Avfall Norge støtter støtter intensjonene og de nye målene i forslaget til revidert fornybardirektiv, men ønsker at OED vektlegger noen særnorske hensyn i sine innspill til kommisjonens arbeid.
Norge følger i stor grad EUs stadig strengere avfallspolitikk og målsettinger, bl.a. med en betydelig økning i sirkulære materialstrømmer. Men det er en realitet at vi i mange år fremover vil måtte behandle avfallsstrømmer med innhold som vi ikke kan, bør eller skal resirkulere tilbake i nye produkter.
Den primære hensikten med avfallsforbrenning er behandling av utsortert restavfall. Et av biproduktene fra denne behandlingen er spillvarme, som vi bruker til å tilby fjernvarme. Det er en behandling av et biprodukt som gir mange samfunnsmessige gevinster, og som det vil være lite hensiktsmessig å gi et “negativt” stempel.
Vi mener det er viktig at spillvarme fra avfallsforbrenning (waste heat incineration/ waste-to-energy) blir definert som en karbonnøytral overskuddsvarme/spillvarme (waste heat) i direktivene, slik som norske myndigheter gjør, ref Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid.
Vi oppfatter dessuten at dette synet også er gjeldende i utkastet til revidert EED (Art 23 og Annex IX, pkt iii), og i utkast til revidert ETD, hvor avfall som sendes til lovpålagt avfallsforbrenning ikke defineres som brensel.
Vi ber derfor om at norske myndigheter i sin dialog med EU fastholder at spillvarme fra avfallsforbrenning i Norge må kunne likebehandles med annen spillvarme/ overskuddsvarme fra industri og bygg, slik at denne overskuddsvarme kan defineres som "waste heat".
Avfall Norge støtter økt bruk av bioavfall til produksjon av energi og resirkulering av næringsstoffer, og redusert bruk av biomasse med negative direkte og indirekte effekter. I den forbindelse etterlyser vi norsk implementering av EUs reviderte fornybardirektiv fra 2018 (RED2) som innebærer en innstramming på bærekraftskriterier for biomasse,
Biogass er sammen med biogjødsel et produkt fra behandling av biologisk avfall som bidrar til at vi når målene for materialgjenvinning, som gir betydelig kutt i klimagassutslipp innen landbruk, avfall, transport samt verdiskaping i Norge . I tillegg er det et betydelig potensial innen skog- og havbruk for økt utnyttelse av biologiske avfallsressurser (bioavfall). I dag er det 16 industrielle biogassanlegg som behandler bioavfall og husdyrgjødsel i Norge og produserer bærekraftig drivstoff (CBG eller LBG). Dagens produksjonsvolum ved alle 40 anleggene i Norge er ca 1 TWh, mens det norske potensialet er beregnet til å være 10TWh.
Bærekraftig biogass fra avfall vil bli styrket gjennom Implementeringen av RED2 og EUs foreslåtte endringene i denne høringen. Vi mener det er viktig norske myndigheter fastholder ovenfor EU at bærekraftig biogass må sidestilles med el og hydrogen (zero emission) i tråd med stortingets vedtak fra behandlingen av Meld. St. 13 (2020-2021), Innst. 325 S (2020-2021) Klimaplan for 2021 - 2030. Begrunnelsen er at biogass fra avfall er nødvendig for å nå målene om 50% utslippskutt innen 2030, spesielt innen land- og tungtransport samt maritim sektor-
En svakhet med dagens “zero emissions” policier er at klimagassutslipp kun måles og rapporteres for “tailpipe emissions”. Vi mener at man i større grad må vektlegge LCA-baserte utslippsberegninger for alle energiformer, slik praksis er for biodrivstoff i produktforskriften og EUs fornybardirektiv (RED1).
Videre ser vi at EU vektlegger biodiversitet, og økt fokus på både direkte og indirekte utslipp fra bruk av biomasse fra både avfall og ikke-avfall. Det støtter vi. Vi støtter også de generelle innstramningene i RED2 mht bruk av problematisk biomasse (Annex IX Part B).
Vi ber derfor om at norske myndigheter i sin dialog med EU fremmer perspektivet om at biogass alltid må inkluderes og sidestilles sammen med el og hydrogen og at livsløpsberegninger på utslipp legges til grunn for alle energiformer.
Kontakt oss
