EU-webinarer

25/4- 24 Økodesignforordningen

Forslaget til en ny økodesignforordning ble lagt frem av Kommisjonen i mars 2022. Dette er et viktig lovverk innenfor sirkulærøkonomien og har som formål å redusere de negative miljømessige konsekvensene av produkters livsløp. Forslaget skal fremme miljømessig bærekraftige produkter ved å sette detaljerte krav til hvordan produkter skal produseres.

Økodesignforordningen er et overordnet rammeverk som vil gjelde for alle produkter, med unntak av noen få områder som næringsmidler, fôrvarer og medisiner. At det er et overordnet rammeverk vil si at det vil komme underliggende rettsakter med detaljerte krav til økodesign på ulike produkter. Disse produktspesifikke reglene skal EU-kommisjonen utarbeide når forordningen er vedtatt.

Forslaget fra Kommisjonen har blitt behandlet i hhv Parlamentet og Rådet, og de kom til enighet om teksten 4. desember i fjor. Det fremforhandlede kompromisset ble vedtatt i Parlamentet 23. april. Nå mangler kun formell godkjenning i Rådet før forordningen er endelig vedtatt, kan publiseres i EU tidene og tre i kraft.

På dette webinaret møter vi Véronique Janand Kolbjørnsen, seniorrådgiver i Miljødirektoratet, som skal snakke om selve regelverket. I tillegg møter vi Anja Ronesen fra RENAS, et returselskap for EE-produkter. IT-produkter og annen elektronikk er blant produktgruppene Kommisjonen er bedt om å prioritere ved utvikling av produktspesifikke kriterier i den fremforhandlede lovteksten.

21/3-24 Valg i EU

6.-9. juni 2024 avholdes det valg på Europaparlamentet. Etter fem år med Ursula von der Leyen ved roret, der EUs grønne giv har dannet rammene for politikk og regelverk, skal nytt parlament og kommisjon velges. Valget vil legge føringer på hvem EUs medlemsland vil utpeke som president i Europakommisjonen - og dermed viktig for å peke ut EUs politiske retning de neste fem årene.

På webinaret vil EU-veteran Paal Frisvold snakke om valget og hva det vil bety. Han vil komme innom temaer som:

- Hvordan foregår valget, hvem er det egentlig som er på valg og hva er tidslinjene fremover?

- Hvordan jobbes det med rettsakter frem mot valget?

- Hva vil skje med rettsakter som ikke er endelig vedtatt innen valget (som Rammedirektivet om avfall)?

- Hvordan vil valgkampen se ut?

- Hvilke trender ser man i Europa, og hva vil skje med den ambisiøse grønne given etter valget?

29/2-24 Grensekryssforordningen

EU-kommisjonens forslag til ny grensekryssforordning ble lagt frem 17. november 2021. Forslaget innebærer at gjeldende grensekryssforordning (EF) nr. 1013/2006 oppheves og erstattes av den nye forordningen.

Forslaget har tre hovedmål:

1. gjøre det lettere å transportere avfall til ombruk og materialgjenvinning innad i EU
2. sikre at EU ikke eksporterer sine avfallsutfordringer til tredjeland, og
3. håndtere ulovlige avfallstransporter.

Det har pågått trilogforhandlinger mellom Kommisjonen, Rådet og Parlamentet høsten 2023, og de fremforhandlet et kompromiss 16. november 2023. Dette forslaget ble formelt vedtatt i Parlamentet tirsdag 27. februar. Det som gjenstår nå er formelt vedtak hos Rådet før regelverket publiseres i EU-tidene og trer i kraft.

På dette webinaret får dere en innføring i den nye forordningen fra seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Ina Osdal Saure, og det vil være tid til å stille spørsmål til direktoratet.

