Lukk søk

EU har evaluert grensekryssforordningen

Siden 2018 har EU gjennomført en evaluering av grensekryssforordningen. Et sammendrag av evalueringen er nå tilgjengelig her. Evalueringen ble iverksatt for å sikre at forordningen oppfyller sine mål og er samstemt med EUs miljøpolitikk. Konklusjonen er at forordningen virker etter hovedhensikten, men utgjør en betydelig administrative byrde for aktørene og mangler mekanismer for å understøtte en sirkulær økonomi.

Av: Cecile Lind | Publisert: 10. mars 2020

Evalueringen ble iverksatt for å sikre at forordningen oppfyller sine mål og er samstemt med EUs miljøpolitikk. Formålet med evalueringen er å identifisere god og dårlig praksis i implementeringen av forordningen, og å vurdere om forordningen oppfyller sine mål innenfor kriteriene virkning, effektivitet,relevans, samsvar og sammenheng samt merverdi for EU

Avfall Norge har gått gjennom evalueringen og gjengir noen av hovedkonklusjonen her.

Virkning

Grensekryssforordningen har bidratt til målsettingene om beskytte miljø og helse fra negative effekter av avfallseksport og til å implementere EU's internasjonale forpliktelser på området. Samtidig har nivåforskjeller og ulike måter å anvende og gjennomføre regelverket på, kombinert med ulike tolkninger og ulike tilsynsrutiner, hindret en optimal implementering på tvers i EU. Disse faktorene begrenser lovlig avfallseksport av kvalitetsvarer til egnede gjenvinningsanlegg, hvilket er en viktig faktor i overgangen til en sirkulær økonomi i EU.

Når det kommer til eksport av farlig avfall ut av EU, er det fremdeles en viktig svakhet at man har manglende kontroll på hvordan disse avfallsstrømmene håndteres i mottagerlandene, spesielt i utviklingsland.

Effektivitet

Det viktigste hinderet for en effektiv implementering av grensekryssforordningen er den komplekse og tidkrevende, ofte papir-baserte, notifikasjonsprosedyren i tillegg til ulike tolkninger av avfallsklassifiseringer, spesielt angående hva som er å regne som avfall eller ikke avfall og hva som er farlig og ikke-farlig avfall. Dette kan resulterer i tunge og krevende prosesser for virksomheter som ønsker å eksportere avfall, både innenfor og utenfor EU. Mangelen på en felles tolkning av regelverket resulterer i forsinkede forsendelser som igjen kan føre til økte lagerkostnader i påvente av avgjørelser.

Relevans

De opprinnelige målsettingene om å beskytte miljø og helse fra negative effekter av avfallseksport er fremdeles viktige for EU. Reglene for å styre avfallstrømmene er også relevante, men grensekryssforordingen ble ikke designet for å fasilitere overgangen til en sirkulær økonomi, siden fremveksten av sirkulær økonomi som en overordnet politisk prioritet i EU skjedde etter implementeringen av grensekryssforordningen.

Samsvar og sammenheng

Grensekryssforordningen er generelt samsvarende internt og det finnes synergier med øvrig EU-regelverk, spesielt de direktivene som omfatter spesifikke avfallsstrømmer. Som nevnt er den imidlertid ikke helt samsvarende med EU's policy på sirkulær økonomi. En spesifikk mangel på samsvar mellom avfallsdirektivet og grensekryssforordningen er at det ikke finnes innretninger for favoriserer materialgjenvinning fremfor f.eks. energigjenvinning og understøtter avfallshierariket.

Grensekryssforordningen er generelt samsvarende med Basel-konvensjonen og OECD bestemmelser. De ulike klassifikasjonskodene som bruke i ulike regelverk øker imidlertid kompleksiteten for de involverte aktørene. I tillegg begrenser måten Basel-konvensjonen og OECD bestemmelsene er implementert i EU gjennom grensekryssforordningen mulighetene for EU til å tilpasse regler som utelukkende ville gjelde transporter internt i EU.

Merverdi for EU

I fravær av en grensekryssforordning i EU, ville EU-landene forholde seg til Baselkonvensjonen og bestemmelser i OECD. Grensekryssforordningen er mer detaljert, muliggjør en mer konsistent tilnærming og har strengere miljøkrav enn de øvrige internasjonale instrumentene. Alle medlemslandene har utviklet en praksis i tråd med forordningen, om enn ikke helt konsistent. Det er sannsynlig at denne utviklingen ville vært betydelig mer divergert uten forordningen. Dette kunne ledet til negative konsekvenser både for selve avfallshåndteringen og for virksomhetene. De mulige oppsidene ved at grensekryssforordningen understøttet en sirkulær økonomi i EU bør undersøkes nærmere. Det er et sterkt påtrykk for å koble målsettingene i forordningen til målsettingene i den sirkulære økonomien og sikre at forordningen legger tilrette for de mest sirkulære behandlingsløsningene.

Kontakt oss

Cecilie Lind

Næringspolitisk direktør
Avfall Norge
Ansvar: Faglig og næringspolitisk ansvarlig. Samfunns- og pressekontakt
Telefon:  90110116

Paal Frisvold

EU-rådgiver
Avfall Norge