Logo symbol avfallnorge
Logo avfallnorge
Bg kapittel

Prosjekter
innen tekstil og
bærekraft

Kartlegging av innovasjons-, utviklings- og forskningsprosjekter innen tekstil i Norge

Det er mange prosjekter i gang i Norge for å utvikle tekstilnæringen i en grønnere og mer bærekraftig retning, og det kan være vanskelig på ha oversikt over alt som er “på gang” eller “i gang”.

Avfall Norges tekstilprosjekt Tekstil 2025 tok derfor i 2021 initiativ til å lage en samlet kartlegging over de mest relevante norske initiativ og prosjekter innen tekstiler, med fokus på ressursutnyttelse, innsamling, ombruk, reparasjon, gjenvinning av avhendede tekstiler (avfall), herunder utvikling av en mer bærekraftig norsk tekstilindustri med nye og bærekraftige forretningsmodeller, økodesign og sirkulær økonomi.

Inspirasjonen kom fra en lignende dansk kartlegging i 2020 utført av danske moteindustri som tok for seg alle typer utviklingsprosjekter for en “restart av dansk motebransje”.

Se hva som skjer
Vårt mål har vært å vise et godt utsnitt av hva som skjer i Norge samt gi en oversikt over aktørene bak initiativene. I tillegg ønsker vi at rapporten kan fungere som inspirasjon for videre arbeid og nye prosjekter.

For det er mye spennende som skjer. Visste du f.eks at Norge er et av Europas ledende land innen utnyttelse av ull? Mens kanskje så mye som 80% av all ull som produseres i EU ikke utnyttes og dermed blir kastet, deponert eller brent (Klepp & Tobiasson, Forthcoming), så har vi Norge i følge bransjen (Ulldagen 2021, Norilia) over 90% utnyttelse av ulla som kommer fra norske sauer. Fordi vi i Norge er så gode på utnyttelse av ull er dette et felt som peker seg ut for videreutvikling også innen gjenvinning. Det er derfor ekstra gledelig at det finnes noen prosjekter innen dette som er interessant å følge videre. For øvrig er det også interessant å følge selskapene Renewcell i Sverige som bygger fabrikker for gjenvinning av bomullsfibre, og Plast Nordic som skal bygge kjemiske resirkuleringsfabrikker i Norden for plast (PET) og tekstiler (polyester).

Resultatet av kartleggingen er denne rapporten. Vi håper dere finner den nyttig og at den blir delt med mange både i avfalls- og gjenvinningsbransjen, tekstilbransjen, politikere, innovasjons- og virkemiddelapparatet og andre som følger utviklingen på området.

God lesning!

Marie Hesselberg og Jens Måge

DSC00032 Jens Måge 0820

Fakta og tall

1 kg

Tekstilforbruk og produksjon er sterkt globalisert, og involverer millioner av produsenter og milliarder av forbrukere over hele verden. I Europa konsumerer en gjennomsnittlig europeer i gjennomsnitt 26 kg nye tekstilprodukter per person per år (det europeiske miljøbyrået, 2021). I tillegg til dette kommer omsetning av brukte tekstiler i form av arv, gaver eller privat salg på ulike markedsplasser. Vi antar at tallet er minst like høyt i Norge siden vi er på forbrukstoppen globalt. Det er for øvrig stor mangel på pålitelige data om volumer. Årsaken til dette er generelt manglende rapportering på ombruk, samt at avhendede tekstiler ikke regnes som avfall og dermed ikke regnes med i de offisielle avfallsregnskapene.

1 . plass i ressursbruk

Klær, fottøy, husholdningstekstiler er på 4. plass i EU i ressursbruk, sammenlignet med alle andre sektorer, ifølge estimater fra det europeiske miljøbyrået EEA. Produksjon og håndtering av alle typer klær, fottøy og husholdningstekstiler i EU brukte anslagsvis 1,3 tonn primærråvarer og 104 m3 vann per person i 2017. Omtrent 85 % av disse primærmaterialene og 92 % av vannet ble brukt i andre regioner i verden.

1 . plass i utslipp

Klær, fottøy, husholdningstekstiler er på 4. plass i EU i utslipp av menneskeskapte klimagasser sammenlignet med alle andre sektorer, ifølge estimater fra det europeiske miljøbyrået EEA. I tillegg kommer andre utslipp og miljøpåvirkninger i både produksjon, avhending og avfall fra tekstiler.

