Lukk søk

Om Avfall Norge

Avfall Norge er en bransjeorganisasjon for avfalls- og gjenvinningsbransjen.

Vi representerer aktører som jobber med produksjon, innsamling, sortering og resirkulering.

Avfall Norge har over 200 medlemmer fra både privat og offentlig sektor og er en pådriver for en helhetlig avfallspolitikk med tydelige mål.

Vår visjon

Fremtidens råvarer er resirkulerte

Effektiv innsamling og gjenvinning av avfall er kjernevirksomheten til Avfall Norges medlemsbedrifter. Vår bransje sørger for at avfallet samles inn, håndtert riktig, kildesortert og levert videre til produksjon til nye produkter. Avfall Norge samler bransjen og jobber mot visjonen om at fremtidens råvarer er resirkulerte.

--> Oversikt over alle medlemmene våre finner du inne på medlemssiden vår.


Våre verdier

Nysgjerrig

Vi utforsker nye muligheter og søker ny kunnskap. Vi skal utvikle vår egen kunnskapsbase for å kunne bidra til utvikling

av bransjens kompetanse. Vi stille de gode spørsmålene på jakt etter fakta.

Nytenkende

Vi tar i bruk kunnskapen i bransjen og medlemmenes erfaring. Sammen med våre medlemmer skal vi bidra til innovasjon og nye løsninger for å lykkes med en sirkulær økonomi. Våre møteplasser skaper samarbeid hvor nye ideer prøves ut eller hvor man finner nye løsninger på felles utfordringer.

Respektfull

Vi har respekt for faget vårt og for hverandre. Vi respekterer at enhver har ulike utfordringer, og med denne forståelsen er vi i stand til å bidra i egen eller andres utvikling. Gjennom respekt for medlemmenes ulike virksomheter, skaper vi dialogen som viser muligheter og fører til nye løsninger

Om bransjen og sirkulær økonomi

Avfall har gjennom de siste årene i stadig økende grad blitt en råvare for nye produkter. I fremveksten av den nye sirkulærøkonomien er avfalls- og gjenvinningsbransjen en sentral katalysator for økt ressurseffektivitet, og en mer bærekraftig økonomi også i et klimaperspektiv.

Endringene i retning av sirkulær økonomi har økt vår bransjes samfunnsbidrag. Det har allerede skapt nye muligheter for verdiskaping, og potensialet er på ingen måte tatt ut enda. I en sirkulær økonomi er avfall råstoff for ny produksjon. Dette reduserer bruken av jomfruelige ressurser, gir mer effektiv ressursutnyttelse, økt gjenbruk, materialgjenvinning og energigjenvinning av det som gjenstår som avfall.

Avfall Norges historie

Norsk renholdsverks-forening (NRF) ble stiftet som en medlemsforening for norske kommuner og kommunale- og interkommunale selskaper i 1986. Kommunene ønsket et sentralt organ som kunne være et koordinerende ledd og også ivareta kommunenes interesser i avfallssektoren. NRF byttet navn til Avfall Norge i 2006. I juni 2015 vedtok Avfall Norges generalforsamling nye vedtekter som likestiller private og kommunale medlemmer. Avfall Norge er i dag en landsdekkende bransjeorganisasjon for avfalls- og gjenvinningsbransjen i Norge med over 200 medlemmer fra kommuner, interkommunale avfallsselskaper og private aktører.


Viktige hendelser i avfallsbransjens historie


1860 Sunnhetsloven blir en viktig milepæl for avfallsbehandling i Norge. Kommunene fikk ansvaret for å begrense helse- og hygienerelaterte problemer knyttet til forsøpling.

1928 Lov om kommunal renovasjon gir mulighet til å innføre obligatorisk renovasjon.

1970 Det blir iverksatt en utredning om løsning av avfallsproblemer i regi av Kommunal- og arbeidsdepartementet.

1972 Miljøverndepartementet opprettes.

1973 Resirkuleringsutvalget legger frem første offentlige utredning om avfall. Utvalget etablerte resirkulering som et viktig prinsipp, dels for å unngå forurensing og dels for å ta vare på ressurser.

1974 Statens forurensingstilsyn opprettes.

1975 Resirkuleringsutvalget legger frem avsluttende innstilling. Den årlige stigningen i råstoff-forbruket fra jomfruelige ressurser skal begrenses, mengden resirkulert materiale økes, produkters levetid skal forlenges og andelen produkter som skal resirkuleres skal økes.

1976 Regjeringen legger frem en stortingsmelding om forurensing. I stortingsmeldingen blir prinsippet om at forurenser skal betale stadfestet som førende prinsipp i miljøpolitikken. Regjeringen setter som mål å innføre avgifter på forurensende utslipp og produkter.

1981 I Forurensingsloven blir det kommunale ansvaret for folkehelse utvidet til et lovpålagt kommunalt ansvar for forbruksavfall. Loven gir kommunene plikt til å organisere tvungen, ordnet renovasjon for kommunalt avfall og problemavfall.

1986 Norsk renholdsverk-forening (NRF) stiftes for å ivareta kommunenes interesse i avfallssektoren.

1987 Regjeringen legger frem en stortingsproposisjon om etableringen av et sentralt behandlingsanlegg for spesialavfall i Rana kommune.

1987 Brundtlandskommisjonen presenterer sin sluttrapport. Rapporten introduserer begrepet bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling betegner og synliggjør hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling er tett knyttet sammen. Rapporten er et viktig bidrag i den offentlige miljødebatten.

