Under innspillsmøtet Klima- og miljødepartementet inviterte til fredag 10. juni, holdt administrerende direktør Cecilie Lind følgende innlegg:
"Avfall Norge representerer den norske gjenvinningsbransjen bestående av private aktører, kommuner, IKS’er og returselskaper. Vi representerer også mange ombruksaktører innen tekstil.
Gjenvinningbransjen er like bekymret som alle andre for overforbruket av tekstiler og miljøproblemene fast fashion skaper. Vårt hovedanliggende er imidlertid knyttet til ombruk og gjenvinning av tekstiler.
Fast fashion er ikke egnet for ombruk fordi hverken design eller kvalitet er god nok. Fast fashion er også så billig at det bidrar til å undergrave det etablerte ombruksmarkedet.
Vår utfordring er at fast fashion veldig fort blir til avfall og bidrar til økte avfallsmengder, stikk i strid med alle politiske målsettinger. I tillegg består tekstilene av stadig flere materialer og mer plast hvilket gjør dem vanskelige å gjenvinne.
Det er også svært få gjenvinningsløsninger for tekstiler både i Norge, Norden og EU. Dette henger tett sammen med mangelen på tekstilindustri i de samme områdene, for der er ikke er industri, er det heller ingen kjøpere av gjenvunnet materiale.
Vi er derfor bekymret for det kommende utsorteringskravet til tekstiler i 2025. For hva skal vi utsortere tekstilene til når vi både mangler gjenvinningsteknologi og en tekstilindustri som kan, vil eller må kjøpe gjenvunnet materiale?
Det er kreves et kjempeløft i hele EU for å snu denne verdikjeden. Teksilstrategien til EU tar mål av seg til å gjøre nettopp det, men det kommer garantert ikke til være gjort innen 2025.
Det som imidlertid kan gjøres før 2025, det er begynne å regulere produktene som settes på markedet og stimulere til FoU og innovasjon langs hele verdikjeden.
Vi er avhengig av at produktreguleringene omfatter krav til innhold av resirkulert materiale, hvilke materialer som kan brukes og kombineres, hvilke kjemikalier som benyttes og hvordan tekstilene skal merkes slik at vi klarer å identifisere og skille dem fra hverandre. Det må også stilles krav til kvalitet og design som gjør klærne attraktive for ombruk - og det handler om mye mer enn teknisk levetid!
I tillegg vi alle avhengig av at vi klarer å implementere reguleringene fra EU mye raskere i norsk regelverk enn vi klarer i dag.
Her skal det som sagt også mye FoU og innovasjon til og det skulle vi vært i gang med i større skala for lengst! Det betyr at i statsbudsjettet for 2023 må det være midler i virkemiddelapparatet og oppgaver i tildelingsbrevene knyttet til sirkulære verdikjeder. Og de midlene må være tilgjengelige for de aktørene som faktisk er i verdikjeden for tekstiler, slik som handelen, bransjen vår og den norske tekstilindustrien med små og mellomstore aktører med begrenset erfaring og kompetanse om virkemiddelapparatet.
Uten nye reguleringer og store og små innovasjoner langs hele verdikjeden kommer vi nemlig til å stå her i 2025 med nøyaktig det samme problemet som i dag. Takk for meg!"