Avfall Norge setter tekstil på dagsorden i samarbeidsprosjektet Tekstil 2025. Hva slags regelverk gjelder og hva kommer som regulerer innsamling og behandling av brukte tekstiler? Hvordan kan avfalls- og gjenvinningsbransjen bidra til en mer bærekraftig tekstilindustri? Hvordan kan vi skape større verdier i verdikjeden for tekstil fra produksjon til ombruk, reparasjon og gjenvinning?

Fremtidens verdikjeder for tekstil

Tekstiler er en av 7 prioriterte verdikjeder som EU og norske myndigheter har identifisert i arbeidet med sirkulær økonomi.

EU har varslet offensive målsettinger for tekstiler i aksjonsplanen for Sirkulærøkonomi 2.0 og har blant annet besluttet at det skal innføres krav til separat innsamling av tekstiler (avfall) innen utgangen av 2025. EU kommer med en egen omfattende strategi og handlingsplan for tekstiler i løpet av 2021. EUs føringer vil også gjelde i Norge gjennom EØS.

Tekstil og ombruk er et område som medlemmene i Avfall Norge ønsker vi skal jobbe mer med. Dette er blant annet basert på signaler fra myndighetene, av hensyn til avfallsreduksjon, ombruk, og arbeidet med en sirkulær økonomi. På denne bakgrunn ble prosjektet Tekstil 2025 lansert i 2020.

Om Tekstil 2025

Prosjektet skal bidra til:

  • Mindre tekstiler i restavfallet.
  • Bedre kildesortering, innsamlingsløsninger samt bedre nedstrømsløsninger.
  • Bevisste valg hos forbruker mht til eget forbruk av tekstiler.
  • Stimulere klesindustrien til nye forretningsmodeller og tettere samarbeid med avfallsbransjen i verdikjeden.
  • Anbefalinger til myndighetene på bærekraftig klesindustri gjennom bransjeavtale og produsentansvar.
  • Verdiskapning og nye arbeidsplasser.
  • Samarbeid og synergi mellom tekstilaktører og avfallsbransjen


Overordnet mål er at dette prosjektet skal bidra til ny verdiskaping innen sirkulær økonomi for tekstiler, og samtidig redusere klima- og miljøbelastningen fra tekstiler ihht FNs Bærekraftsmål 12 og 13. Dette krever redesign av dagens forretningsmodeller, innovasjon (FoUI) og samarbeid på tvers av sektorer.

Første fase av prosjektet skal ha tre typer leveranser:

1. FAKTA:

a. Oversikt over dagens situasjon, “kilder” til at avfallet oppstår (husholdning, handel, ulike næringer) statistikk/mengder, beskrivelse av dagens avfallssystemer mv.
b. Oversikt over foreslått og vedtatt mål regelverk, og status for implementering.

2. ANALYSER:

a. Gap mellom mål / kommende regelverk og nå-situasjonen
b. Potensiale for verdiskaping - dypdykk i tekstiler

3. MØTEPLASSER / SAMARBEIDSARENAER

a. Samarbeid om utvikling av “sirkulær” kunnskap til både industri og forbruker
b. Samarbeid om utvikling av regelverk som stimulerer til verdiskaping

Prosjektet skal også delta i andre prosjekter som partner og aktiv bidragsyter eller med innspill, som f.eks:
- Deltaker i det nordisk råd støttede SATIN-prosjektet (NTNU /VTI)
- Partneravtale med NF&TA, Norwegian Fashion & Textile Agenda, Næringsklyngen for den norske mote- og tekstilindustrien.
- Deltaker i forskningsprosjektet Wasted Textiles støttet av Norges Forskningsråd og Handelens MIljøfond, samarbeid med Oslo Met og SIFO v/ Ingun Grimstad Klepp om FoU og akademisk forankring.

Styringsgruppen


Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune (REG)Ellen T Halaas (leder)
Fretex Miljø ASArnt-Willy Hjelle
Kirkens Bymisjon Miljø ASHege Stenmarck
Stavanger kommuneNina Borøy Harbo
Iris Salten IKSIngrid Schistad Berg
Avfall NorgeCecilie Lind

Prosjektdeltakere i Tekstil 2025


Bedrift / organisasjon / kommuneKontaktperson
Fileks AS / klesinnsamling / Stranda kommunePlamen Petkov
Renovasjons- og gjenvinningsetaten Oslo kommuneEllen T Halaas
Jørgen Fredriksen
Mari Guttormsen
Fretex Miljø ASArnt-Willy Hjelle
Kirkens Bymisjon Miljø ASHege Stenmarck
Stavanger kommuneNina Borøy Harbo
Foreningen UFF-Butikkene i NorgeKåre Dahne
NLM MiljøBent Udnesseter
Asker kommuneMarianne Feng
VesarBjørn Erik Rui
Iris Salten IKSMonica Novik Tennfjord / Ingrid Schistad Berg
Søndre Helgeland Miljøverk IKSHeidi Eidet Eggen
Remiks Miljøpark ASIvar Sture Handeland
ROAF IKSSynnøve Bjørke / Marina Holtvedt
Stord NæringsrådAnne-Grete Sandtorv
Avfall Sør ASGunn Spikkeland Hansen
Follo Ren IKSAstri Thomassen Ekroll

