlet mengde i dag til biogassproduksjon, mens de resterende 35 prosent antas å gå til som f.eks. forbrenning, «dumping» (gjelder havbruk) og annen behandling.

Flaskehalser og økonomi
Rapporten viser kildesortering kan lønne seg, og at innføring av tvungen utsorteirng ikke behøver bety høyere renovasjonsavgifter. Det henger bl.a. sammen med oppslutningen av systemet og av kommunens størrelse. Med andre ord er det svært viktig med god kommunikasjon med publikum for å sikre god oppslutning. Industrien er generelt sett svært flinke på ressursutnyttelse, det største potensialet ligger i Horeca og fiskeri/havbruk.

Anbefaler produsentansvarsordning
For våtorganisk avfall/restråstoffer blir 45 prosent og 65 prosent av potensialet fra henholdsvis husholdninger og næring utsortert og utnyttet, mens tilsvarende tall for plastemballasje er 26 prosent og 61 prosent.

Rapporten konkluderer med at man bør iverksette virkemidler for å øke utsorteringen for utnyttelse av de resterende ressursene på en mer miljøeffektiv måte, i tråd med EUs sirkulærøkonomipakke. Basert på gode oppnådde resultater med produsentansvarsordninger, mener forfatterne nye-, eller skjerpede, virkemidler bør skjer innenfor rammene av produsentansvarsordningene, slik EU også foreslår i sin nye politikkpakke som ble lagt frem 2.12 2015.
 
Krav til utsortering matavfall og plastavfall fra husholdning og næring
Pålegg om utsortering, kombinert med gebyrdifferensiering / bruk av godtgjørelse har det største potensialene for både næring og kommuner. Dette er også de mest kostnadseffektive virkemidlene for økt utsortering av våtorganisk avfall.
 
Forbud mot forbrenning av plast?
For plastemballasje er forbud mot forbrenning av materialgjenvinnbar plastemballasje (sammen med pålegg om utsortering av våtorganisk avfall) som utløser de klart største potensialene for næring og kommuner. Dette er også det mest kostnadseffektive virkemiddelet. Allikevel anbefaler rapporten med at dette ikke bør innføres for plastemballasje og våtorganisk avfall da dette vil være vanskelig å gjennomføre i praksis.

Sentralsortering for plast i forkant av forbrenning er en løsning som kan sikre et godt utsorteringsnivå og rapporten anbefaler at sentralsortering utredes regionalt som grunnlag for en nasjonal strategi.

Bransjeavtale for matsvinn/våtorganisk avfall
Våtorganisk avfall er en av få fraksjoner der det i dag ikke er etablert en egen produsentansvarsordning med vederlag. En bransjeavtale knyttet til håndtering av våtorganisk avfall kan være et virkemiddel for å sikre bedre ressursutnyttelse for de avfallsstrømmene som i dag har negativ verdi, dvs. der avfallsbesitter må betale for å få behandlet avfallet.

Studien har ikke vurdert innføring av og potensielle effekter av en full produsentansvarsordning for mat, men dette kan være en mulig oppfølging av bransjeavtalen om forebygging av matsvinn som det nå arbeides med. Dette vil kreve bredt samarbeid og enighet i bransjen.