Revidert rammedirektiv om avfall lagt frem

5. juli la Kommisjonen frem sitt forslag til målrettet revidering av EUs rammedirektivet om avfall. Det er tekstiler og matavfall som nå har blitt lagt under lupen, da disse representerer ressursintensive sektorer der mangel på finansiering og teknologi hindrer utviklingen mot en sirkulær økonomi.

Av: Marie Hesselberg Simonsen | Publisert: 5. juli 2023

Tekstiler

I EU genereres det 12,6 millioner tonn tekstilavfall hvert år. Klær og sko alene står for 5,2 millioner tonn avfall, noe som tilsvarer 12 kg per innbygger i året. I dag er det kun 22% av dette som går til ombruk eller materialgjenvinning, resten blir forbrent eller lagt på deponi. For å møte forpliktelsene Kommisjonen har i henhold til EUs strategi for bærekraftige og sirkulære tekstiler har nå rammedirektivet om avfall blitt revidert. Overordnet ønsker Kommisjonen gjennom sitt forslag at produsenter er ansvarlige for hele livsløpet til tekstilene de produserer. Dette inkluderer bærekraftig behandling av tekstilavfall. Initiativet skal fremskynde utviklingen av separat innsamling, sortering, ombruk og materialgjenvinning av tekstiler i EU.

Kommisjonen foreslår et påbud om harmonisert utvidet produsentansvar. Hvilke tekstiler som faller inn under produsentansvaret er beskrevet i Anneks IVc. Produsentene skal dekke kostnadene knyttet til behandlingen av tekstilavfall. Dette skal gi dem insentiver til å redusere avfall, øke sirkulariteten på tekstilprodukter og designe bedre produkter. Hvor mye produsenten skal betale er basert på økomodulering. Et felles utvidet produsentansvar vil gjøre det lettere for medlemslandene å implementere separat tekstilinnsamling fra 2025. Produsentens bidrag skal finansiere separat innsamling, sortering, ombruk og materialgjenvinning, samt støtte forskning og utvikling på innovative teknologier som muliggjør sirkularitet i tekstilsektoren, slik som fiber-til-fiber gjenvinning. Forslaget skal sikre at brukte tekstiler blir sortert for ombruk og at det som ikke kan brukes på nytt i all hovedsak blir sendt til materialgjenvinning. Forslaget legger opp til at produsentansvarsordningen skal være introdusert senest 30 måneder etter at endringene er vedtatt.

Når det gjelder innsamling legger forslaget opp til at denne kan foregå i samarbeid med lokale myndigheter, sosiale foretak og andre aktører. Medlemslandene skal i tillegg sørge for at sosiale foretak og andre ombruksvirksomheter fortsatt skal kunne drifte sine egne innsamlingspunkter for tekstiler. Sosiale foretak og ombruksvirksomheter som samler inn tekstiler, enten i samarbeid med produsentansvarsordningen eller parallelt med denne, skal ikke måtte avgi de innsamlede mengdene til ordningen.

I tillegg til produsentansvar tar forslaget også for seg problemet med ulovlig eksport av tekstilavfall til land som ikke har infrastruktur til å behandle det på en forsvarlig måte. Den nye loven skal klargjøre hva som er avfall og hva som blir ansett som tekstiler for ombruk. Alt som samles inn betraktes i utgangspunktet som avfall. Sortering av innsamlet tekstilavfall må følge et sett kriterier beskrevet i loven. Kun tekstiler som i henhold til kriteriene er sortert ut til direkte ombruk, eller som etter behandling er klare for ombruk, opphører å være avfall. Eksport av brukte tekstilprodukter skal følges av detaljert dokumentasjon som er beskrevet i loven. Dette vil komplementere bestemmelser gitt i forslaget til ny grensekryssforordning, noe som skal sikre at eksport av tekstilavfall bare finner sted dersom det er en garanti for at avfallet blir behandlet på en miljømessig god måte.

Matavfall

Nesten 59 millioner tonn med mat (131 kg per innbygger), med en markedsverdi på €132 milliarder, kastes innad i EU hvert år. Over halvparten av matavfallet (53%) genereres i husholdningene, etterfulgt av matvareindustrien (20%). Å bekjempe matavfall blir ansett som en vinn-vinn-vinn situasjon: det bidrar til matvaresikkerhet, det hjelper virksomheter og forbrukere med å spare penger og det reduserer miljøpåvirkningen av matvareproduksjon og -forbruk.

For at EU skal få framgang mot å nå FNs bærekraftsmål 12.3 foreslår Kommisjonen at medlemsland innen 31. desember 2030 blir pålagt å ta i bruk nødvendige virkemidler for å redusere matavfallet med hhv:

- 10% i matvareindustrien
- 30% (per innbygger) for husholdninger, dagligvare- og serveringsbransjen

Sammenligningsåret for matavfall er 2020. Det er viktig her å poengtere at matavfall inkluderer både nyttbar mat (matsvinn) og ikke-nyttbar mat som skrell, skrall og beinrester.

Veien videre

Nå som forslaget er lagt fram av Kommisjonen, skal det følge en normal beslutningsprosedyre med behandling i hhv. Parlamentet og Rådet.

Les forslaget her.
Les pressemeldingen om tekstil her.
Les mer om målene for matavfall her.