Lukk søk

Vi trenger en nasjonal løsning for flyveaske innen 2024

Utvikling av nye teknologier vil redusere mengden farlig flyveaske i fremtiden, men utviklingen har ikke kommet langt nok, derfor er det fortsatt behov for nytt deponi.

Av: Sara Wilsgaard | Publisert: 14. mars 2019 | Fagområde: Farlig avfall

Saken er oppdatert 3. april 2019

Teknologien er i utvikling

Det er fortsatt uavklart hvordan man skal løse situasjonen for lagring av flyveaske når deponiet på Langøya er fullt i løpet av få år. Det pågår derfor mye arbeid for å finne gode løsninger for fremtiden, slik at vi kan ta vare på ressursene og materialgjenvinne avfallet.

Likevel trenger avfalls- og gjenvinningsbransjen fortsatt en forutsigbar løsning også ut over 2024.

- Det er en rivende utvikling i ny teknologi for å kunne materialgjenvinne farlig avfall og flyveaske, men vi må ha tilstrekkelig kapasitet for å sluttbehandle og lagre dette avfallet frem til ny teknologi kan tas i bruk for fullt, sier administrerende direktør Nancy Strand.

1,7 millioner tonn restavfall til forbrenning

Årlig produseres det ca 2,4 millioner tonn restavfall i Norge, ca 1,7 millioner av dette behandles med energigjenvinning i Norge, resten behandles i utlandet (ca 40% i Sverige).

Fra hvert tonn restavfall som energigjenvinnes blir 30-40 kg igjen som flyveaske, det tilsvarer ca 50 000 tonn flyveaske fra norske avfallsforbrenningsanlegg hvert år.

I dag har finnes det totalt 18 energigjenvinningsanlegg i Norge. Ca 30 000 tonn flyveaske oppstår på Øst- og Sørlandet, 18 000 tonn i Vest- og Midt-Norge. Ca 20% av flyveaske sendes i dag til Mo i Rana, mens resten sendes til Langøya i Oslofjorden.

En leveringsstopp for flyveaske kan fort føre til stopp av energigjenvinningsanleggene og gi problemer bakover til avfallsbesitter og samfunnet forøvrig.

- Samfunnet er avhengig av trygge og sikre behandlingsløsninger for det avfallet som oppstår etter forbrenning av restavfall, sier Nancy Strand.


Kapasiteten på Langøya er snart sprengt

Regjeringen har i Granavolden-plattformen derfor forpliktet seg til å «sikre tilstrekkelig behandlingskapasitet for farlig avfall i tråd med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser.» I løpet av sommeren 2024 er det forventet at Langøya ikke har mer kapasitet til å lagre flyveasken som genereres fra Norske forbrenningsanlegg, derfor er Norge avhengig av å få på plass et nytt deponi i løpet av få år.

Miljødirektoratet har vurdert fjellhallene i Brevik og fjellhallen i Raudsand i Nesset kommune som alternativer til Langøya. Miljødirektoratet skriver at Dalen gruver i Brevik fremstår som det beste alternativet, på grunn av at de har det største volumet og sentral beliggenhet.

Senere la Klima- og miljødepartementet frem en Konsekvensutredningen av et mulig deponi i Brevik ut på offentlig høring høsten 2018. Regjeringen har fortsatt ikke tatt noen beslutning på etableringen av et nytt deponi, men det er ventet at det skal komme en avklaring i løpet av 2019.

Avfall Norge tar ikke stilling til lokaliseringsspørsmålet, men påpeker behovet for sluttbehandlingsløsning for flyveaske og annet farlig avfall.

Finnes det alternativ behandling av flyveaske?

Det antas at ny forskning og teknologi vil være i stand til å redusere mengden flyveaske fra avfall i fremtiden, som følge av materialgjenvinning og sanering. Denne utviklingen går imidlertid ikke raskt nok til å erstatte behovet for behandling med deponering. Det vil fortsatt ta inntil 15 år før de første teknologiene kan tas i bruk for fullt, og da først som en løsning for kun deler av flyveasken. Dette betyr at selv når de nye teknologiene er på plass, vil vi med stor sannsynlighet være avhengig av å deponere noe av avfallet.

- Vi ser at det er en rivende teknologisk utvikling i gang som vi følger med stor interesse. Derfor er det viktig at også myndighetene støtter opp under dette slik at vi kan få fremgang i å ta dette i bruk, sier Nancy Strand.

