Klimaspesial

Hva har avfall med klima å gjøre og kan sirkulær økonomi være løsningen på klimakrisen? Hvordan har bransjen kuttet utslipp og hva jobber vi med nå? Og hva er status for klimatilpasninger i bransjen?

Av: Cecilie Lind | Publisert: 31. oktober 2021

Klimatoppmøtet COP26 er i gang i Glasgow. I følge Aftenposten risikerer gjestene å møtes av oversvømmelser etter ekstremvær og matavfall og rotter i gatene. Det vil i så fall være en besk påminnelse om både bakgrunnen for møtet og den samfunnskritiske rollen bransjen vår spiller, men som vi i Norge sjelden tenker på.

I den mer positive enden av skalaen har A-magasinet vært på rundreise i Norge for å finne starten på slutten på klimaendringene. De fant fire løsninger:

  • sirkulærøkonomi
  • elektrifisering
  • CCS
  • klimatilpasning

I "Klimaspesial" dykker vi ned hvert av temaene for å se på sammenhengen mellom vår tids største utfordring og gjenvinningsbransjens virksomhet.

Det er hevet over enhver tvil at menneskelig aktivitet forårsaker klimaendringer og gjør at ekstremværhendelser blir vanligere og mer alvorlige»

Kilde: Hoesung Lee, Leder i FNs klimapanel

Sirkulærkøkonomi, resirkulerte råvarer og klima

Ingen bærekraftig fremtid uten resirkulerte råvarer

Halvparten av klimagassutslippene i verden er knyttet til uttak av naturressurser. Presset på biologisk mangfold og vannressursene våre er enda sterkere knyttet uttak av naturressurser. Derfor finnes det ingen bærekraftig fremtid uten resirkulerte råvarer. slik vi sier i vårt næringspolitiske program.

Reduce, reuse, recycle

Sintef har beregnet at vi kan spare mellom 6 og 10 millioner tonn CO2 gjennom utvalgte strategier for sirkulær økonomi. Til sammenligning er hele Norges utslipp på 54 millioner tonn, så det er åpenbart at sirkulærøkonomien kan utgjør et betydelig bidrag til reduserte klimagassutslipp.

ISWA beregnet at utfasing av åpen avfallsforbrenning, metanfangst og reduserte mengder organisk avfall på deponier har potensiale til å redusere de globale klimagassutslippene med 5-10%. Dette kan du lese mer om i ISWA sin deklarasjon om klimaendringer og gjenvinningsektoren. Sammenhengen er også utdypet i denne artikkelen av David C Wilson, Visiting Professor in Waste and Resource Management at Imperial College London.

Egne utslippskutt - hvordan bidrar bransjen?

3,8% av norske klimagassutslipp kom fra avfall i 2019. I 2013 var det tilsvarende tallet 4,3%. De samlede utslippene er altså redusert på tross av en vedvarende vekst i avfallsmengdene. Det viser at å løfte avfall oppover i avfallshierarkiet er god klimapolitikk. Det største utslippskuttet er knyttet til redusert deponering av organisk nedbrytbart avfall og siden 1990 er utslippene fra deponiene i Norge mer enn halvert.

Biogass

Produksjon og bruk av biogass kutter utslipp sammenlignet med alternative behandling av organisk avfall og ved at biogassen erstatter fossile drivstoff hos brukerne av gassen. Brukerne av biogass er både vår egen bransje, tungtransporten, skipsfart, industri og næringer med oppvarmingsbehov. som f.eks. veksthus. Biogass kan også brukes til å produseres hydrogen.

Ved en biogasssproduksjon på 2,5 TWh er det beregnet en CO2-besparelse på 285 000 tonn CO2-ekvivalenter. Biogassbransjen har samlet seg om en ambisjon om øke produksjon og bruk av biogass til 10 TWh i 2030, så potensialet for reduserte klimagassutslipp er betydelig.

Elektrifisering av egen drift

Gjenvinningsbransjen har jobbet med elektrifisering i mange år og det er både elektriske renovasjonsbiler, anleggsmaskiner og trucker i drift hos mange av Avfall Norges medlemmer. I tillegg til å kutte utslipp gir elektriske kjøretøy og maskiner mindre støy, vibrasjoner, lokale utslipp og vedlikeholdskostnader.

Utvalgte prosjekter for fossilfri avfallshåndtering

På Avfallsforsk sitt webinar om fossilfri avfallshåndtering la 5 ulike virksomheter frem eksempler på hvordan de kutter utslipp fra egen drift. Du finner en oversikt over innleggene her.

Karbonfangst, lagring og bruk

Utslipp fra avfallsforbrenning er blandt de største punktutslippene i ikke-kvotepliktig sektor i Norge. Ved å forbrenne biologisk materiale og fange og lagre CO2’en, oppnås det såkalte negative utslipp siden man tar karbonet ut av kretsløpet.

I Klimakur 2030 er det beregnet at utslippene kan reduseres med 0,8 mill tonn/år ved å realisere karbonfangst og lagring ved avfallforbrenningsanleggene i Oslo, Bergen og Trondheim.

Karbonfangst og lagring er viktig for å redusere klimagassutslippene, men karbon og CO2 er også en byggestein og en vare i ulike kretsløp og verdikjeder. Dermed er det også en del aktører som ønsker å ikke bare fange for å lagre, men fange for å bruke, såkalt CCU.

