Mange rettsakter vedtatt i Parlamentet og Rådet inneholder bestemmelser som gir Kommisjonen fullmakt til selv å vedta endringer eller utfyllende bestemmelser til eksisterende direktiver, forordninger og beslutninger.
Det skilles mellom gjennomføringsbestemmelser (implementing acts) og bestemmelser som utfyller eksisterende lovgivning (delegated acts).
Gjennomføringsrettsaker
Hovedansvaret for implementering av EU-lov ligger hos EU-landene. Likevel, på områder der enhetlige betingelser for implementering er nødvendig for at det skal bli anvendt likt (skatter, jordbruk, det interne markedet, helse og matsikkerhet osv), kan Kommisjonen vedta en gjennomføringsbestemmelse.
Før Kommisjonen kan vedta en gjennomføringsbestemmelse må den normalt sett konsultere en komité bestående av en representant fra hvert EU land. Komiteen gjør det mulig for EU land å følge med på Kommisjonens arbeid når det vedtar en gjennomføringsbestemmelse - en prosedyre som i EU sjargong kalles “comitology” eller en komitologikomité.
Innbyggere og andre interessenter kan komme med tilbakemeldinger på utkastet til en gjennomføringsbestemmelse i fire uker før komiteen stemmer over om de aksepterer eller forkaster den.
Disse rettsakter benevnes som Kommisjonens gjennomføringsdirektiv, -forordning eller -beslutning.
Delegerte rettsaker
Kommisjonen kan vedta disse med bakgrunn i delegasjon gitt i teksten i en EU-lov. Kommisjonens makt til å vedta utfyllende bestemmelser foregår innenfor strenge grenser:
- Den delegerte rettsakten kan ikke endre de essensielle elementene i loven
- Lovverket må definere målsetningene, innhold, omfang og varighet på delegering av makt
- Parlamentet og Rådet kan trekke tilbake delegeringen eller uttrykke motstand mot den delegerte rettsakten
For de delegerte rettsaktene vil Kommisjonen innhente synspunkter fra ekspertgrupper med personer fra medlemslandene (men ikke som representanter for disse) før de forbereder og vedtar rettsaktene.
Innbyggere og andre interessenter kan komme med tilbakemeldinger på utkastet til en delegert rettsakt i løpet av en fire ukers periode. Etter at Kommisjonen har vedtatt rettsakten må den sendes til klarering i Parlamentet og Rådet, som normalt har to måneder på å komme med motsigelser. Kommer ingenting, trer rettsakten i kraft. Disse rettsaktene benevnes som delegert kommisjonsdirektiv, -forordning eller -beslutning.