Eksport av flyveaske til andre land, som for eksempel backfilling i tyske saltgruver, er juridisk usikkert og kan hindres av EU-forordningen om grensekryssende avfall, som Norge er underlagt.

- Alternativet til sluttbehandling av avfall er eksport, men det er en usikker og egentlig ikke en akseptabel løsning, sier Nancy Strand.


Aktuelle behandlingsløsninger for flyveaske

Avfall Norge har sammenfattet ulike aktuelle behandlingsløsninger for flyveaske i en egen tabell nedenfor. Både Sintef og Norsk Energi har funnet frem til de samme teknologimulighetene. Sintef og Norsk Energi konkluderer at det for øyeblikket og på kort sikt ikke ser ut til å være realistiske gjenvinningsløsninger for flyveaske.

- Selv om flere i bransjen er spent på resultatene av flere av prosjektene som prøver ut metall- og saltutvinning fra flyveaske, kan vi ikke se at det foreligger noen begrunnelse for å utfordre de teknolgimodenhetsvurderingene som finnes i rapportene. Noe som innebærer at vi må ta innover oss at det sannsynligvis vil ta flere år før man har tilstrekkelig kostnadseffektive løsninger for materialgjenvinning fra flyveaske, sier Nancy Strand.

Myndighetene må på banen

Ragn-Sells har nylig lansert en alternativ nasjonal løsning for flyveaske, patentert som Ash2Salt (referert til i tabellen over). Saltene som kommer ut av prosessen kan brukes til salting av veier og i gjødselproduksjon.

Gjennom Ash2Salt-prosessen utvinnes tre salter som kan selges på råvaremarkedet: natriumklorid, kaliumklorid og kalsiumklorid. Natriumklorid, kan brukes som veisalt eller i kjemisk industri. Kaliumklorid brukes i gjødselproduksjon og kalsiumklorid kan brukes til å bekjempe veistøv.

Administrerende direktør i Ragn-Sells, Bjørn Hoel er utålmodig og mener myndighetene må komme på banen for å få fortgang i teknologiutviklingen

- Vi vil kun lykkes med en nasjonal løsning på flyveaskeproblemet dersom myndighetene spiller på lag med industrien, eksempel gjennom å bidra til utvikling av fullskala anlegg for de nye teknologiene. Det er bare på denne måten at vi kan hindre at vi sender problemet videre til neste generasjon, sier Bjørn Hoel, administrerende direktør i Ragn-Sells.

Samtidig er Hoel enig i at bransjen trenger forutsigbarhet og at dagens teknologi ikke kan løse hele problemet.

- Det vil fortsatt være behov for at den flyveasken som fortsatt ikke kan materialgjenvinnes, deponeres på en trygg og ansvarlig måte. Bransjen kan gjøre vår bit, men da må myndighetene gjøre sin del. Her må man klare å ha to tanker i hodet på én gang, sier Hoel.

Mer moden teknologi for veibyggingsmasse

Når det gjelder stabilisering av flyveaske, med tanke på utnyttelse som blant annet veibyggingsmasse ser dette ut til å være mer moden teknologi, men ut fra dagens kvalitetskrav til byggeråstoffer for norske veiprosjekter er det trolig utenkelig at masser basert på flyveaske vil aksepteres til dette formålet.


Norge er avhengig av trygg lagring av flyveaske

Det er kort tid til 2024, og det haster med en avklaring av ny norsk nasjonal behandlingskapasitet etter Langøya. Produsenter av flyveaske trenger forutsigbarhet for å kunne gjøre store investeringer i behandlings- og lagringsteknologi.

Samfunnet er helt avhengig av sikker og kontinuerlig behandling av restavfall og dermed en forutsigbar avsetning og sikker deponering av flyveaske så lenge samfunnet produserer avfall.

Fakta om flyveaske

  • Flyveaske oppstår ved forbrenning av restavfall fra husholdning, industri og annen næring.
  • Flyveaske inneholder tungmetaller som bly og sink. Flyveaskens innhold av tungmetaller gjør asken til farlig avfall, kalkinnholdet gjør den basisk og etsende. Summen av tungmetaller utgjør 1-3% av asken.

Kontakt oss

Nancy Strand

Administrerende direktør
Avfall Norge
Ansvar: Daglig leder i Avfall Norge
Telefon:  91601901