Nudging bidrar til å redusere sneipforsøplingen

Det viser en ny rapport utført av Mindshift som konkluderer at ved hjelp av atferdspsykologi tar flere i bruk avfallsbeholdere når de skal kaste sigaretten etter bruk.

Av: Avfall Norge | Publisert: 10. desember 2021


Et stort forsøplingsproblem

Undersøkelser viser at 80% av røykere kaster sigarettsneiper på bakken, til tross for at det finnes fungerende avfallsbeholdere i nærheten. Tidligere kartlegginger indikerer at over 60% av gateforsøplingen er sigarettsneiper og snus.

Det er ulike grunner til at folk forsøpler. Forsøpling er et godt eksempel på hvordan folk ofte er inkonsekvente i hva vi sier vi skal gjøre og hva vi faktisk gjør – kalt intensjons-atferdsgapet. De fleste har en intensjon om å ikke forsøple, men gjør det likevel, skriver rapporten. Mindshift ville finne svar på hva årsakene til forsøpling av sigarettsneiper kan være.

Gjennomførte nudging eksperimenter

Mindshift gjennomførte i sitt prosjekt en serie eksperimenter innen sigarettsneipforsøpling på Grønland i Oslo. Ulike tiltak ble introdusert for å fange oppmerksomheten til røykerne og for å “dytte” dem til riktig handling, også kalt “nudging”. Noen av eksperimentene var blant annet gulmalte fottrinn på bakken, en plakat med et bilde av en hånd som slukker en sigarett samt et klistremerke for å finne egnet beholder, en sigarettbin, hvor sigarettsneipen skal kastes.

En økning på 208%

Resultatene fra eksperimentene viste en økning på 208 % i bruk av søppelkassen. Dette viser et stort potensial for å redusere forsøplingen. Estimert tilsvarer dette en reduksjon på 1,23 millioner sigarettsneiper i året dersom tiltakene hadde vært gjennomført i hele byen, skriver rapporten. Tallet baserer seg på beregninger fra Sneipfritt, som indikerer at 2,4 millioner sigarettsneiper havner på bakken hvert år i Oslo.

Les hele rapporten til Mindshift her

.

Om forsøplingsatferd

Forsøplingsatferd, som annen menneskelig atferd, er sammensatt og kompleks, og påvirkes av mange faktorer:

  • Vaner: De fleste av våre daglige handlinger og beslutninger er automatiske, bevisstløse og basert på våre vaner. Dette gjelder spesielt for repeterende handlinger, for eksempel røyking.
  • «Minste motstands vei»: Mennesker har en tendens til å gjøre det som er lettest. Vi går den korteste veien i stedet for å følge veien og kaster rumpa i bakken i stedet for å lete etter en søppelbøtte. Derfor er avstanden til nærmeste søppelkasse en viktig faktor for forsøplingsatferd.
  • Kunnskap og bevissthet: Kunnskapen og bevisstheten om de negative konsekvensene av forsøpling påvirker atferd. Dette gjelder spesielt i kombinasjon med personlige holdninger og tro.
  • Holdninger og overbevisninger: Holdningen til eget ansvar for reduksjon av forsøpling, og troen på at dine egne personlige handlinger har innvirkning på omgivelsene påvirker din atferd.

Kilde: Mindshift


Relaterte artikler

Se flere nyheter