Lukk søk

Etterlyser alternativer til CO2-avgift

Klimameldingen tar bare unntaksvis høyde for effekten av å erstatte jomfruelige ressurser med resirkulerte, sa fagsjef Henrik Lystad i høringen hos Energi- og miljøkomiteen.
Av: Sara Wilsgaard | Publisert: 13. februar 2018

Resirkulerte råvarer kan redusere klimagassutslipp

Regjeringens forslag om samarbeid med EU innenfor ikke-kvotepliktig sektor sammenfaller med hvordan avfallsressurser i dag omsettes i et regionalt, europeisk eller globalt marked.

Men klimameldingen tar bare unntaksvis høyde for effekten av å erstatte jomfruelige ressurser med resirkulerte. Eksempler på nytteeffekter som går under radaren er ved materialgjenvinning av metall, plast og tekstiler men også tilrettelegging for reparasjoner og ombruk. En studie fra Club of Rome viser at slike tiltak kan gi 7% reduserte klimagassutslipp i Norge, 40 000 nye arbeidsplasser og forbedret handelsbalanse.

Virkemidlene må ta hensyn til konkurransekraften for norsk industri som utnytter avfallsressurser i sin produksjon og ikke ensidig ut fra klimagassutslipp i Norge isolert sett.

Norsk biogass bør prioriteres

I en verden der presset på naturressursene øker, er det avgjørende for miljøet og klimaet at ressurser brukes og gjenbrukes mer effektivt. Ettersom effektiv ressursbruk også er god økonomi, vil en aktiv politikk for sirkulær økonomi også kunne styrke næringslivets grønne konkurransekraft.

Svakheten med meldingens ensidig fokus på prising av klimautslippet er at ressurs- og andre miljødimensjoner blir nedprioritert.

Et eksempel på dette er utsortering av matavfall og produksjon av biogass og biogjødsel eller kompost. Her tar tiltakskostnadene ikke hensyn til effekten av fosforgjenvinning, jordforbedringseffekter og potensialet for torverstatning. Omsetningsstatistikk viser at store deler av biodrivstoffet som ble solgt på markedet i Norge i 2017 var avgiftsfri palmeoljebasert biodiesel med tvilsom klimaeffekt. Dette skjer samtidig som norskprodusert biogass med dokumentert 90 % klimagassreduserende effekt taper i bussanbud som ensidig fokuserer på pris.

I tillegg til utsorteringskravet for matavfall fra husholdninger og næring bør Stortinget derfor blant annet be regjeringen om å:

  • Likestille biogass med EL og HY i et drivstoffhierarki.
  • Inkludere biogass i den varslede handlingsplanen for fossilfrie bygge- og anleggsplasser
  • Utvide kompensasjonsordningen for kollektivtransport til å gjelde både buss og ferge.
  • Innføre tiltak innen jordbruk, grønt- og hagesektoren som øker etterspørselen etter kompost og biogjødsel.
  • Gjeninnføre målet om 30 % av husdyrgjødsla skal brukes som råvare til produksjon av biogass og gjødsel.

CO2-avgift på energigjenvinning er et klimatiltak

Meldingen varsler utredning av en eventuell CO2-avgift eller innføring av kvoteplikt på avfallsforbrenning. Det er solid dokumentasjon for at en CO2-avgift på energigjenvinning må anses som en fiskal avgift og ikke et klimatiltak. Over 80 % av avfallet som energigjenvinnes er konkurranseutsatt og prisen settes i et Nord-Europeisk marked.

Eventuelle merkostnader for energigjenvinning i Norge vil dermed i svært liten grad nå produsent eller forbruker. En CO2-avgift eller kvoteplikt vil derfor ha minimal styringseffekt på avfallet og svært liten effekt på klimagassutslipp fra avfallshåndteringen. Energigjenvinning av avfall som ikke kan materialgjenvinnes sikrer høy kvalitet på resirkulerte råvarer, produksjon av fjernvarme og reduserer behovet for kostbare nettinvesteringer.

Når vi kommer dit at vi i en sirkulær økonomi klarer å materialgjenvinne mer av avfallet kan kapasitet som frigjøres brukes til å ta imot avfall fra deponiavhengige land og klimagassutslipp innenfor EUs ikke-kvotepliktig sektor kan reduseres.

Opphavet til CO2-utslippet fra avfallsforbrenning er i all hovedsak plast. Norge har allerede et regulert produsentansvar for plastemballasje og Avfall Norge mener ansvaret for å begrense klimautslippene bør legges på aktørene som har mulighet til å gjøre noe med det.

Avfall Norge etterlyser alternative tiltak for å redusere klimagassutslipp fra norsk avfall og avfallshåndtering og foreslår at regjeringen bes ta dette med i utredningen. Blant virkemidler som bør utredes er:

  • Bilateralt samarbeid gjennom EØS-avtalen (slik meldingen legger opp til)
  • Produsentansvaret for plast (også innen plastprodukter)
  • Materialavgift (for å stimulere til økt bruk av resirkulerte råvarer)

Kontakt oss

Henrik Lystad

Fagdirektør
Avfall Norge
Ansvar: Faglig virksomhet i Avfall Norge
Telefon: 90919360