Sirkulær strategien -en oversikt over hva regjeringen vil

Vi har hurtiglest og klippet ut de viktigste punktene som berører bransjen. Fredag kl 9 går vi vi dybden på morgenkaffe hos Avfall Norge.

Av: Cecilie Lind | Publisert: 16. juni 2021

Med den nasjonale strategien for sirkulær økonomi legg regjeringa grunnlaget for at vi styrkjer rolla avfallssektoren har som den som tek i vare materialressursar, og er leverandør av sekundære råmateriale til sirkulære krinsløp

Kilde: "Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi"

Visjon

Eit samfunn der ressursar blir brukte og brukte om att på effektivt vis i giftfrie krinsløp der dei erstattar uttak av, og produksjon med, nye ressursar.

Overgripande mål

  • Å omstille til meir sirkulær økonomi skal bidra til å nå vedtekne klima- og
    miljømål og FNs berekraftsmål og samtidig bidra til verdiskaping, langsiktig
    konkurranseevne og sosial rettferd i omstillinga.
  • Omstillinga skal bidra til å redusere tap av naturressursar og hindre at
    naturressursgrunnlaget blir ringare, og doble bruken av sekundære råmateriale
    i løpet av dei neste ti åra.

REGJERINGA VIL

  • arbeide for at regelverket til EU for økodesign blir utvida til fleire type produkt
  • arbeide for at produkt blir designa med formål om energieffektivitet,
    haldbarheit og moglegheit for reparasjon, oppgradering, ombruk og
    attvinning av produkta
  • arbeide for at det blir stilt krav til berekraft i heile verdikjedene til produkt
  • gradvis innføre verkemiddel som skal sikre 65 prosent førebuing til ombruk og
    materialattvinning av avfall
    i 2035 frå hushald og tilsvarande avfall frå næringslivet
  • allereie no innføre krav til kjeldesortering av matavfall og utsortering av plastavfall
    frå hushald og næringsliv
  • vurdere ytterlegare verkemiddel for å auke materialattvinninga av avfall frå bygg og anleggssektoren, mellom anna gips
  • vurdere verkemiddel for effektiv handtering av overskottsmassar som ikkje er
    forureina, basert på rapporten frå den tverrsektorielle direktoratsgruppa
  • bidra i EUs arbeid med revisjon av grensekryssforordninga med mål om at
    regelverket og handhevinga av det bør bli enklare og meir effektive
  • arbeide for at EUs avfallsregelverk byggjer opp under digitalisering og
    teknologiutvikling
    , mellom anna at regelverket ikkje ekskluderer teknologiar som
    gir gode resultat
  • styrkje arbeidet mot ulovleg eksport av EE-avfall i tråd med stortingsmeldinga
    om miljøkriminalitet frå regjeringa
  • prioritere arbeid for å styrkje kontroll med grensekryssande transport av
    avfall
    under Baselkonvensjonen og andre relevante internasjonale forum
  • auke materialattvinninga av emballasje stegvis til at 65 prosent av all
    emballasje skal vinnast att som materiale i 2025
    , og dette skal aukast
    ytterlegare til 70 prosent i 2035
  • styrkje og målrette produsentansvaret for emballasje
  • i revidering av emballasjedirektivet arbeide for EØS-krav som fremjar design
    for sirkulær økonomi og minimerer forsøpling, særleg for plastemballasje
  • arbeide for tiltak på EU-nivå som styrkjer marknaden for sekundære råvarer,
    særleg for plastemballasje
  • arbeide for eit regelverk som gir insentiv for utvikling av teknologiar og
    sorteringsløysingar
  • innføre separat innsamling av tekstilar
  • støtte opp om EUs arbeid med ein tekstilstrategi, med merksemda retta mot
    tekstilar utan helse- og miljøskadelege stoff, tiltak mot mikroplast, nye krav
    til innsamlingsløysingar som tek omsyn til nye teknologiske løysingar
    , og
    samarbeid mellom aktørar i verdikjeda
  • arbeide for at det blir stilt krav til berekraft og design for sirkulær økonomi i
    verdikjeder for produkt der plast
    inngår
  • utvikle vidare det samla statistikk- og analysegrunnlaget for materialattvinning