Regelverk for innsamling og behandling av tekstiler


Dagens regelverk

I dag er innsamling av brukte tekstiler definert som mottak av donasjoner og ikke som avfallshåndtering. Innsamling av tøy, sko og tekstiler via ombrukscontainere gjøres hovedsaklig av private organisasjoner, ofte med et humanitært formål. Kommunene låner av og til ut grunn til innsamlerne og kan ha ulike avtaler som regulerer samarbeidet.

  • Hva slags regler gjelder for innsamling og behandling av brukte tekstiler? Veileder tekstilinnsamling 2020 gir en oversikt over begreper, lover, retningslinjer og etikk for innsamlere og behandlere av tekstiler.
  • Avfall Norge har bedt Miljødirektoratet å tydeliggjøre når tekstiler er avfall og ikke. Les svaret her.


Krav utsortering av tekstiler
fra 2025

Det reviderte rammedirektivet om avfall (EU) 2018/851 ble vedtatt 30.05.2018 og blir løpende tatt inn EØS-avtalen. Her er det angitt krav til separat innsamling av farlig avfall og tekstiler fra "municipal waste" (husholdnings- og husholdningslignende avfall) innen 2025.

Kommunene må altså sørge for innsamlingsløsninger i egen regi og/eller i samarbeid med private organisasjoner. EU har ikke bestemt detaljer i dette, men medlemslandene inkl Norge må komme i gang med å finne ut hvordan dette skal implementeres og forskriftsfestes. I tillegg så skal medlemslandene sørge for virkemidler som sikrer at utsortert avfall ikke sendes til forbrenning.

EUs handlingsplan for tekstil

EU har som mål at tekstilindustrien kommer seg gjennom COVID-19-krisen på en bærekraftig måte ved å

  • gjør den mer konkurransedyktig
  • ta i bruk prinsipper for sirkulær økonomi på produksjon, produkter, forbruk, avfallshåndtering og sekundære råvarer
  • stimulere investeringer, forskning og innovasjon


Strategien som etter planen vil komme høsten 2021 skal bidra til EUs mål å bli klimanøytral og stimulere sirkulær økonomi hvor produktene er designet for å være mer holdbare, ombrukbare, reparerbare, resirkulerbare og energieffektive. Utkastet som har vært på høring peker på økt ansvar for produsenter samt legge til rette for mer reparasjon, ombruk og nye forretningsmodeller i moteindustrien. Her er mer info om strategien og høringsinnspill som kom inn til kommisjonen.

Nasjonale og regionale initiativ

  • Frankrike: Har hatt produsentsansvar for tekstiler siden 2008.
  • Danmark: Har i en politisk bestemt klimaavtale fra juni 2020, bestemt å forsere EU-kravet om separat innsamling av tekstiler til å gjelde fra 1. januar 2022.
  • Sverige: Vil innføre lov om utvidet produsentansvar (EPR) for klær og tekstiler etter planen fra 1. januar 2022. Den nye ordningen vil bli faset inn over flere år med lisensierte tekstilinnsamlinger fra 1. januar 2024. Det er forventet at fra 2028 og framover vil minst 90% av tekstilavfallet som samles inn gå til ombruk eller materialgjenvinning. Systemet vil omfatte alle svenske husholdninger og alle virksomheter som produserer tekstilavfall.
  • Norge: Oslo og Stavanger kommune gjennomfører tester på 2-strøms innsamlingsløsninger (hele vs ødelagte tekstiler) i 2021.

Hvordan kommunisere rundt innsamling og behandling av tekstiler?

Hvordan skal bransjen kommunisere rundt innsamling og behandling av brukte tekstiler? Arbeidsgruppen for kommunikasjon i Avfall Norges prosjekt Tekstil 2025 har jobbet med dette spørsmålet og kommet frem til et felles verdibudskap.

Kontakt oss

Jens Måge

Fagrådgiver
Avfall Norge
Ansvar: Bioavfall, tekstiler, biologisk behandling
Telefon:  92292262

Håkon Bratland

Fagrådgiver
Avfall Norge
Ansvar: Innsamling, sortering og materialgjenvinning
Telefon:  97578502