Policydokumenter

Avfall Norges policydokumenter gir en kjapp innføring de ulike stegene i avfallsbehandling og ulike avfallstyper, og har med våre forslag til hvordan Norge kan etablere en ambisiøs, grønn og lønnsom avfalls- og gjenvinningspolitikk. Dokumentene kan brukes og deles fritt.

Hvert dokument avsluttes med hvilke tiltak Avfall Norge mener må til for å få på plass en ambisiøs og sirkulær avfallspolitikk. Vi har samlet forslagene nedenfor.

Biologisk behandling

  • Matsvinn må bekjempes. Det kan gjøres med ulike virkemidler som for eksempel nedprising og matdonasjon.
  • Biologisk behandling av organisk avfall er en sentral del av den sirkulære bioøkonomien.
  • Matavfall og annet organisk avfall fra husholdninger og næringsvirksomhet må i større grad utnyttes. Dette bør gjøres gjennom lovpålagt krav til utsortering i hele Norge. Virkemidlene bør tilpasses naturgitte forutsetninger i landet.
  • Gjødselvareforskriften må revideres slik at biogjødsel blir et konkurransedyktig alternativ til kunstgjødsel, og fosforet gjenvinnes og utnyttes. Det må etableres insentivordninger for biogjødsel og kompost.
  • Ressursene i organisk avfall bør utnyttes i lokale kretsløp der det ligger til rette for det.
  • Offentlige og private aktører må prioritere lokalt produsert biogass som drivstoff ved anskaffelser av kjøretøy og transporttjenester som for eksempel bussanbud.
  • Norge må lage en fosforstrategi med konkrete mål for bedre utnyttelse av fosfor.
  • Norge må lage en plan for å fase ut bruk av torv fra myr.

Energigjenvinning

Avfallsforbrenning med energigjenvinning er den beste behandlingsløsningen for avfall som ikke lar seg materialgjenvinne. Årlig produserer det norske samfunnet 2,3 millioner tonn restavfall som ikke blir materialgjenvunnet, og av det blir 1,7 millioner tonn restavfall behandlet ved norske avfallsforbrenningsanlegg. De norske anleggene tilfredsstiller svært strenge miljøkrav, og spillvarmen som oppstår utnyttes til fjernvarme, i industrien og til strømproduksjon. Fra asken til anleggene materialgjenvinnes det metaller, mens restproduktene deponeres.


Avfall Norge mener at:

  • avfallshierarkiet skal danne utgangspunkt for avfalls- og gjenvinningspolitikken
  • avfallsforbrenningsanleggenes primære hensikt er å behandle avfall som ikke lar seg materialgjenvinne
  • avfallsforbrenningsanleggene er nødvendige for å fjerne helse-, miljø- og smittefarlig avfall fra kretsløpet, da dette er kritisk for å sikre en sirkulær økonomi
  • avfallsforbrenningsanleggene er nødvendige for at Norge skal nå sine ambisiøse mål i avfalls- og gjenvinningspolitikken
  • avfallsforbrenning skal supplere materialgjenvinning, ikke erstatte denne, og er nødvendig for å sluttbehandle rester fra sortering- og gjenvinningsanlegg og dermed bidra til å holde høy kvalitet og renhet på resirkulerte råvarestrømmer
  • avfallsforbrenningsanlegg bør utnytte mest mulig av den spillvarmen som oppstår til energiformål - på den måten erstattes behovet for fossile energikilder, det frigjøres elektrisitet til annen bruk og strømnettet avlastes
  • klimagassutslippene fra avfallsforbrenning kan reduseres ved at produkter designes for materialgjenvinning, samt bedre innsamlings- og sorteringsordninger
  • Norge og Europa mangler forbrenningskapasitet for avfall, og for å redusere klimagassutslipp fra deponier er det viktig med nok forbrenningskapasitet i Norge og andre land i Europa der man sikrer god energiutnyttelse
  • myndighetene må sikre norske avfallsforbrenningsanlegg rammevilkår som gjør at de er konkurransedyktige i et internasjonalt marked.

Deponi

  • Deponering er den eneste hensiktsmessige disponering av avfall, jord og masser som ikke kan ombrukes, materialgjenvinnes eller energigjenvinnes.
  • Deponiene er nødvendig som beredskap for håndtering av avfall etter for eksempel naturkatastrofer. Det er derfor viktig å sørge for at avfall som kan håndteres på annen måte ikke fyller opp deponikapasiteten.
  • Unntakene i forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall bør vurderes på nytt med sikte på økt ressursutnyttelse.
  • Deponier bør kunne benyttes som lager for fremtidig ressursutnyttelse, i påvente av at det utvikles teknologier for å utvinne dette.
  • Deponiene skal ha en best mulig miljøovervåking som gjør at de ikke belaster miljøet unødvendig i drifts– og etterdriftsfasen.
  • Utslipp av metangass bør reduseres ytterligere med aktive tiltak. Dette må støttes av myndighetene på bakgrunn av tidligere innbetalt deponiavgift.
  • Deponiarealene skal etter avslutning kunne benyttes til andre formål enn avfallshåndtering. Det må vurderes om 30 år med miljøoppfølging i kravet til etterdriftsfond i er tilstrekkelig. Dagens erfaring med etterdrift av deponier er begrenset og det kan hende behovet er større.
  • Forurensningsmyndighetenes oppfølging av deponier må være mest mulig ensartet uavhengig av beliggenhet og type eier. Ulovlig deponering må gis høy prioritet

Innsamling

  • Innsamling av avfall legger grunnlaget for måloppnåelse på materialgjenvinning og god ressursutnyttelse i en sirkulær økonomi. Kvalitet på resirkulerte råvarer og valg av innsamlingsløsning må være tilpasset markedets behov.
  • Økt industriell ressursutnyttelse av avfall medfører transportbehov. Avfalls- og gjenvinningsbransjen har som mål at innsamling og transport av avfall skal skje med beste tilgjengelige teknologi og være klimanøytral innen 2030.
  • For å nå materialgjenvinningsmålene og samtidig levere en så ressurseffektiv tjeneste som mulig, må det være rom for stor grad av innovasjon i innsamlingsløsningene slik at bransjen fremmer økt materialgjenvinning. Samtidig bør utviklede tjenester i så stor grad som mulig harmoniseres slik at det kan tas ut stordriftsfordeler gjennom en kombinasjon av samarbeid i bransjen, bransjestandarder og nasjonale krav.
  • Det må etableres profesjonelle og industrielle løsninger for innsamling av marint avfall.
  • Det er behov for bedre statistikk på innsamling og anvendelse av avfall fra både husholdning og næring. Bransjen vil være pådriver for å utvikle en delingskultur, bransjestandarder for rapportering, og foreslå felles rapporteringspunkter.
  • Installasjoner for innsamling av avfall bør regnes som infrastruktur etter plan- og bygningsloven, slik at det tas høyde for avfallsinnsamling ved planlegging av bygg og boliger.
  • Ved innføring av ny infrastruktur for innsamling må hensynet til konkurranse om næringsavfallet ivaretas. Kommunale krav til samtykke for innsamling av husholdningsavfall må ikke være til hinder for at næringslivet kan konkurrere om tjenester.
  • Det er behov for mer forskning og utvikling for å utløse potensialet for effektivisering, høyere grad av materialgjenvinning og bedre brukervennlighet gjennom ny teknologi og digitale løsninger innen innsamling av avfall.