Avfall Norge organiserer den norske gjenvinningsbransjen og dens interessenter og samarbeids- partnere på tvers av geografi og sektorer. Vi representerer rundt 200 ulike virksomheter som jobber med avfallshåndtering, gjenvinning og resirkulerte råvarer. Våre medlemmer er IKSer, kommuner, private gjenvinningsselskaper, returselskaper, gründere, leverandører og rådgivere. Avfall Norges misjon er å være en pådriver for en sirkulær økonomi der våre felles ressurser gjenbrukes eller gjenvinnes til nye råvarer og produkter.
(Se representantforslaget her)
Avfall Norge har ingen kommentar til følgende forslag:
10, 11, 13, 14
Avfall Norge støtter følgende forslag slik de er formulert:
12. Stortinget ber regjeringen om å utvide produsentansvaret for PCB-holdige isolerglassruter til å omfatte innsamling og behandling av alle typer isolerglassruter.
Avfall Norge underbygger dette slik:
En betydelig andel av kasserte isolerglassruter plasseres i dag på deponi. Det er et stort potensial for økt materialgjenvinning. Norges langstrakte og varierte geografi og befolkningsmønster representerer imidlertid klare utfordringer med tanke på å sikre at også små volumer blir sirkulært behandlet. Her vil en obligatorisk produsentansvarsordning av natur være mer robust og omfattende enn frivillige markedsløsninger.
Det er i Norge etablert materialgjenvinningsløsning for produksjon av isolasjonsprodukter fra glassråvarer. Andelen materialgjenvinning er lavere enn andelen til deponi. Aktører som utfører materialgjenvinning (og andre sirkulære behandlingsmåter) vil kunne inngå avtaler med returselskaper.
Det er kun i beskjeden grad løsninger på markedet for ombruk, reparasjon og oppgradering av isolerglassprodukter, altså sirkulære løsninger på et høyere nivå enn materialgjenvinning. Oslobygg KF adresserte i en dialogkonferanse i januar 2024 sirkulære løsninger for isolerglassvinduer i samarbeid med Leverandørutviklingsprogrammet LUP. Etterspørselen etter ombrukte og resirkulerte isolerglassvinduer er betydelig høyere enn tilgjengelige sirkulære volumer på markedet.
Returselskapet Ruteretur, som har ansvar for PCB-holdige isolerglassruter, har uttrykt ønske om utvidet produsentansvar som skal gjelde alle typer isolerglassruter. En undersøkelse Ruteretur selv har gjennomført blant kommunale og interkommunale avfallsselskaper, indikerer støtte for en slik løsning.
Avfall Norge mener utvidet omfang av dagens produsentansvarsordning for PCB-holdige isolerglassruter kan være en hensiktsmessig innretning også for andre typer isolerglassruter. Dette vil kunne utnytte etablert infrastruktur i eksisterende system for PCB-holdige isolerglassruter. Det er samtidig viktig å sikre handlingsrom for innovasjon og leverandørutvikling innen enkeltnivåer av sirkulære løsninger (fra utkast til standard for sirkulær terminologi ISO DIS 59004: reuse, repair, refurbish, remanufacture, repurpose, recycle). Økomodulering bør legges til grunn ved innretning av krav til andel sirkulære behandlingsmåter innenfor en produsentansvarsordning. Innen 1 år etter utvidelse av produsentansvar til alle typer isolerglassruter, bør det derfor kreves gjennomgang av innretningen, for å sikre optimale krav og løsninger for alle tilgjengelige behandlingsmåter høyere i avfallshierarkiet enn materialgjenvinning. Dette vil sikre at også nye tjenesteleverandører med lønnsomme og innovative løsninger kan inngå avtale med returselskap.
Det bør vurderes om bruk av utvidet produsentansvar for isolerglassruter bør kombineres med et forbud mot deponering av isolerglassruter som egner seg for materialgjenvinning, slik Miljødirektoratet tidligere har vurdert for gips.
Avfall Norge foreslår endringer i følgende forslag:
2. Stortinget ber regjeringen innføre krav om at minst 80 pst. av ikke-farlig bygg- og anleggsavfall skal kildesorteres, og starte innføringen av krav om materialgjenvinning. Regjeringen bes vurdere hvor høyt materialgjenvinningskravet bør være, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Avfall Norges forslag bygger på følgende:
Miljødirektoratets miljøindikator 4.4.2 viser stor usikkerhet rundt forskjellen mellom “levert til” og “faktisk” behandlet bygg- og anleggsavfall, men at oppnåelse kan være så høy som 80 %. Nivået bør opprettholdes, uavhengig av det lavere og bindende EU-målet på 70.
