Flere avfallsselskaper gjør grep for å kutte utslipp fra transport

Transport av avfall er en stor del av det å drive med avfalls- og gjenvinningsløsninger, derfor tar bransjen stadig flere grep for å bidra til å redusere utslippene.

Av: Avfall Norge | Publisert: 22. mars 2019

Norge skal redusere sine utslipp med minst 40 prosent i 2030 i forhold til utslippene i 1990. Transportsektoren står for ca 30 prosent av alle CO2-utslipp i Norge, derfor er det nødvendig med betydelige tiltak i transportsektoren for å redusere klimagassutslippene i Norge.

Bransjen satser stadig på klimavennlige løsninger



Vi snakker mye om materialgjenvinning, avfall som resirkulerte råvarer og å velge fornybare ressurser. Derfor er det viktig at vi velger fornybare ressurser også i logistikkdelen av bransjen. Bransjen transporterer mye avfall, både ved å hente avfallet og å frakte de mellom anlegg. Transporten skjer på tvers av landegrenser og kan ha lange avstander.

- Vi har mye transport i denne bransjen, og nettopp derfor er det viktig at vi gjør noe med utslippet av Co2 gjennom fossilfrie løsninger, sier administrerende direktør i Avfall Norge, Nancy Strand.

I 2018 satte både Ragn-Sells og Norsk Gjenvinning sine første elektriske renovasjonsbiler på veiene, nå følger stadig flere etter og ser nå på muligheter for å ta i bruk elektriske trekkvogner.

- Dette er et tydelig signal om at bransjen tar ansvar for å kutte utslipp, sier strand.

De første trekkvognene i Norge


Ragn-Sells satsing på elektrisk transport er tydelig beskrevet og har fått navnet "Highway to EL". Målet er at alle deres renovasjons- og lastebiler ska kjøre fossilfritt i fremtiden, derfor har de nylig investert i en av de første elektriske lastebilene i bransjen.

- Noen må satse og gå foran, og det kan like gjerne være oss. Det er et viktig signal at vi som samfunnsaktør tar grep for å prøve ut dette. Samtidig må det selvsagt være økonomisk forsvarlig. En EL-lastebil er mye dyrere enn en diesel-lastebil, sier administrerende direktør i Ragn-Sells, Bjørn Hoel i en pressemelding.

Også Follo Ren har fått sin første elektriske trekkvogn på plass gjennom et samarbeid med Stena Recycling.

– Vi jobber mye med krav til miljø i våre kontrakter, og er veldig fornøyde med å inngå avtale med Stena Recycling på henting av farlig avfall fra alle våre tre gjenvinningsstasjoner, sier Runar Jacobsen, daglig leder i Follo Ren til Østlandets blad.

De fullastede trekkvognene veier opp mot 50 tonn og har en rekkevidde på ca 150 - 170 kilometer.


Stadig flere kjører på matavfall

Flere avfallsselskaper velger også biogass som et alternativ. Biogass er et klimanøytralt drivstoff, som erstatter fossil energi og reduserer behovet for importert biodrivstoff. Gassen lages av matavfall, husdyrgjødsel og slam. Dette er biologiske materialer som allerede er produsert, og tilfører dermed ikke ny CO2 inn i kretsløpet. Per juni 2016 er det registrert 929 gasskjøretøy i Norge (GAskilter), hvorav 702 busser som i økende grad går på biogass.


Roaf (Romerike Avfallsforedling IKS) er en av de som har satset på biogass, hvor nesten alle biler går på biogass laget av matavfallet romerikerne kildesorterer.

Ser vi mot Vestfold og Grenland, er det nå mer enn 200 kjøretøy som kjører på biogass fra Den Magiske Fabrikken. Den Magiske fabrikken er også kjent for tett samarbeid med Tine og deres satsing på #Kukraft. Kukraft er biogass laget av kumøkk, og er med på å redusere utslippet fra meierivirksomheten med 800 tonn CO2 årlig.

Biogass

Behandling: 651.000 tonn avfall ble behandlet ved biogass- og komposteringsanlegg i 2017. 366.000 tonn, gikk til biogassproduksjon og 285.000 tonn til industriell kompostering.

Antall anlegg: I Norge finnes 39 registrerte biogassanlegg hvorav 14 som produserer biogass til transport, og 80 kompostanlegg inkludert gårdbaserte anlegg og anlegg som kun behandler hage og parkavfall.

Se oversikten på Avfall Norges kart over behandlingsanlegg (link)

Produksjon biogass: I 2019 estimeres det en produksjon av biogass på 825 GWh biogass, tilsvarende ca 80 millioner liter diesel.

Produksjon biogjødsel og kompost: Det aller meste bioavfallet som går inn i biogassanleggene nyttigjøres både til produksjon av biogass samt til biogjødsel som erstatter fossil kunstgjødsel. Kapasiteten i norske biogassanlegg er ca 600.000 tonn flytende biogjødsel.

CO2 - CCU: Ubehandlet biogass inneholder i hovedsak ca 60% metan og 40% CO2. Ved samtlige 14 anlegg som produserer ren metan til drivstoff i Norge, skilles CO2 ut i egen strøm. Når denne grønne CO2'en utnyttes, får vi det som heter CCU "Carbon Capture and Usage / utilization" eller CCUP "Carbon Capture and Usage Products". Når dette gjøres kan biogassen i henhold til EUs fornybardirektiv (EU RED) tilskrives dobbel klimanytte ved at biologisk CO2 fanges og brukes i nye produkter, som erstatter CO2 som biprodukt fra fossil energiproduksjon.


Kontakt oss

Jens Måge

Fagrådgiver
Avfall Norge
Ansvar: Bioavfall, tekstiler, biologisk behandling
Telefon:  92292262

Relaterte artikler

Se flere nyheter