Europakommisjonen, heretter kalt Kommisjonen, består av et kollegium på totalt 27 kommisærer, medregnet presidenten. Hvert medlemsland har én kommissær og presidenten tildeler hver kommisær et politikkområde de skal ha ansvar for. Regjeringene i hvert medlemsland bestemmer hvem som skal være deres representant i Kommisjonen og Kommisjonen blir valgt for 5 år.
Organisasjonen
Kommisjonen består i dag av en president, syv visepresidenter, hvorav tre er utøvende visepresidenter (Executive Vice-Presidents) og en er Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, og 19 kommissærer. Visepresidentene rapporterer direkte til presidenten mens kommissærene må gå via visepresidentene for å få gjennomslag for egne saker i kollegiet. De utøvende visepresidentene har ansvaret for hvert sitt hovedområde på den politiske agendaen. Kommisjonen er i dag ledet av tyske Ursula von der Leyen.
Kommisjonen er delt inn vertikalt og horisontalt.[1] Vertikalt er det et skille mellom politisk nivå (kommissærer og deres kabinetter) og administrativt nivå (ledet av generaldirektøren, og derunder direktører og enhetsledere).
Horisontalt er Kommisjonen delt i ulike departementer kalt Generaldirektorater (DGs) som er ansvarlige for ulike politiske områder. De kan sammenlignes med fagdepartementer. Generaldirektoratene er Kommisjonens administrative nivå, mens kommissærene i kollegiet er det politiske nivået. Kollegiet setter de overordnede politiske retningslinjene, mens generaldirektoratene har ansvar for gjennomføringen på sine saksområder. Hver kommissær har ansvar for ett eller flere av generaldirektoratenes saksområder. Generaldirektoratene utvikler, implementerer og følger opp lovverk. Det er til enhver tid om lag 30 generaldirektorater.
Generaldirektoratene som er ansvarlige for de fleste lovforslagene som Avfall Norge følger er:
DG ENV (Environment) som er ledet av kommissær Virginijus Sinkevicius og generaldirektør Florika Fink-Hooijer, og
DG CLIMA som er ledet av kommisær Wopke Hoekstra og generaldirektør Kurt Vandenberghe.
Kommisjonen som helhet er organisert slik at den skal sikre at den er uavhengig av nasjonale interesser.
De ansatte i Kommisjonens administrasjon er ansatt på faglig grunnlag, mens det politiske nivået er tilsatt etter nominasjon fra medlemslandene.
Valg
Hvert femte år foreslår Det europeiske råd en kandidat til presidentskapet til Parlamentet. Kommisjonspresidenten leder kommisjonen. Kandidaten er foreslått basert på sammensetningen i Parlamentet, de vil typisk velge en kandidat fra den største politiske grupperingen i Parlamentet. Dersom et absolutt flertall i Parlamentet støtter nominasjonen blir han/hun valgt. Presidenten velger så sine administrerende visepresidenter og kommissærer basert på forslag fra EU landene. Listen over de nominerte må godkjennes av statsoverhodene som møtes i Det europeiske råd. Hver nominerte må så møte for den parlamentariske komiteen som er ansvarlig for hans/hennes portfolio. Komiteens medlemmer stemmer så over den nominertes egnethet for posisjonen. Når alle de 27 nominerte har blitt godkjent er det Parlamentet som helhet som stemmer over om de godkjenner teamet. Etter Parlamentets stemme blir kommissærene utpekt av Rådet. Parlamentet har laget en kort video som viser hvordan medlemmene av Kommisjonen blir valgt.
Neste EU valg finner sted 6.-9. juni 2024. Det vil da også velges en ny Kommisjon.
Oppgaver
Hvert femte år, på begynnelsen av en ny periode, er det presidenten som bestemmer de politiske prioritetene for den kommende perioden. Kommisjonen omgjør disse prioritetene til faktiske handlinger på en årlig basis gjennom et årlig arbeidsprogram - en plan for de neste 12 månedene.
Kommisjonen er EUs “regjering” - EUs utøvende myndighet. Den har enerett til å foreslå ny EU-lovgivning og har dermed ansvar for å planlegge, forberede og foreslå ny lovgivning. Dette er kalt “right of initiative”. I tillegg til å foreslå lover på eget initiativ kan de også svare på invitasjoner til å gjøre dette fra:
- Det europeiske råd
- Rådet for den Europeiske Union (Rådet)
- Parlamentet
- Innbyggere gjennom en suksessfull “European Citizens’ Initiative
En annen viktig oppgave er å sette dagsordenen. Kommisjonen har traktatfestet enerett til dette, selv om det i praksis ofte er andre instanser som bidrar til å forme Kommisjonens dagsorden.
Kommisjonen prioriterer utgiftsposter, lager årlige budsjetter som blir godkjent i Parlamentet og Rådet og rådgir hvordan pengene blir brukt. Kommisjonen har også ansvar for å passe på at medlemslandene følger de regler man har blitt enige om i fellesskap. Dersom den mener at et land bryter EU-reglene, kan den reise sak og prøve den for EU-domstolen.
Kommisjonen skiller seg fra andre internasjonale organisasjoner og byråkratier ved at den har en mye større evne til selv å iverksette vedtak. Når vedtak fattes stiller alle kommissærer likt i beslutningsprosesser og blir holdt ansvarlige på lik linje for disse avgjørelsene. Beslutninger fattes kollegialt ved at samtlige 27 kommissærer - inkludert presidenten- søker å oppnå konsensus. Dersom kollegiet ikke oppnår konsensus kan man gå til votering, hvor alle kommissærer har en stemme hver og hvor simpelt flertall er tilstrekkelig for å fatte vedtak.
Det er Kommisjonen som representerer EU internasjonalt.