3. Stortinget ber regjeringen skjerpe krav om avfallssortering i byggteknisk forskrift (TEK 17 § 9-8) til at «minimum 80 vektprosent av avfallet som oppstår (…) skal sorteres i rene avfallstyper, på en måte som muliggjør og forplikter til nedstrøms opprettholdelse av ressursverdi gjennom faktisk ombruk eller materialgjenvinning.» Regjeringen bes samtidig innføre forbud mot deponering av fraksjoner som er egnet for tilgjengelige løsninger for materialgjenvinning, eksempelvis gips.
Avfall Norges forslag bygger på følgende:
Miljødirektoratets miljøindikator 4.4.2 viser stor usikkerhet rundt forskjellen mellom “levert til” og “faktisk” behandlet bygg- og anleggsavfall, men at oppnåelse kan være så høy som 80 %. Nivået bør opprettholdes, uavhengig av det lavere og bindende EU-målet på 70.
Miljødirektoratet har utredet tiltak for økt materialgjenvinning av gips. Deponiforbud er vurdert som egnet, men likevel anbefaler direktoratet en deponiavgift. Avfall Norge mener virkemidler som sikrer sirkulær omstilling, uten unntak, bør foretrekkes der sirkulære alternativer er tilgjengelige, og for å sikre store nok volumer til å kunne utvikle lønnsomme løsninger.
Byggteknisk forskrift kan her innrettes som virkemiddel for avfallsreduksjon, ved å stille krav til merkeordning for avfall i byggeprosjekter basert på mengde avfall per areal, slik det er er foreslått i forskningsprosjektet ConZerW (Construction Site Zero Waste), se fagrapport fra SINTEF (figur 4, s. 9). Det anbefales å utrede innretning av krav knyttet til en slik merkeordning nærmere, for å hindre eventuell uheldig / utilsiktet praksis knyttet til oppfyllelse av krav til avfallsmengder og kildesortering.
5. Stortinget ber regjeringen innføre krav til maksutslipp av klimagasser fra materialer i byggteknisk forskrift som sikrer at byggenæringen reduserer sine utslipp minimum i tråd med klimamålene for 2030, og som samtidig introduserer minimumskrav til klimaeffekten av sirkulære materialvalg.
Avfall Norges forslag bygger på følgende:
Norge er et av landene i verden med minst sirkulær økonomi, hvilket skyldes markedssvikt fra for sterke insentiver for en lineær økonomi. Regulerte minstekrav til sirkularitet i byggeprosjekter vil bidra både til bedret utnyttelse av kildesortert byggavfall til nye sirkulære produkter, og samtidig bidra til å etablere et fungerende marked for resirkulerte og sirkulære produkter.
Byggenæringen i Norge har har gjennom innovasjonsprogrammet FutureBuilt etablert kvalitetskriterier for sirkulære bygg og nabolag. Erfaring viser at det er mulig å gjennomføre fullskala ombruksprosjekter, samt stille minstekrav til 20 vektprosent ombruk.
Forbruket av byggevarer i Norge er betydelig høyere enn tilgjengelige avfallsmengder - men samtidig er mengden byggavfall på verdensbasis svært dårlig utnyttet. Norge kan bli et foregangsland for omsetning av ombrukbare og materialgjenvunnede sirkulære løsninger gjennom å innføre minimumskrav til sirkulære materialvalg som gir klimaeffekt. Det vil kunne stimulere til etterspørsel og markedsutvikling for sirkulære byggevarer på tvers av landegrenser, og dermed sikre økte volumer og utvikling på tilbudssiden innen avfall- og gjenvinningsbransjen. SINTEF har anslått at potensialet for økt sysselsetting fra økt ombruk og gjenvinning innen bygg kan være rundt 5-10 000.
6. Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for opptrapping av krav til klima og sirkularitet for materialer i byggteknisk forskrift, med en gradvis opptrapping av kravene fram mot 2030.
Avfall Norges forslag bygger på følgende:
Sirkulær omstilling er en forutsetning for å utløse nødvendige klimaeffekter. I lys av hvor langt bak skjema Norge er for å oppfylle våre nasjonale klimamål, bør derfor krav til sirkularitet inngå der hvor det stilles krav til klimaeffekt.