50 % - 2% - 1%

97% av brukte tekstiler som samles inn i Norge (samlet 31.700 tonn i 2018, ikke inkludert sko og vesker) eksporteres til ombruk i utlandet, litt under 2% selges i norske ombruksbutikker og ca 1% gjenvinnes i Norges, ifølge estimater fra PlanMiljø og Østfoldforskning (Miljødirektoratet 2020)

01

Råvarer i tekstilproduksjon

Trådsnelle fra Borregaard

Bildet viser en trådsnelle med viskose fra treforedlingsbedriften Borregaard i Sarpsborg.
Viskose er kunstige tekstilfibre av regenerert cellulose. Den er den viktigste av de regenererte tekstilfibrene, med seks prosent den globale fiberproduksjonen i 2018. Viskose tar opp mye fuktighet, kan være blank eller matt, og tar som andre cellulosefibre lett fyr.
Kilde: Ingun Grimstad Klepp /SNL.
Foto: Avfall Norge

Bilde1 Borregaard foto Avfall Norge
Prosjekt

Fra trær til klær

Beskrivelse

Etterspørselen etter fornybare ressurser til tekstiler vokser, og det er en dreining bort fra kjemikalie- og vannintensiv bomullsdyrking til andre ressurser som cellulose for å lage tekstiler.

Fra trær til klær er et forstudie med ambisjon om å kartlegge det globale markedet og fremtidig etterspørsel av trefiberbaserte tekstiler, og å utrede mulighetsrommet for norsk trevirke i dette bildet.

Resultatet skal gi innsikt til en SWOT-analyse som grunnlag for videre å vurdere mobilisering av sentrale aktører til samhandling i et forprosjekt for en felles strategi for utvikling på feltet.

02

Levetid

Pimp din egen julegenser

I stedet for å kjøpe en egen julegenser, hva med å pynte din gamle ullgenser?
En god gammel ullgenser er gull verdt. Den kan ved godt stell vare i flere generasjoner, noe som er bra for både miljøet og lommeboka.
God kvalitet, lang levetid og dermed redusert forbruk av ressurser, er nøkkelen til mer bærekraftig bruk av tekstiler.
Foto: Avfall Norge

Bilde2 Levetid og forbruksreduksjon foto Avfall Norge
Prosjekt

Lenge leve produktet - Bergans

Beskrivelse

Som en produsent av klær og utstyr som skal brukes ute, er Bergans opptatt av å ta vare på naturen for både dagens og fremtidens turglade generasjoner. Jo lenger et produkt er i bruk, desto mindre blir det totale klimaavtrykket til produktene. Derfor har Bergans tilbudt reparasjon i alle år, og i 2016 utvidet selskapet sine sirkulære tjenester under konseptet "Lenge leve produktet".

I dag tilbyr Bergans reparasjon (også i butikk og en egen sybil), innsamling av brukte produkter ved hjelp av en egen pantepose, bruktsalg i butikk, en unik redesignkolleksjon, utleie i butikk og hos enkelte DNT-hytter, samt abonnement på parkdresser for barn.

03

Reparasjon

Å gi det ødelagte ny verdi

Eva Kittelsen brenner for å skape en reparasjonskultur. Hun begynte med synlig reparasjon, eller visible mending, som det heter på engelsk, i sin andre mammapermisjon. Inspirasjonen kommer fra kintsugi, en japansk teknikk for å reparere keramikk, hvor gjenstandens verdi øker hver gang den repareres.
Foto: Eva Kittelsen, My Visible Mend

Bilde 3 IMG 9673
Prosjekt

Tour de Sy - på tur for å reparere

Beskrivelse

Bergans har hatt reparasjonstjeneste i alle år, og utvidet denne tjenesten med en systue-filial i flaggskipbutikken i Oslo i 2016. Selskapet erfarte likevel at for få kjente til tilbudet, og så også et stort potensial for mer reparasjon av turklær og turutstyr. I 2019 fikk systua hjul og elektrisk motor – og reiser på tur rundt i Norge for å reparere hullete dunjakker og turbukser med plagsomme rifter.

I sommer- og vinterferier reiser Bergans på tur med sybilen sammen med tidligere studenter fra motefagskolen Esmod og tilbyr reparasjon alle merker som kan fikses på stedet, mot en rimelig kostnad. Større reparasjonsjobber på Bergansprodukter kan leveres inn til reparasjon til ordinær pris.