25/1-24 - EU ETS og avfallsforbrenning

EUs klimakvotesystem (EU ETS) er en sentral del av den europeiske innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser fra industri, kraftproduksjon og luftfart. Hovedprinsippet i EUs kvotesystem er at det settes et tak for de samlede lovlige utslippene i EU gjennom at et visst antall kvoter er tilgjengelige i et kvotemarked. Formålet med systemet er å skape insentiver til å redusere utslipp fra de kvotepliktige aktivitetene i tråd med overordnede klimamål.[1]

Fra januar 2024 kommer avfallsforbrenningsanlegg delvis inn i systemet gjennom endringer i EUs klimakvotedirektiv. Endringen ble vedtatt i EU sommeren 2023 og skal etter planen tas inn i norsk lov så den også vil gjelde i Norge fra nyttår. Endringen i direktivet inkluderer krav til at avfallsforbrenningsanlegg får plikt til å rapportere og overvåke CO2 i henhold til samme forordning om overvåking og rapportering som andre anlegg i kvotesystemet følger (MR-forordningen). Rapporterte utslipp skal verifiseres av akkreditert verifikatør i henhold til AV-forordningen.

Innen 31. juli 2026 skal Kommisjonen legge frem en konsekvensutredning der de ser på om avfallsforbrenningsanlegg skal bli en del av klimakvotesystemet fra 2028.

På dette webinaret møter vi Oskar Aalde fra Miljødirektoratet som skal snakke om kvotesystemet - både hva det er og om de nye reglene for avfallsforbrenning. I tillegg stiller Jon Iver Bakken fra Hafslund Oslo Celsio som skal fortelle om reglene sett fra anleggene sin side - hva har dette å si for bransjen sin del?

7/12-23 - Sirkulærøkonomi i forordning om kritiske råvarer

Kommisjonene la 16. mars 2023 frem et forslag til forordning som omhandler kritiske råmaterialer - Critical Raw Material Act (CRMA). Kritiske materialer og råstoffer er av EU definert som materialer som har stor økonomisk viktighet og hvor det er knyttet risiko til tilgangen («high supply risk»).

Bakgrunnen for forslaget er at de kritiske råmaterialene er uunnværlige for et bredt sett av strategiske sektorer, inkludert nullutslippindustrien, den digitale industrien, romfart og forsvarssektoren. De er også avgjørende for å kunne få til en grønn omstilling i EU, og etterspørselen er spådd å øke drastisk fremover. Samtidig er de fleste av disse råmaterialene importert fra land utenfor Europa. EU må derfor redusere risikoen knyttet til avhengigheten til andre land og sikre egen forsyning av de kritiske råmaterialene. Overordnet er formålet å styrke ulike stadier i EUs forsyningskjede for kritiske råmaterialer, diversifisere EUs import for å redusere «strategisk avhengighet», å forbedre EUs overvåkingskapasitet når det gjelder forstyrrelser i forsyningskjeden og øke resirkulering av kritiske råmaterialer i EU.

Med oss på webinaret har vi Vibeke Henden Nilsen fra Miljødirektoratet og Anja Ronesen fra RENAS.

26/10-23 - Taksonomien

Taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet er et klassifiseringssystem som skal legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter.

Europakommisjonen fastsatte 27. juni 2023 en delegert rettsakt med kriterier for aktiviteter som kan bidra til målene knyttet til vann, sirkulærøkonomi, forurensning og naturmangfold. Flere av disse kriteriene treffer vår bransje. De nye kriteriene vil tre i kraft i EU 1. januar 2024 om Europaparlamentet og Rådet ikke avviser rettsaktene.

På dette webinaret møter du Grunnar Grini fra Norsk Industri, som snakker om hvordan miljøkriteriene i taksonomien vil bli brukt for å vurdere finansiering av investeringer og hvordan dette vil påvirke vår bransje. I tillegg forteller Alexandra Treimo i NG Group om hvilke utfordringer de har møtt på underveis i arbeidet med taksonomien

21/9-23 - Batteriforordning

Forslaget til ny batteriforordning ble lagt fram av Kommisjonen i desember 2020 som en oppfølging av handlingsplan for sirkulær økonomi. Forordningen skal erstatte EUs batteridirektiv fra 2006 og endrer EUs forordning om markedstilsyn og produktsamsvar (2019/1020/EF). Den ble endelig vedtatt i juli i år og trådte i kraft 17. august. Forordningen er ambisiøs og omfatter hele verdikjeden for batterier. Kapittel 8 omhandler håndtering av batterier som har blitt avfall, og spesielt utvidet produsentansvar spiller en viktig rolle i lovverket. Med oss på dette webinaret har vi derfor Miljødirektoratet, som forteller om implementering av regelverket i norsk lovverk, og Norsirk som ser på forordningen fra returselskapenes ståsted.