Forslag til nye basisdirektiver, -forordninger, -vedtak og henstillinger presenteres av Kommisjonen i såkalte KOM-dokumenter, som sendes til behandling i Parlamentet og Rådet. Kommisjonen sender sine lovforslag til Parlamentet og Rådet samtidig. Forslaget blir da også sendt til nasjonale myndigheter i medlemslandene. De fleste forslagene medfølges av en pressemelding. Vedtak som gjøres i fellesskap av de to institusjonene kalles “normal beslutningsprosedyre” (“ordinary legislative procedure”), som forutsetter at Parlamentet og Rådet etter maksimalt tre behandlingsrunder blir enige om absolutt alle detaljer. I motsatt fall faller forslaget, noe som skjer relativt sjeldent.
Prosessen
Første gjennomlesning (first reading)
Forslaget fra Kommisjonen legges frem for Parlamentet og Rådet samtidig.
I Parlamentet går Kommisjonens forslag først gjennom en av de parlamentariske komiteene. Der blir forslaget gjennomgått og det blir skrevet en komitéinnstilling. Komiteen stemmer så over rapporten, og eventuelt redigerer den før den blir lagt frem i plenum. I plenum kan Parlamentet velge å:
- forkaste forslaget i sin helhet
- vedta forslaget fra Kommisjonen i sin helhet, eller
- endre forslaget
Parlamentet har da vedtatt sin posisjon.
Etter plenumsvedtak i Parlamentet er det Rådet som tar stilling til Parlamentet posisjon. Dersom Rådet aksepterer resultatet av Parlamentets førstegangsbehandling fullt ut, er rettsakten vedtatt og kan publiseres i EU-tidene. Dersom Rådet ikke kan akseptere alle sider ved Parlamentets førstegangsbehandling sendes forslaget tilbake til Parlamentet med Rådets foreslåtte endringer for en ny gjennomlesning.
Mellomsteg underveis
Fra forslaget legges frem fra Kommisjonen og til det fattes vedtak i Parlamentet og Rådet så er det noen mellomliggende steg. Før Parlamentet vedtar sin posisjon kan Rådet vedta en foreløpig holdning (general approach). Rådet bruker dette dokumentet for å gi Parlamentet en idé om deres posisjon i forhold til Kommisjonens forslag. En foreløpig holdning kan føre til at den lovgivende prosedyren går fortere og det kan gjøre det lettere for Parlamentet og Rådet å bli enige. Rådets foreløpige holdning kalles også forhandlingsposisjon (negotiating position).
Etter at Rådet har fattet sin foreløpige holdning og den parlamentariske komiteen har vedtatt rapporten kan Rådet, Parlamentet og Kommisjonen organisere uformelle møter, kalt “triloger” for lettere å komme til enighet. I disse møtene stiller representanter fra Parlamentet, Rådet og Kommisjonen. Det er ingen satte regler for hva disse møtene skal inneholde, så det kan være alt fra tekniske problemstillinger til politiske diskusjoner. Målet med møtene er å fremforhandle et kompromiss som begge institusjonene er enige i. Resultatet fra møtene er uformelt og må i tur bli godkjent i henhold til hver institusjon sine prosedyrer. I Parlamentet må teksten til den midlertidige avtalen fra møtene bli godkjent gjennom avstemning i komiteen og deretter i plenum. Parlamentet har da vedtatt sin posisjon og forslaget sendes over til Rådet, som beskrevet øverst. Les mer om trilogforhandlinger her.
Det er ingen tidsbegrensning på første gjennomlesning i Parlamentet og Rådet.
Andre gjennomlesning (second reading)
Dersom det ikke blir enighet under første gjennomlesning går saken til en ny runde i de to institusjonene, men denne gang kan hver av partene maksimalt bruke tre måneder på behandlingen, med en mulig utsettelse på en måned. Dessuten kan partene ikke fremme endringsforslag om saker som ikke allerede har vært oppe i første runde av behandlingen.
Denne runden kan Parlamentet godta Rådets forslag, avvise det eller foreslå endringer.
Dersom Europaparlamentet godtar Rådets felles holdning i sin andregangsbehandling, er rettsakten vedtatt og kan publiseres. I slike tilfeller har som oftest enigheten mellom de to institusjonene blitt til gjennom forhandlinger allerede før Rådet vedtok sin holdning. Dersom Parlamentet avviser forslaget vil ikke rettsakten tre i kraft og hele prosessen ender. Dersom Parlamentet kommer med nye forslag til endringer sendes det til Rådet igjen. Dette dokumentet kalles “Position of the European Parliament”.
Igjen kan Rådet vedta rettsakten ved å akseptere Parlamentets posisjon. I motsatt fall går saken til såkalt forliksbehandling (consiliation)
Forliksbehandling
En forlikskomité blir innkalt dersom Rådet ikke godtar alle endringsforslagene som Parlamentet har kommet med på andre gjennomlesing. Komiteen består av like mange medlemmer fra Parlamentet og Rådet. De må bli enige om en tekst som kan bli akseptert av begge institusjonene. Dersom komiteen ikke klarer å komme frem til en felles tekst blir ikke rettsakten vedtatt og hele prosessen ender. Dersom de blir enige blir forslaget sendt til Parlamentet og Rådet for en tredje gjennomlesing.
Forlikskomiteen må bli nedsatt innen seks uker (med mulighet for utsettelse til åtte uker) etter Rådets beslutning. Representantene for de to institusjonene har så seks uker (med mulighet for utsettelse til åtte uker) på å finne fram til et felles kompromiss.
Tredje gjennomlesning (third reading)
Tredje gjennomlesning tar utgangspunkt i forlikskomiteens innstilling. Parlamentet kan enten avvise eller vedta forliket. De har ikke mulighet til å endre på innstillingen.
Dersom Parlamentet avviser forslaget vil ikke rettsakten bli vedtatt og prosessen ender. Parlamentet godkjenner teksten ved simpelt flertall.
Forslikskomiteens innstilling blir også stemt over i Rådet. Som i Parlamentet kan Rådet enten avvise eller vedta forliket. De har ikke mulighet til å endre på innstillingen.
Dersom Rådet avviser forslaget vil ikke rettsakten bli vedtatt og prosessen ender. Rådet godkjenner teksten ved kvalifisert flertall.
Dersom både Parlamentet og Rådet vedtar forliket blir rettsakten vedtatt.
Både Parlamentet og Rådet må handle innen seks uker fra datoen forslaget foreligger fra forslikskomiteen.
Tidsbruk og vedtak
Det er i dag vanlig at det oppstår enighet etter første gjennomlesning. I valgperioden 2014-2019 ble så mye som 89% av forslagene vedtatt etter første gjennomlesning. Gjennomsnittstiden fra Kommisjonen la frem sitt forslag til man fikk vedtak var i samme valgperiode i underkant av 18 måneder. Under vises prosentandelen rettsakter som har blitt vedtatt på de ulike gjennomlesningene de siste fire valgperiodene.
Kilde: Parlamentet
Les om prosessen mer i detalj hos Parlamentet eller Rådet