Forutsigbarhet knyttet til klimakrav følger eksempelvis modellen Danmark har fulgt, med gradvis skjerping av klimakrav i sin byggtekniske forskrift. Dansk byggenæring har etterlyst strengere krav.
8. Stortinget ber regjeringen innføre klimakrav for hele livsløpet til alle nye bygg, i tråd med EUs reviderte bygningsenergidirektiv. Regjeringen bes vurdere å utvide krav om omfang av klimagassregnskap i byggteknisk forskrift (TEK 17, kap. 17) til å utvide omfang til å reflektere NS 3720s omfang “Avansert med lokalisering*”, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Avfall Norges forslag bygger på følgende:
Byggenæringen er i Circularity Gap Report for Norge utpekt som den viktigste næringen for å drive sirkulær omstilling av den norske økonomien. Effekten av sirkulær omstilling må knyttes opp mot klimaeffekten, og dermed må et betydelig større omfang av forbruket av byggevarer inkluderes som obligatorisk i klimagassregnskap. Omfanget bør derfor reflektere det mest omfattende alternativet i gjeldende norsk standard (forklart i neste punkt). Jo flere bygningsdeler som er omfattet av klimaregnskap, jo flere byggevarer vil det måtte utvikles sirkulære lavutslippsløsninger for på markedet. Strengere krav er en forutsetning for å utløse slik utvikling og verdiskaping.
Det forutsettes at innføring av klimakrav for enkelttiltak i byggteknisk forskrift også innebærer endring av saksbehandlingsforskriften (SAK 10, § 5-4) slik at klimaregnskap blir obligatorisk å sende inn sammen med søknad om tillatelse i byggesaker.
* Omfanget “Avansert med lokalisering” i klimagassregnskap for byggeprosjekter innebærer utvidelse av dagens omfang til større deler av NS 3451 bygningsdel 2 Bygning, og inkludere bygningsdel 3 VVS-installasjon, 4 Elkraft, 6 Andre installasjoner, 7 Utendørs. Samtidig vil klimagassregnskapet måtte inkludere tomtebearbeiding (NS 3720, omfang 7.2), og transport i drift (NS 3720, omfang 7.6).
9. Stortinget ber regjeringen innføre klimakrav med underliggende minstekrav til sirkulære løsninger, for hele livsløpet til offentlige bygg- og anleggsprosjekter, i tråd med regjeringens omstillingsmål og EUs reviderte bygningsenergidirektiv.
Avfall Norges forslag bygger på følgende:
Som tidligere argumentert, alle regulerte klimakrav bør inkludere krav om at en minimum andel av effekten utløses gjennom sirkulære valg og løsninger.
15. Stortinget ber regjeringen gi kommuner hjemmel til å stille krav om utslippsfrie bygg- og anleggsplasser gjennom forankring i kommuneplanens arealdel (PBL §11.5), reguleringsplaner (PBL kap. 12) og for individuelle tiltak gjennom byggteknisk forskrift (TEK 17, kap. 17).
Avfall Norges forslag bygger på følgende:
En slik hjemmel til å stille klimakrav for anleggsdrift vil legge til rette for fremtidig tilrettelegge for kommuner og regioner som har forutsetninger, og som ønsker å satse særskilt på innovasjon og områdeutvikling for sirkulære lavutslippsløsninger. En slik mulighet til lokal eller regional utvikling er nødvendig for å stimulere til markedsutvikling gjennom skjerpede felles “spilleregler”.
Lønnsomhet for sirkulære lavutslippsløsninger i konkurranse med etablerte lineære løsninger med høyere utslipp er i stor grad avhengig av regulering (gjerne i kombinasjon med nye tilskuddsordninger og andre insentiver).
Denne typen hjemmel vil også kunne legge grunnlag for fremtidig forankring av nasjonale sirkulære løsninger, som Bærum Ressursbanks arbeid med etablering av markedsplassen Porfyr, for sirkulær massehåndtering.
Norske kommuner har de siste årene startet en satsing på arealnøytralitet, hvilket også kan systematiseres og understøttes i fremtiden gjennom utvidet hjemmel til lokalt styre av både klimafotavtrykk, tap av biomangfold, ressursutnyttelse og sirkularitet. Nordre Follo kommune har vært en foregangsaktør i dette arbeidet.
Pilotarbeid innenfor bruk av utvidet hjemmel for kommunene kan dessuten forankres gjennom regjeringens planlagte klimapartnerskap med byggenæringen.
Med vennlig hilsen,
Runar Bålsrud
Administrerende direktør
Avfall Norge