Målet med Tour de Sy er å øke fokuset på viktigheten av å forlenge levetiden til turklær og -utstyr, og å skape engasjement rundt et mer bærekraftig forbruk i Norge.

04

Ombruk

Ombruk av parkdresser

Bergans har gått foran med satsing på ombruk og reparasjon med uttesting av parkdressavtalen, en abonnementsløsning på parkdresser for barn.
Foto: Bergans / Hans Kristian Krogh-Hanssen

Bilde4 Ruffen Tempelseter FW18 19 HKKH DSC2176
Prosjekt

Ombruk som tjeneste: gjenstandskontroll og produktflyt i et kaotisk bruktmarked

Beskrivelse

Omstilling fra dagens lineære til morgendagens sirkulære økonomi er helt sentral for selskaper i varehandelen. Skal de lykkes fremover må de utvikle attraktive ombruksbaserte produkter og tjenester. Det krever nye forretningsmodeller og teknologi som muliggjør sirkulære design-, produksjons-, leveranse-, innbytte- og reparasjonsprosesser.

I prosjektet forsker NORSUS på klima og miljønytten av ombrukssystemer. Hvordan bestemmer man om et produkt skal til ombruk eller til gjenvinning? Teknologi er helt sentral for å operasjonalisere systemet og klima og miljøanalysene vil bli brukt for å sikre et bærekraftig høyteknologisk ombruksystem.

Prosjektet retter seg mot ombruk av møbler, men metoden som blir utviklet skal være overførbar til andre sektorer.

05

Produsentansvar

Produsentene må ta ansvar

Produsenter av tekstiler må ta et større ansvar for hva som skjer med tekstilene de produserer i hele livsløpet. Så langt er det bare Frankrike som har innført et produsentansvars-system for tekstiler. Bildet er fra opprydding i elven Tabanan på Bali, Indonesia hvor Avfall Norge driver bistandsprosjektet CLOCC med mål å redusere plastforsøpling, gjennom å gi myndighetene opplæring og hjelp til å lage fungerende avfallsplaner.
Ca 80% av alt avfall håndteres i dag ikke i fungerende avfallssystemer i henhold til kartleggingene som er gjort i prosjektet.
Foto: Avfall Norge

IMG 2106
Prosjekt

Utvidet produsentansvar

Beskrivelse

Prosjektgruppen består av produsenter av norsk tekstilnæring og skal utrede, utvikle og anbefale en mulig modell for et utvidet produsentansvar (EPR) i Norge.

Utvidet produsentansvar innebærer at produsenten også vil ha ansvar for produktene også når de har blitt avfall. Anbefalingen fra prosjektgruppen skal være omforent og forankret i næringen samt hos hovedorganisasjonenes medlemmer. Dato for sluttleveransen er satt til 15. desember.

Prosjektet vil også inkludere 3 webinarer om EPR som vil gjennomføres i løpet av høsten 2021. Denne serien skal bidra til relevant kunnskapsoppbygging både i næringen og i arbeidsgruppen. Webinarene skal også bidra til en god forankring av utviklingsarbeidet i næringen, relevant alliansebygging utenfor bransjen og som grunnlag for støttende kommunikasjons- og mediesaker.

Prosjektet har en egen ressursgruppe som arbeidsgruppen har tilgang til og samarbeider med.

06

Teknologi

En mer bærekraftig produksjonsmetode

WholeGarment strikkemaskiner strikker hele plagget, sømløst, med riktig passform i 3D på kort tid med redusert bruk av råvarer. Metoden gir redusert svinn i råvarer og produksjon på bestilling. Dette åpner for mer tekstilindustri i Norge med bruk av sirkulære forretningsmodeller.
Foto: Tone Skårdal Tobiasson

Bilde6 Whole garment strikkemaskin foto Tone Skårdal Tobiasson
Prosjekt

The Collection of Tomorrow

Beskrivelse

The Collection of Tomorrow er et innovasjonsprosjekt Bergans gjør sammen den innovative finske fiberprodusenten Spinnova.

Målet med samarbeidet er å utvikle ny teknologi som gjør det mulig å fremstille og bruke tekstiler på en mer bærekraftig måte. Spinnova fremstiller tekstilfiber av cellulose gjennom en mekanisk prosess (i motsetning til kjemisk), helt uten bruk av skadelige kjemikalier. Bergans har utviklet tre ulike produkter av fiberen; en sekk, en skjorte og en anorakk. Målet er at forbruker er deleier av materialet, som senere skal resirkuleres til et nytt produkt gjennom samme mekaniske prosess.

