Lukk søk

Tett på plastsituasjonen på Bali

I bistandsprosjektet CLOCC (Clean Oceans Through Clean Communities) skal vi bistå lokale myndigheter med å få på plass fungerende avfallssystemer. I slutten av september dro Sigve Ånderå og Jens Måge fra Avfall Norge til Bali for å starte opp prosjektet. Her er deres refleksjoner.

Av: Øyvind Hansen | Publisert: 22. oktober 2019 | Fagområde: Internasjonalt samarbeid

Plast på avveie! I havet - og overalt ellers!

Vi har dessverre blitt vant til å se sjokkerende bilder av plastforsøpling over hele verden. Hval og sjøfugl dør av plast, plast forsøpler strender og mikroplast dukker opp til og med i vårt eget drikkevann.

Dumping i elver som fungerer som lokale "renovasjonssystem" og strender overfylt med plast er dessverre normalen mange steder i Asia. Likeså overfylte og ukontrollerte søppelfyllinger, hvor kuer, hunder og til og med mennesker lever på råttent matavfall. Tusenvis av barn og familier har sin daglige jobb i jakten på salgbare ressurser. De bor gjerne like ved og lever og jobber under svært helseskadelige og risikoutsatte forhold. I følge ISWA (International Solid Waste Association) bor 65 millioner mennesker i verden såpass nærme søppelfyllinger at livskvaliteten deres blir redusert. Flere tusen mennesker dør hvert år pga branner, forgiftning og ras.

I slutten av september hadde vi oppstart av bistandsprosjektet CLOCC (Clean Oceans Through Clean Communities) på Bali, Indonesia. I dette prosjektet skal vi bistå lokale myndigheter med å få på plass fungerende avfallssystemer. Dette haster. Mengdene ukontrollert avfall er større enn noen gang før.

60% av alt avfall dumpes ulovlig eller brennes åpent

Omfanget av ulovlig dumping og brenning av avfall med betydelige mengder plast er alarmerende høyt i Indonesia, inkludert på Bali. I den ferske kartleggingen av The Bali partnership, gjennomført av SystemIQ med midler fra det norske bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast, så anslås det at opp mot 60% av alt avfall på Bali blir ulovlig dumpet eller satt fyr på.

At det brennes mye plast er dessverre lett å observere. Flere ganger om dagen kunne vi se og kjenne plastrøyk sive gjennom lufta under vårt besøk. Dette blander seg med utslipp fra tusener av motorsykler uten avgassrensing, dieselbiler og busser med store utslipp av NOx og sot.

Plast, og spesielt den dårlige plasten som ikke gjenvinnes, er full av dioksiner og tilsetninger som gir giftige gasser når den brennes. I tillegg kommer de enorme mengdene plast som dumpes i naturen, i elver og kanaler som bringer det ut i havet.

Med kompetanse på avfallssystemer

CLOCC-prosjektet skal bidra til kapasitetsbygging i land med manglende avfallssystemer for å få en slutt på dumping av plast til elver og havområder. Vi skal bidra til å etablere fungerende avfallssystemer sammen med lokale myndigheter.

Hovedsamarbeidspartner for Avfall Norge er den internasjonale organisasjonen for Solid Waste ISWA. Sammen med dem har vi 50 års erfaring med avfallshåndtering med i bagasjen.

Systemkunnskap og erfaringer i valg av tekniske løsninger er sentralt. Det er mange eksempler på feilslåtte investeringer over hele verden. Det mangler ikke på de som mener de har funnet "the silver bullet" og som er flinke selge sin teknologi. Et viktig budskap vi formidler er at alle teknologier må settes inn i en lokal kontekst. Lokale verdikjeder og forretningsmodeller må på plass før valg av teknologi og løsninger.

Lokalsamfunnet må eie sin egen løsning. Bred politisk forankring for avfallsplaner og valg av løsninger er avgjørende og den kommer når underlaget er gjennomarbeidet. Moderne infrastruktur og behandlingsanlegg kan være kostbare investeringer, og mulighetene til å trå feil er mange.

Politiske målsettinger og reguleringer

Indonesia fikk i 2017 “Jakstranas”, et såkalt "presidential decrete" for husholdningsavfall. Et hovedmål i avfallspolitikken er 30% reduksjon av avfallsmengdene innen 2025. Dekretet inneholder også målsettinger på regionalt og lokalt nivå, såkalte “Jakstrada”. Lokale myndigheter har begynt å jobbe med målene, men svært mye gjenstår.

Indonesia og Bali har i tillegg til målsettingene også lovgiving for forsøpling og avfall, men hovedproblemet synes å være manglende implementering og håndheving av lovverket.

Det gjelder både avfallsinnsamling og restriksjoner på engangsplast. Ingen holdes ansvarlig. Når man går i butikken eller kjøper en gave stranden så blir man tilbudt en plastpose, selv om all bruk av engangsprodukter av plast ble forbudt på Bali 23. juni i år.

Kommunene har ansvar for avfallsinnsamling. Når det ikke skjer, så er det enten fordi de ikke har finansiering til å gjøre dette, det prioriteres ikke i kommunebudsjettet og de har ikke renovasjonsavgift. Eller så overlater de håndteringen til private aktører som gjør avtaler med den enkelte husstand som selv velger å bli med i en ordning.

