EU har i den første sirkulærøkonomipakken (2018) besluttet at alle EU-land skal etablere systemer for separat innsamling av tekstiler innen 1. januar 2025. Og innen 31. desember 2024 skal EU også vurdere å sette mål for "forberedelse for ombruk" og resirkulering av tekstiler. Medlemsstatene oppfordres til å sette opp systemer som fremmer reparasjons- og ombruksaktiviteter for tekstiler og EU ønsker også at landene fastsetter egne mål for ombruk og gjenvinning for tekstilavfall.
I den nylig fremlagte "Grønn giv" og sirkulærøkonomi 2.0, varsler kommisjonen en egen "omfattende handlingsplan/strategi" for tekstil. Strategien har som mål å:
- Øke markedet for bærekraftige og sirkulære tekstiler
- Utvikling av et marked for ombruk av tekstiler
- Adressere utfordringen med "fast fashion"* og stimulere nye forretningsmodeller
Strategien vil ha som mål å øke sortering, ombruk og resirkulering av tekstiler gjennom "innovative teknologier, industrielle applikasjoner og regulatoriske tiltak, som utvidet produsentansvar".
Dette er bakteppet for diskusjonen på dette webinaret, hvor vi setter fokus på nordisk samarbeid.
Vi diskuterer
- Hvordan blir forslaget til svensk produsentansvar som skal legges fram innen 2021?
- Hva skjer i Norden og i EU?
- Muligheter for mer nordisk samarbeid
- Perspektiver på rammebetingelser for en sirkulær tekstilindustri
* Siden en stor del av tekstilene som forbrukes i EU (og Norden) produseres utenfor EU kommer miljøbelastningen knyttet til ressursutvinning og produksjon også andre steder; 85% av det primære råvarebruk, 92% av vannforbruket, 93% av arealbruken og 76% av klimagassutslippene knyttet til klær som forbrukes i EU, kommer fra andre land (EEA, 2019).