I denne artikkelen fra Sintef kan du lese mer om hvordan vi kan bruke klimaverstingen CO2 til noe smart.

Utvalgte CCSU-prosjekter i bransjen

  1. Fortum Oslo Varme skal fange CO2 fra avfallsforbrenning og lagre i Northern Lights i Nordsjøen
  2. Bergen Carbon Solutions fanger CO fra avfallsforbrenning og lager nanofibre som har en rekke industrielle aplikkasjoner.
  3. Carbon Centric leverer nøkkelferdige karbonfangstanlegg for små og mellomstore forbrenningsanlegg inkludert salg av bærekraftig CO₂.
  4. Lindum har fanget CO2 fra biogassproduksjonen og brukt den til å dyrke tomater i pilotveksthuset på Den Magiske Fabrikken
  5. Veas vil fange CO2 fra biogassproduksjon og bruke den som kullsyre i ølproduksjon.

Elektrifisering

Batterirevolusjonen

Både EU og Norge har pekt på verdikjeden for batterier som avgjørende for å lykkes med elektrifiseringen av samfunnet. En mer sirkulær verdikjede for batterier vil gi økt verdiskaping, bedre forsyningssikkerhet, redusert deponering av farlig avfall og økt ressurseffektivitet.

EU er i gang med å med å utarbeide en ny batteriforordning som skal være en mal for nye forordninger fremover. I forslaget til forordning er det stilt krav om innblanding av resirkulerte råvarer ved ny batteriproduksjon.

Det er flere spennende initiativer på gang i Norge og Norden innenfor hele verdikjeden fra råvare- og komponenter til battericelleproduksjon og resirkulering. Se under for en oversikt over noen av dem.

Et knippe prosjekter i batteriverdikjeden

  1. Hydrovolt skal resirkulere brukte bilbatterier på Øra i Fredrikstad. Hydrovolt er et felles selskap mellom industriselskapet Hydro og batteriprodusenten Northvolt og skal driftes av Batteriretur
  2. Stena Recycling investerer i nytt resirkuleringsanlegg for bilbatterier i Halmstad i Sverige.
  3. Fortum har to anlegg for resirkulering av batterier i Finland, ett hvor batteriene går gjennom en mekanisk prosess og sorteres ulike fraksjoner og ett under bygging der man skal utvinne metaller fra "black mass" ved bruk av hydrometallurgi. Fortum har også et anlegg for utnyttelse av restenergi i batterier som ikke lenger kan brukes til sitt opprinnelige formål.

Klimatilpasning

Selv om de menneskeskapte utslippene skulle bli betydelig redusert de nærmeste tiårene, tar det tid før oppvarmingen snur. Derfor ett et av miljømålene vi har i Norge at "samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene"

Klimatilpasning innebærer å forstå konsekvensene av at klimaet endrer seg og iverksette tiltak for å på den ene siden å hindre eller redusere skade, og på den andre siden utnytte mulighetene som endringene kan innebære.

Miljødirektoratet sin side om klimatilpasning kan du:

  • Få mer kunnskap om klimautfordringene
  • Lese om klimatilpasning i ulike sektorer
  • Se hvordan du kan få tilskudd til klimatilpasning i kommuner

Skift - næringslivets klimaledere har utarbeidet åtte strakstiltak for klimatilpasning i næringslivet:

  1. Kartlegg fysisk klimarisiko for bedriften
  2. Lær av andre
  3. Øk kompetansen i egen virksomhet
  4. Definer akseptabelt skadenivå
  5. Bruk arbeid med klimatilpasning som en forretningsmulighet
  6. Ikke vent på krav om rapportering – begynn med å rapportere nå
  7. Del data og kunnskap
  8. Samarbeid med – og still krav til - myndighetene

Klimarisiko i gjenvinningsbransjen

For gjenvinningsbransjen innebærer klimatilpasning også å ta høyde for endringene i avfallsmengdene som følge av klimaendringene.

Avfall fra flommen i Tyskland i sommer eksporteres nå til Danmark for energigjenvinning, flere måneder etter flommen. Nasjonal avfallsplan har ikke noe kapittel om beredskapsløsninger og det finnes ikke noe annet planverk som ivaretar dette på nasjonalt nivå etter hva Avfall Norge har bragt på det rene. Dermed er det foreløpig opp til aktørene å ta ansvar for beredskapskapasiteten, men Miljødirektoratet har i møte uttalt at de vurderer om dette kan løses gjennom tillatelsene for anleggene.

Ekstremvær kan selvfølgelig også ramme gjenvinningsbedrifter, hvilke medfører risiko for både liv og helse, brann, forurensning og avfall på avveie. Vi anbefaler derfor alle våre medlemmer å:

  • gjennomføre risikovurderinger av ekstremvær på egne anlegg (flom, storm, tørke og lynnedslag)
  • sikre bygninger, utstyr og lager
  • utarbeide beredskapsplaner
  • øve på beredskapssituasjoner
  • gå nøye gjennom forsikringsdekninger
  • gå i dialog med kommunen og Statsforvalteren/Miljødirektoratet om vilkår i både byggetillatelser og utslippstillatelser

I den forbindelse minner vi også om søksmålet mot Glasopor etter flommen i 2018.

Kontakt oss

Cecilie Lind

Administrerende direktør
Avfall Norge
Ansvar: Administrerende direktør
Telefon:  90110116