Lukk søk

Norge når neppe EU-kravet om resirkulering

Statistisk sentralbyrå (SSB) har publisert statistikken over husholdningsavfall for 2017.
Av: Mona Sæther | Publisert: 9. august 2018 | Fagområde: Sirkulærøkonomi

425 kilo avfall per innbygger

Nye tall fra SSB viser at nordmenn kastet i gjennomsnitt 425 kilo husholdningsavfall per innbygger i 2017. Dette er en en nedgang med 1% fra det foregående år. SSB sitt eget avfallsregnskap for husholdningsavfallet gir indikasjoner på hvor mye hver og en av oss kaster i søppelet.

Tidligere år har vi sett at avfallsmengden har økt mer enn forbruket i husholdningen. Dette gapet har de senere årene blitt mindre og mindre. Tabellen nedenfor viser at forbruket og mengden avfall er nå på samme nivå.

- Dette er en positiv utvikling som viser at folk blir mer og mer opptatt av å kaste mindre, sier fagdirektør Henrik Lystad.

Når ikke kravet om 50% materialgjenvinning

Avfallsregnskapet viser også en svak økning i materialgjenvinningsgraden. Det innebærer at 39% av avfallet ble levert til kildesortering, 1 prosentpoeng mer enn i 2016. Til sammenligning var materialgjenvinningsgraden i årene 2007-2010 på hele 42%. Regnskapet viser dermed at Norge fortsatt er et stykke unna EU-kravet på 50 prosent.

- Her har vi alle et ansvar for å møte kravet om 50 prosent de neste årene, mener Lystad.

Mindre papir, mer plastemballasje

Mens innsamlede mengder papp og papir fortsetter nedgangen, trolig på grunn av redusert avispapirforbruk, går mengdene utsortert emballasje sammen med matavfall og farlig avfall opp. Mest tydelig er økningen i mengde plastemballasje, som har økt med 10% - fra 40 til 44 tusen tonn.

Skjerpede krav mot 2035

Kravene til materialgjenvinning vil bli ytterligere skjerpet fram mot 2035, som følge av nytt EU-direktiv. Utnyttelse av ressursene i avfallet gjennom materialgjenvinning står sentralt i EUs avfallsmålsetninger og i miljølovgivning. Som EØS-medlem er Norge bundet til disse kravene.

En lang rekke miljøanalyser viser at det er bedre for miljøet å materialgjenvinne avfall framfor å energigjenvinne det. Dette forutsetter en god kvalitet. Tallene fra SSB viser ikke noe om hvor stor andel av det som sorteres ut for materialgjenvinning faktisk blir resirkulert.

Det nylig vedtatte EU-direktivet vil kreve at materialgjenvinningsgrad måles etter hva som faktisk blir materialgjenvunnet.

- Når dette innføres vil materialgjenvinningsgraden gå ned som følge av at feilsortert avfall skal trekkes fra, sier Håkon Bratland, fagrådgiver i Avfall Norge. Samtidig vil forberedelse til gjenbruk inngå i beregningene. Det betyr at Norge også kan løse sine forpliktelser ved å satse mer på gjenbruk.

Hva skal til for å nå målet?

Det er stort potensial for å bli bedre på kildesortering, og det er mye som havner i restavfallsposen, som heller kan komme til nytte som materialer til ny produksjon. 

- Nordmenn må rett og slett bli flinkere til å sortere mer, sier Lystad.

Kontakt oss

Henrik Lystad

Fagdirektør
Avfall Norge
Ansvar: Faglig virksomhet i Avfall Norge
Telefon: 90919360