Lukk søk

Fremtidige ressurser fra flyveaske

Avfall Norge arrangerte en workshop om å utnytte ressurser i flyveaske hos Miljødirektoratet 15. februar. Forekomsten av enkelte metaller kan være høyere i flyveaske enn i malmer.
Av: Roy Ulvang | Publisert: 26. februar 2018 | Fagområde: Gjenvinning og ombruk, Energigjenvinning

Over 40 representanter fra askeprodusenter, askebehandlere, FoU og teknologileverandører diskuterte barrierer og løsninger for flyveaske fra avfallsforbrenning i et sirkulært perspektiv.

Hva er flyveaske?

Det er to kategorier med aske som gjenstår etter avfallsforbrenning: bunnaske og flyveaske. Flyveaske fanges opp i filter fra røykgassen, mens bunnaske er ubrente materialer som faller til bunns i ovnen.

Et problem - og en ressurs

Flyveaske er endestasjonen for tungmetaller og andre miljøgifter i avfallets behandlingskjede, det vil si i avfall som ikke kan gjenbrukes eller materialgjenvinnes og som renses ut av kretsløpet med energigjenvinning. 

Flyveaske er i utgangspunktet et farlig avfall som krever sikker lagring (deponering). Derimot og med riktig teknologi kan mer og mindre verdifulle råvarer som finnes i flyveasken gjenvinnes og resirkuleres, og mengden som må deponeres kan reduseres. 

Forekomsten av enkelte metaller kan være høyere i flyveaske enn i malmer, og det antas at for eksempel sink til en verdi av 80 millioner kroner deponeres med flyveasken fra norske forbrenningsanlegg i dag. 

Workshopen presenterte metoder for utvinning av metaller og salter fra flyveasken, i tillegg til at deltakerne diskuterte de viktigste barrierene og mulighetene for å fremme gjenvinningen av de mest verdifulle råvarene.

Flere utfordringer

En av utfordringene med flyveaske er at sammensetningen varierer med innholdet i restavfallet. I tillegg varierer sammensetningen med hvilken forbrennings- og renseteknologi som er brukt i avfallsbehandlingen. 

Det forventes at restavfallet endrer karakter når Europa jobber mot EUs materialgjenvinningsmål. Det trengs derfor kunnskap om hvilken betydning dette vil få for flyveasken i fremtiden, når det skal investeres i ny teknologi for gjenvinning av denne.

Det er i tillegg med flyveaske som med annen gjenvinning, det må være et marked som etterspør den gjenvunne råvaren. Så lenge jomfruelige råvarer er rimeligere enn resirkulerte vil dette være en utfordring, og workshopen pekte på at det kan være behov for virkemidler som stimulerer utover rent kommersielle hensyn i en overgangsfase.

En annen utfordring er knyttet til manglende regelverk fra utgangspunktet å være et farlig avfall til en råvare for industrien.