I tillegg er det er enormt problem med manglende behandlingsanlegg og søppelfyllingene som i de fleste tilfeller er ukontrollerte og overfylte. Det hjelper ikke så mye å samle inn avfallet hvis de ikke har et sted å behandle det eller deponere det trygt.

Så mange som 90% av alle søppelfyllinger på Bali er ukontrollerte. Det vil si de har ingen kontroll på avrenning og metanutslipp. Branner forekommer hyppig, ofte påsatt for å redusere volumene. Problemet er enormt og det er stigende. Antakelig har vi bare sett starten på åpen brenning av søppel, på tross av de enorme problemene som følger av det.

Den nasjonale organisasjonen for Solid Waste i Indonesia, InSWA, peker på fem punkter som må på plass i Indonesia for å løse avfallsproblemet:

  • Reguleringer - håndheve lovverket
  • Styrke institusjonene
  • Finansiering - sikre tilstrekkelig finansiering til både investering og drift over tid
  • Sosiale forhold - transformere uformell sektor til formell, arbeidsforhold for de som jobber i sektoren må forbedres.
  • Investering i teknologi og anlegg


Håndtering av organisk avfall er en del av løsningen

Når alt avfall blandes ved kilden reduserer det verdien på materialene, og gjør det vanskeligere å sortere ut og resirkulere plasten. Kildesortering og god håndtering av organisk avfall er derfor en nøkkel for å løse problemet med avfall på avveie. I tillegg er det viktig å sette mer fokus på metanutslipp fra fyllinger.

Metanutslipp anslås å ha mye kraftigere oppvarmingseffekt enn tidligere antatt. Før snakket man om ca 20 ganger høyere klimaeffekt (GWP - Global Warming Potential) for metan, sammenlignet med CO2, i et 100-års perspektiv. Nå må vi endre vår oppfatning av dette i lys av klimakrisen og nødvendigheten av raske kutt. I FNs IPCC 2013 rapport Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change, så oppgis metan å ha en GWP på 86 i et 20-års perspektiv.

Organisk avfall må derfor vekk fra deponiene, samles inn separat og behandles til kompost eller biogass lokalt eller i sentrale anlegg. På den måten reduseres metanutslipp!

Fordelene er mange og viktige:

  • Reduserer mengden avfall som går til deponi (frigjøre kapasitet) - helt opp til 70% av avfallsmengdene fra husholdningene i utviklingsland er organisk.
  • Forutsetning for å kunne resirkulere andre materialer (plast, metaller, tekstiler mm)
  • Reduserer problemer med forurensning til luft og vann (avrenning miljøgifter, tungmetaller etc som forurenser grunnvann og overflatevann)
  • Sirkulær økonomi: Man gjør om avfallet fra problem til en verdi og resirkulerer avfallet til kompost, biogass (energi) og biogjødsel, som igjen går til å produsere ny mat.

Fasilitas Sampah, Temesi, Gianyar på Bali har de har lykkes med å bygge opp et et større kompostanlegg (20.000 tonn /år) finansiert gjennom CDM-mekanismen (midler fra internasjonale klimakvoter). Anlegget har vært sertifisert etter ISO 9001 siden 2018. Her er andelen husholdningsavfall som går til deponi fra kommunen redusert til bare 34%, mot normalt ca 90%. Nøkkelen er altså utsortering av alt grønt- og matavfall ved kilden.

Ambisiøse målsettinger

Bali står ovenfor en stor utfordring for å løse sine egne avfallsproblemer, med helt opp til 60% av alt avfall uten forsvarlig håndtering. Avfall Norge og CLOCC prosjektet vil i det videre arbeide med lokale myndigheter i Indonesia jobbe sammen med disse og ISWA med kompetanse om helhetlige avfallsplaner og implementering av disse. Vi vil ha fokus på økt innsamling, utsortering av organisk avfall ved kilden og økt gjenvinningsgrad for både organisk og ikke-organisk avfall. Avfallsplanene må involvere alle stakeholders, inkludert uformell sektor, og inneholde en plan for i langt større grad å håndheve nasjonale og lokale lover og regler.

Uformell sektor - utfordring og mulighet

Uformell sektor er avgjørende å inkludere i løsningene. Dette er såkalte “scavengers” eller "waste pickers" og er de som går etter de verdifulle avfallstypene. De opererer ute i gatene og på søppeldyngene. Fordelene for de som jobber på dyngene er at søppelet kommer til dem og de slipper å gå til søppelet. Ulempene er at andre allerede har sortert ut avfallet med høyest verdi, og at de lever og arbeider under svært farlige og usunne arbeidsforhold.

Det anslås at det er over 3 millioner waste pickers I hele Indonesia.

I den organiserte delen av bransjen ser man på uformell sektor som en utfordring siden de operer en ikke-registrert forretning og betaler ikke skatt.

Samtidig synes de fleste å være enige om at uformell sektor er en del av løsningen. De er en ressurs som må inkluderes i det formelle systemet, hvor de også gis grunnleggende rettigheter i form av helse, miljø og sikkerhet.

Kontakt oss

Sigve Ånderå

Prosjektleder | Project manager CLOCC
Avfall Norge
Telefon:  40408694

Jens Måge

Fagrådgiver
Avfall Norge
Ansvar: Biologisk behandling, REdu, Avfallsforsk, ANIN internasjonale nettverk
Telefon:  92292262