    av plast
    i lys av endringane i rammevilkåra for plastavfall i Europa
  • arbeide for at FNs miljøforsamling i 2022 fattar vedtak om forhandlingsmandat for ein internasjonal rettsleg bindande avtale mot plastforureining
  • følgje arbeidet med revideringa av EUs byggjevareforordning med auka
    tilrettelegging for ombruk og materialattvinning av byggjevarer
    i fokus
  • styrkje kunnskaps- og formidlingsarbeidet om førebygging av matsvinn,
    særleg overfor forbrukarane
  • styrkje Miljømerking Norge og Svanemerket som verktøy for sirkulær
    økonomi
  • utarbeide ein handlingsplan for å auke delen klima- og miljøvennlege offentlege innkjøp og grøn innovasjon
  • støtte opp om offentleg-privat samarbeid om anskaffingar av innovative
    løysingar
    som er tilpassa sirkulær økonomi
    stimulere til utvikling av og til å ta i bruk ny teknologi for å sortere og reinse avfall og materiale for å oppnå giftfrie sirkulære krinsløp
  • stimulere til auka førebygging og materialattvinning av farleg avfall
  • arbeide for at nytt EU-regelverk for batteri skal fremje sirkulær produksjon
    av batteri i Europa med høg miljøstandard og grad av materialattvinning, lågt
    klimafotavtrykk og utfasing av helse- og miljøfarlege kjemikaliar
  • vurdere om produsentansvaret og retursystemet for batteri kan
    vidareutviklast for å auke verdiskapingspotensialet
    for denne næringa
  • støtte prosjekt for å kartleggje og dokumentere biobaserte restråstoff,
    plast, utrangert utstyr m.m. og ulike løysingar for ein digital marknadsplass
    i bionæringane
  • greie ut verkemiddel for å auke attvinninga av fosfor, irekna eit
    omsetjingskrav for attvunne fosfor
    med sikte på redusert forureining
  • fastsetje grenseverdiar for organiske miljøgifter og vurdere behov for
    grenseverdiar for andre uønskte stoff med tanke på gjenteken bruk av
    gjødselvarer og bevaring av matjord i eit langsiktig perspektiv
  • leggje til rette for auka omsetjing og bruk av biologisk restråstoff til torvfrie
    jordprodukt og dyrkingsmedium
  • anerkjenne næringsklyngjer og tverrsektorielle samarbeid mellom industriar
    som eit godt verkemiddel for auka sirkularitet og betre utnytting av avfall og
    som samtidig tek i vare høge miljøstandardar
  • støtte opp om utvikling av auka kunnskap i industrien om materialstraumar
  • og utvikling av marknader for sekundære råvarer
  • medverke til at det blir enklare å bruke byggjevarer om att, mellom
    anna ved å utarbeide meir rettleiing og vurdere endringar i forskrift om
    dokumentasjon av byggjevarer
  • vurdere å auke kravet til å sortere ut byggavfall
  • vurdere verkemiddel for auka attvinning av gips
  • sikre at miljøgifter og andre farlege stoff i byggavfall og byggjemateriale blir tekne ut av krinsløpet
  • vurdere verkemiddel for effektiv handtering av ikkje-forureina overskottsmassar
  • redusere mengda byggavfall frå statlege byggjeprosjekt og stille krav til sortering av næringsavfall frå byggjeplassane
  • gå føre for ombruk av byggjemateriale
  • i samarbeid med KS sikre eit sterkare kunnskapsgrunnlag og utarbeide ei
    rettleiing for fylkeskommunar og kommunar
    i arbeidet deira med sirkulær
    økonomi
  • som del av ein større gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet sjå på
    korleis riktigare miljøprising og andre økonomiske verkemiddel kan bidra til
    betre ressursutnytting, auke sirkulære produksjons- og forbruksmønster og
    stimulere til verdiskaping og sysselsetjing basert på sirkulære løysingar
  • vurdere korleis økonomiske og andre relevante verkemiddel kan bidra
    til god ressursutnytting og sirkulære løysingar
    i norske produksjons- og
    forbruksmønster der det er relevant, til dømes i samband med arbeidet med
    statsbudsjettet og i arbeidet med implementeringa av nye regulatoriske krav
    frå EU