Resirkuleringen har så langt vist at fiberen styrker seg, i motsetning av hva som er vanlig. Halley Stevensons står for behandlingen av materialet.

07

Sirkulære tekstiler

Før i tida var alt sirkulært

Den gode gamle fillerya har fått en renessanse hos Ulvang med filleryer laget i ull fra returer og reklamasjoner. Ryene er produsert av GOTT Gamle Oslo Tre & Tekstil, en vekstbedrift eid av Oslo kommune. Bedriftens formål er å skape varige arbeidsplasser til yrkeshemmede innbyggere i kommunen. Hver fillerye er unik og fargekombinasjonene vil variere.
Foto: Ulvang og GOTT

Bilde7 Fillerye IMG 9141
Prosjekt

SATIN - sustainable circular system of textiles

Beskrivelse

Doubling the life of textiles will reduce the climate impact by 40-50%. Still most of the used textiles generated in the Nordic region is incinerated instead of being reused, remanufactured and recycled. To enhance the circularity of textiles a two-year Nordic project has been initiated.

The project, called SATIN (Towards a sustainable circular system of textiles in the Nordic region) constituting of 24 organisations/companies in Sweden, Norway, Denmark, and Finland from various phases of the circular system of textiles aims to develop and test solutions that can address some of the textile collection and sorting challenges.

More specifically the project will develop collection solutions that achieve increased collection rates of used textile and investigate the opportunities for using centralized resources in the Nordics to achieve economies of scale in sorting. A systematic map of the market for recycled raw material and reused textiles will be created to identify the potential for new business opportunities.

08

Grønt skifte

Fra svart til grønt

Vi har alle et ansvar for å gjøre forbruket av tekstiler mer bærekraftig. Ansvaret deles av produsentene, forbrukerne og politikerne. Politikerne bærer et særlig ansvar siden de bestemmer våre felles kjøreregler og kan innføre miljøpolitiske virkemidler. Produsentansvar er en av mange muligheter. Vi har også gode erfaringer med bransjeavtaler hvor industrien samarbeider med myndighetene og avfalls- og gjenvinningssektoren.
Foto: Avfall Norge

Bilde8 Foto Avfall Norge
Prosjekt

CHANGE: Grønt skifte i klesforbruket

Beskrivelse

I prosjektet vil det forskes på det viktigste for å få ned miljøbelastningen fra klær: redusere mengden klær som produseres, brukes og avhendes.

CHANGE vil undersøke det å være riktig kledd for anledningen og kravet om å variere påkledning. Hvor kommer disse ideene fra? Hvordan har de preget klesvanene våre de siste 200 år? Målet er å forbedre kunnskapen om hvordan klesvolum kan reduseres ved å øke forståelsen for hvordan mennesker bruker klær og hvordan dette har utviklet seg.

09

Søkeportaler

Prosjekt

Knowledge Hub

Beskrivelse

Finn inspirerende eksempler på sirkulærøkonomi i Norge

10

Nettverk og lenker

Prosjekt

Sirkulære tekstiler

Beskrivelse

Sirkulære Tekstiler skal være et agendasettende nettverk som skal jobbe for bærekraftige løsninger og nye forretningsmodeller, samtidig som de bidrar til inkluderende sysselsetting og sosial støtte. Gjennom nettverket får du oppdatert bransjekunnskap basert på bedriftenes behov. Vi samarbeider på tvers i utvikling av verdikjeden, utvikler nye perspektiver sammen og innspill til gode tiltak og prosjekter bedriften din kan ta med seg inn i eget arbeid.

Overordnede mål i prosjektet er:

  • Øke innsamlingen av tekstiler, samt tilgangen på gode kvaliteter for gjenbruk slik at verdien på tekstilet opprettholdes i størst mulig grad.

  • Øke materialgjenvinning av ikke-gjenbrukbare tekstiler gjennom innovative løsninger og samarbeid med aktører i hele verdikjeden.

  • Utvide prosjektet til et nasjonalt initiativ med Nordiske læringsarenaer.

Ambisjon/mål:

  • Øke innovasjonsmulighet og mobilitet i gjenbruksøkonomien for nettverket.

  • Øke investeringer i innovasjon – både privat og offentlig.

  • Øke konkurransekraft gjennom samarbeid.

Tekstil
2025