1988 Prosjektet Miljøvern i kommunene (MIK) blir iverksatt og alle norske kommuner får en miljøvernlederstilling. Det blir utarbeidet retningslinjer for kildesortering og det besluttes at alle kommunene skulle ha egne avfallsplaner.

1989 Regjeringen legger frem en stortingsmelding om miljø og utvikling. Her slutter Norge seg til prinsippet om bærekraftig utvikling og regjeringen skal gjennom tiltak og bruk av virkemidler arbeide for en bedre utnyttelse av naturressursene. De miljømessige konsekvensene av avfallshåndteringen skal reduseres til et miljømessig akseptabelt nivå.

1990 Miljøverndepartementet legger frem en offentlig utredning om avfallsminimering og gjenvinning. Avfallspyramiden etableres som styringsmodell for norsk avfallspolitikk.

1992 Miljøverndepartementet legger frem en stortingsmelding som setter avfallspolitikk på dagsorden. Stortingsmeldingen etablerer mål om avfallsreduksjon, strengere håndtering av farlig avfall, økt ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse, samt forsvarlig sluttbehandling av restavfallet. De overordnede målsettingene i dagens avfallsarbeid er nedfelt i denne stortingsmeldingen.

1992 Norge signerer EØS-avtalen.

1995 Miljøverndepartementet inngår bransjeavtaler med norsk næringsliv og næringslivet påtar seg utvidet produsentansvar for emballasjen.

1998 Regjeringen vedtar en EE forskrift som førte til opprettelsen av bransjeavtaler med EE-bransjen.

1999 Regjeringen innfører avgifter på deponering og forbrenning av avfall. Avgiftene kommer som en konsekvens av regjeringens målsettinger om å synliggjøre de faktiske miljøkostnadene ved avfallshåndteringen, og reduksjon av avfallsmengder til sluttbehandling til maksimalt 25% av generert avfallsmengde innen 2010.

2000 Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet oppretter et 5-årig program (ORIO) for økt gjenvinning av våtorganisk avfall og slam.

2000 LOOP blir stiftet som en konsekvens av regjeringens press om økt koordinering av informasjonsarbeidet. LOOP stiftes av material- og returselskapene med mål om økt kunnskap og forbedrede holdninger og adferd knyttet til kildesortering og gjenvinning.

2001 Byggenæringens Landsforening og Tekniske Entreprenørers Landsforening lager en nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall. Handlingsplanen skal inneholde konkrete mål for reduksjon og gjenvinning av avfall, og tiltak for å nå målene.

2001 Miljøverndepartementet oppnevner et utvalg som skal utrede tiltak og virkemidler for avfallsreduksjon.

2002 Regjeringen varsler i Stortingsmelding 15 at tiltak i avfallssektoren i økende grad skal bidra til å nå mål i klimapolitikken.

2002 Miljøverndepartementet fastsetter en forskrift om farlig avfall. Forskriften gjennomfører endringer i EUs liste over farlig avfall. I tillegg inneholder den visse nasjonale tillegg.

2004 Forurensingsloven blir endret og man får nye definisjoner på avfall. Avfallet blir delt inn i husholdningsavfall og næringsavfall.

2005 I stortingsmelding om rikets miljøtilstand blir det nasjonale resultatmålet for gjenvinning økt med sikte på 80 prosent avfall til gjenvinning innen 2020. Et viktig virkemiddel skal være forsterket avfallspolitikk.

2007 Regjeringen legger frem stortingsmelding om rikets miljøtilstand med nytt resultatmål for farlig avfall. Tidligere resultatmål for farlig avfall har kun konsentrert seg om at farlig avfall skulle tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Det nye resultatmålet innebærer at genereringen av ulike typer farlig avfall skulle reduseres innen 2020 sammenlignet med 2005-nivå.

2008 EUs rammedirektiv for avfall vedtas. Direktivet fastsetter grunnleggende begreper og definisjoner knyttet til avfallshåndtering. Det blir etablert felles europeiske gjenvinningsmål og krav til energieffektivitet for forbrenningsanlegg

2009 Det blir innført forbud mot deponering av nedbrytbart avfall. Målet med deponiforbudet er å øke material- og energigjenvinningen. Det er et politisk mål om at utslippene av klimagassen metan fra deponier skulle bli redusert med to tredeler innen 2040. Restavfall fra husholdninger kan ikke lengre deponeres.

2010 Forbrenningsavgiften fjernes for å sikre lik konkurranse mellom svenske og norske forbrenningsanlegg. I tillegg er det usikkert om avgiften hadde noen stor effekt på utslipp og materialgjenvinning, utover det som ble oppnådd gjennom andre gjeldende miljøreguleringer.

2011 Europakommisjonen legger frem veikartet for et ressurseffektivt Europa.

2013 Regjeringen skrinlegger planene om en ny stortingsmelding om avfall og legger som erstatning frem en avfallsstrategi Fra avfall til ressurs. De mest sentrale elementene i strategien er en forpliktende avtale med matvarebransjen om å redusere matsvinnet og økt gjenvinning av plastavfall og bygg- og anleggsavfall. Strategien setter også fokus på økt innsamling av tekstilavfall og elektronisk avfall.

2014 Som en del av klimaforliket på Stortinget i 2012, legger Klima- og miljødirektoratet frem en nasjonal strategi for biogass.

2014 Et av tiltakene i avfallsstrategien fra 2013 er et kontaktforum for avfall. Forumet blir opprettet i januar 2014.

2015 Deponiavgiften fjernes. Siden 2009 har deponiavgiften hatt liten betydning for om avfallet deponeres eller håndteres på andre måter. Miljøhensyn gir derfor ikke lenger grunn til å opprettholde deponiavgiften.