Nye virkemidler fra EU i 2024
I løpet av 2024 skal EU-kommisjonen vurdere innføring av virkemidler for å fremme ombruk, herunder kvantitative mål. Vurderingen skal bl.a. bygge på data om ombruk, som skal rapporteres av landene. Rammedirektivet krever også at landene skal overvåke og vurdere gjennomføringen av nasjonale virkemidler for ombruk, ved å måle ombruksaktiviteten.
Hensikten med rettsakten om metodologi og format for rapportering av ombruk som nå gjøres gjeldene også i Norge er å sikre enhetlig måling og rapportering av ombruk og tilstrekkelig tallgrunnlag for Kommisjonens videre arbeid.
Rettsakten innebærer at EU/EØS-landene skal måle ombruk ved å gjennomføre både en kvalitativ og en kvantitativ overvåkning.
Den kvalitative metoden innebærer å beskrive nasjonale virkemidler for å fremme ombruk og vurdere effekten av virkemidlene. Dette skal gjøres hvert år.
Den kvantitative metoden går ut på å måle ombruksaktiviteten i samfunnet basert på en undersøkelse av husholdninger eller av ombruksaktører. Her åpner rettsakten for flere ulike metoder, bl.a. spørreundersøkelser, fysiske målinger av vekt og dagbøker fra enkeltpersoner. Dette skal kun gjøres hvert tredje år.
EE-produkter, tekstiler, byggematerialer og møbler først ut
Ombruksaktiviteten skal måles for ulike typer produkter, minimum for tekstiler, elektriske og elektroniske produkter, møbler og byggematerialer/produkter, og skal angis som tonn per år.
Rapporteringen for 2021 må på plass innen 2023
Rettsakten ble vedtatt av EU-kommisjonen 18. desember 2020 og publisert 12. januar 2021. Nå er under vurdering av EØS/EFTA-statene, men alt peker om at den gjøres gjeldene også her.
Rettsakten er en oppfølging av endringer i rammedirektivet om avfall. Bestemmelsene gjelder fra og med 2021, og dette blir det første året hvor nasjonale data om ombruk skal sammenstilles i tråd med rettsakten. Selve rapporteringen skal gjøres innen 18 måneder etter utløpet av rapporteringsåret, altså før sommeren 2023.
If you can't measure it, you can't improve it.Lord Kelvin
"Nyttig, men krevende"
Norske myndigheter skriver følgende i sin vurdering av de nye rapporteringskravene:
"Ombruk av produkter bidrar til avfallsforebygging og støtter opp om en sirkulær økonomi. EU-rapporteringen som kreves vil gi et bedre nasjonalt datagrunnlag for avfallsforebygging i Norge.
Det anses som positivt at det innføres en ordning for å måle ombruksaktiviteten i samfunnet. I tillegg vil rapporteringen til EU kunne gi Kommisjonen et nødvendig grunnlag for å vurdere virkemidler for økt ombruk, slik at disse blir basert på realistiske forhold.
Samtidig er det viktig at innsatsen som legges ned for å framskaffe data for ombruk ikke blir uforholdsmessig omfattende. Kvantitative undersøkelser av ombruk har ikke vært utført i slikt omfang tidligere, og det må forventes noe ekstra innsats i forbindelse med den første rapporteringen på dette.
Det er imidlertid positivt at rettsakten gir valgmuligheter med hensyn til metoder, noe som gjør det mulig å tilpasse både kostnader og arbeidsinnsats. Klima- og miljødepartementet vurderer at det er hensiktsmessig å legge opp til en relativt enkel metode for datainnsamling i første omgang og heller utvide omfanget av undersøkelsene etter noe tids erfaring med hvordan dette fungerer og hvilke resultater som oppnås."