Lukk søk

Viktig møte om nedbrytbar plast skapte stor interesse

I februar inviterte Avfall Norge til frokostmøte om nedbrytbar plast. Møtet tok for seg flere av dagens utfordringer knyttet til plastforsøpling, mikroplast i jord fra matavfall, mulige løsninger, og harde fakta.

Av: Sara Wilsgaard | Publisert: 20. februar 2019 | Fagområde: Biologisk behandling, Sirkulærøkonomi

Plast har mange viktige funksjoner og anvendelsesområder vi ikke vil være foruten. Samtidig har produksjonen av plast et betydelig miljø- og klimaavtrykk, og de uheldige effektene av plast i naturen er blitt mer synlige de siste årene.

Nå skal Norge øke materialgjenvinningen av både matavfall og plast fra husholdning og næring. Nedbrytbar plast lanseres som mulige alternativer for å redusere konsekvensene av forsøpling, klimafotavtrykket og bidra til bedre matavfallsinnsamling.

Avfall Norge stilte spørsmålene:

- Hvordan valg av plasttyper kan bidra til at vi lykkes med høyere materialgjenvinning av både plast og matavfall?

- Hvilken rolle bør komposterbar og annen nedbrytbar plast spille i fremtidens avfallshåndtering?


Med i panelet var deltagere fra BioBag, Mepex, NIBIO og Grenland Renovasjon. Frokostmøtet ble ledet av fagdirektør Henrik Lystad fra Avfall Norge.

- Vi bør avskaffe begrepet bioplast, få mer kunnskap, bedre merking og endre holdninger, mente flere deltakere i panelet.

Se oppsummering av seminaret under.
Artikkelen fortsetter etter videoen.

BioBag ønsker mer bruk av bionedbrytbare produkter i landbruk

Kjell Ivar Bache fra BioBag trakk frem ulike muligheter for bruk av komposterbare produkter. Han mener at bionedbrybar bør benyttes i landbruket og andre steder der man er nærme jorda.

Videre ønsker han å innføre komposterbare fruktposer i butikk, der vi i dag tar i bruk en plastpose som har kort levetid. Bache ser ingen grunn for at disse ikke kan gjenbrukes.

- Hadde posen vært litt tykkere og litt større kunne denne vært benyttet som matavfallspose, påpeker han i sitt innlegg.

-->Se hele innlegget til Kjell Ivar Bache.


60% av all plast er plastemballasje

Kathrine Kirkevaag fra Mepex delte fakta om biobasert og bionedbrytbar plast.

Kirkevaag har utarbeidet en rapport for Miljødirektoratet som ble lansert for kort tid siden. Rapporten forteller at vi siden 1950 har vi produsert 83 milliarder tonn plast.

I 2017 var den globale produksjonen av plast 348 millioner tonn. I løpet av de siste 13 årene har vi produsert halvparten av de totale mengdene plast siden 1950.

I 2016 ble 304 000 tonn plast satt på markedet. 60% av dette var plastemballasje. Bionedbrytbar og biobasert plast utgjør 3% av plastforbruket i Norge.

Kirkevaag forteller også at vi bør unngå bruk av ordet bioplast, men omtale det som bionedbrytbar eller biobasert plast.

Bionedbrytpar plast kan både være biobasert og bionedbrytbar, den biobaserte plasten er materialgjenvinnbar.

-->Se hele innlegget til Kathrine Kirkevaag.


Mikroplast i kompost og biogjødsel

Erik Joner fra NIBIO delte sine refleksjoner knyttet til bruk av matavfall til kompost og biogjødsel.

Joner fortalte at Mattilsynet har regelverk for hva man kan bruke på jord og for hvordan resirkulert avfall skal se ut. Joner forteller videre at det i utgangspunktet en god idé at vi skal resirkulere mer, slik at våre organiske avfallsressurser skal ut igjen og bli til gjødsel på jorda.

Fordeler med kompostering og biogjødsel fra matavfall er fordelaktig med tanke på at jord trenger karbonet, som blir til hummus og bedrer jordkvaliteten. Jorda får dermed blant annet bedre tørkemotstand og bedre infiltrering av ekstremvær.

Det er fordeler med å få organisk materialer inn i jorda da det er mye næringsstoffer som blir til gjødsel, som erstatter kunstgjødsel. Det er med andre ord mange gode grunner for å bruke resirkulert avfall, men man må passe på at det er lite forurensning i det.

Forurensing av plast, glass og metall

Dagens regelverk tillater maks en halv prosent fremmedstoffer over fire millimeter i den type resirkulert avfall. Fremmedstoffer inkluderer ikke bare plast men også glass og metall.

Nytt regelverk fra 2020 senker kravet fra 4 millimeter til to millimeter. Joner forteller at det er satt i gang et arbeid for å se på endring på hva man kaller for mikroplast. Det er også et ønske om å senke partikkelgrensen for mikroplast fra dagens 5 millimeter til under 1 millimeter.

-->Se hele innlegget til Erik Joner.

Må ta hensyn til forbrukeren

Erik Høines fra Renovasjon Grenland var opptatt av at systemet må fungere for brukeren. Folk har mange andre ting å tenke på enn avfall og sortering, derfor må dette bare fungere. Det må være en så enkel sak i hverdagen å styre dette rett som mulig, så får systemet ta seg av resten, mener Høines.

Høines trakk frem et eksempel på noe som må fungere, er selve posen matavfallet kastes i. Posen må ikke gå i stykker. Matavfall er helt greit når det ligger i posen, men det er ikke greit når det ligger på gulvet fordi posen raknet.

Videre mener Høines at vi må stille oss spørsmålet om optisk sortering (avfallsposer med ulik farge for sortering), som krever en viss type plastpose per i dag, en levedyktig løsningen på sikt. Klarer vi å løse plastutfordringen knyttet til dette eller må vi på et tidspunkt si at man ikke fikk løst poseproblemet og må gjøre noe annet?

--> Se hele innlegget til Erik Høines.


Panelets tips oppsummert:

  • Forsøpling er et problem, ingenting skal kastes i naturen.
  • Nedbrytbart betyr nedbrytbar under visse betingelser
  • Bedre merking
  • Mer informasjon om hva produktene inneholder.
  • Enhetlig bruk av begreper
  • Gjøre det enkelt for forbruker
  • Økt kunnskap og kunnskapsdeling
  • Endring av holdninger
  • Unngå bruk av ordet bioplast, men bruke biobasert plast og bionedbrytbar plast.
  • Mer teknologi og innovasjon

Kontakt oss

Henrik Lystad

Fagdirektør
Avfall Norge
Ansvar: Faglig virksomhet i Avfall Norge
Telefon:  90919360