Hvem gjør hva på differensiert avfallsgebyr?

Miljødirektoratet har foreslått å gjøre differensiert avfallsgebyr obligatorisk, og flere kommuner og avfallsselskap er allerede i gang. Hva er status og hva er på gang? Hva kan vi lære av erfaringene som er gjort? Og hva skal til for at Miljødirektoratet blir fornøyd med effekten?

Påmeldingsfrist fysisk deltakelse 22. april

Program oppdateres (se program i fanen)
Har du et "Pay-as-you-throw" case fra bransjen du gjerne presenterer? Ta kontakt!

Beskrivelse
Program
Foredragsholdere


Miljødirektoratet har foreslått å endre Forurensningslovens paragraf 34 om differensiert avfallsgebyr fra "bør" til "skal". I forslaget til ny §34 som var på høring 16.10.2023 til 16.1.2024, heter det at "Kommunene skal fastsette differensierte gebyrer, der dette kan bidra til avfallsreduksjon, økt forberedelse til ombruk og økt materialgjenvinning."

Også for private avfallsselskap, næringseiendom og kjøpesentre er differensiering av gebyr for næringsavfall et viktig tiltak for å dulte kundene til å gjøre riktige valg - det vil si å kaste minst mulig - og få mest mulig ut av restavfallet.

Det er allerede flere kommuner og avfallsselskap som tester ut ulike systemer for differensiert gebyr, og du får høre fra flere av disse på seminaret. I den etterfølgende workshopen diskuteres ulike modeller for gebyrdifferensiering og "pay-as-you-throw"-modeller, relevante både for kommuner og virksomheter.

Dette er et hydrid seminar og workshop. Vi inviterer til fysisk deltakelse i Avfall Norges Sirkulærhub i Oslo, men du kan også delta digitalt både på seminaret og etterfølgende workshop.

Maks antall fysisk påmeldte 30 personer, og maks antall deltakere i digital workshop er 30.
Det er ingen begrensning på digital deltakelse på seminardelen.


Forurensningslovens §34 sier "Kommunene bør fastsette differensierte gebyrer, der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning". Miljødirektoratet har foreslått at dette må bli et skal-krav:


Differensiering av gebyret gjøres i varierende grad i dag. Det kan installeres identifiseringsløsninger for henteordninger, pris per dunk eller antall nedkast per måned. Det finnes systemer for veiing på renovasjonsbil, avvikskontroll og registrering.

Differensiering kan være volumbasert, frekvensbasert, vektbasert og med differensiering på bedrifts- eller husstandsnivå. Flere kommuner har i dag differensiering ved at det betales et grunngebyr for et minimums antall dunker, eller nedkast, og ekstra betaling for ekstra dunker, ekstra nedkast eller ekstra hentinger.

Like viktig som faktisk å ta i bruk differensiering, er det å kunne kommunisere økonomisk informasjon til kundene slik at deres faktiske atferd endres. Det hjelper lite med differensiering, hvis kundene ikke får det med seg og fortsetter som før.

Miljødirektoratet utarbeidet en veileder for "Beregning av kommunale avfallsgebyr" i 2014, hvor kapittel 4 omhandler differensierte avfallsgebyr og eksempler på hvordan det kan utøves. Det er ikke laget en oppdatert veileder etter dette.

I næringslivet er det lite bruk av differensiert gebyr. Eksempelvis har en næringseiendom som regel fordeling av renovasjonskostnader i henhold til leid areal, ikke mengde avfall, eller kvalitet i kildesorteringen.

Den nye avfallsforskriften (ny kapittel 10a) har imidlertid krav til dokumentasjon av både plast og bioavfall fra den enkelte næringsdrivende og snart kommer det samme krav til kildesortering for andre avfallstyper.

Utover det foreslåtte skal-kravet for kommunene, så er det også nødvendig at virksomheter i større grad tar i bruk differensierte gebyrer og "betal som du kaster" (PAYT)-løsninger. Her ligger det også gode muligheter for bransjen til å utvikle nye forretningsmodeller og løsninger.

Deltakerliste

Onsdag 24. april

10.00–10.10

Velkommen og introduksjon

Foredragsholder: Jens Måge Fagrådgiver, Avfall Norge

10.10–10.25

Foredragsholder: Hans Aasen Fagdirektør, seksjon for avfall og grunnforurensning, Miljødirektoratet

Hans Aasen fra Miljødirektoratet holder en presentasjon om forslaget til ny §34 andre ledd i forurensningloven. Han vil svare på hvorfor dette forslaget er lagt frem og hva det innebærer for kommunene.

10.25–10.45

Hvordan "dulte" renovasjonskundene til å gjøre riktige valg?

Foredragsholder: Monica Rønning Høgskolelektor, Handelshøgskolen Innlandet – Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap

10.45–11.00

Foredragsholder: Jean-Benoit Bel Research Lead and Project Manager, ACR+

Best practice caser presenteres.

11.00–11.15

Pause - benstrekk

11.15–12.00

Foredragsholder: Torbjørn Heggheim, Virksomhetsleder renovasjon, Karmøy kommune | Stian Haarvig Halland, Utviklingssjef, BIR AS | Ådne B. Moholt, Trainee utvikling, Iris Salten | Morten Frøid, Markedssjef, Norsk Gjenvinning | Rolf-Ørjan Høgset Grunnlegger, In The Same Boat

1 - Karmøy kommune v/ Torbjørn Heggheim
Case: Erfaringer og effekter fra innføring av differensiert gebyr med bruk av RFID.

2 - BIR v/ Stian Halland
Case: BIRs erfaringer med differensiering av gebyr og PAYT

3 - Iris Salten IKS v/ Ådne B. Moholt
Case: Bruk av Pay-as-you-throw som en positiv motivator for bedre sortering - erfaringer fra drift.

4 - Norsk Gjenvinning v/ Morten Frøid
Case: PAYT for restavfall hos COOP - hva har vi lært?

5 - In The Same Boat v/ Rolf-Ørjan Høgset
Case: Hvordan kan lokale renovasjonsselskaper samarbeide med deres organisasjon? Hvordan kan denne typen tjenester bentte differensierte gebyrer / PAYT?

6 - Avfall Sør - TBA

Har du et "Pay-as-you-throw" case fra bransjen du gjerne presenterer? Ta kontakt med Jens.

12.00–13.00

Lunsj

13.00–15.00

Diskusjon i mindre grupper - hvordan kan min virksomhet /bransjen ta i bruk differensiert gebyr, hvilke ulike løsninger er aktuelle?

Jens Måge

Fagrådgiver, Avfall Norge

Jens Måge har arbeidet i Avfall Norge siden 2014. Han er utdannet Siviløkonom fra Handelshøyskolen i København. I Avfall Norge jobber han bl.a med biologiske avfallsressurser, tekstiler, REdu-programmet og internasjonalt arbeid.

Hans Aasen

Fagdirektør, seksjon for avfall og grunnforurensning, Miljødirektoratet

Hans Aasen har mange års erfaring fra miljøforvaltningen. Hovedsakelig i direktoratet, men har også arbeidet i Klima- og miljødepartementet. Hovedtemaet har vært utvikling av virkemidler på direktoratets ulike arbeidsområder. Utdannet samfunnsøkonom.

Monica Rønning

Høgskolelektor, Handelshøgskolen Innlandet – Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap

Jean-Benoit Bel

Research Lead and Project Manager, ACR+

Torbjørn Heggheim

Virksomhetsleder renovasjon, Karmøy kommune

Stian Haarvig Halland

Utviklingssjef, BIR AS

Ådne B. Moholt

Trainee utvikling, Iris Salten

Morten Frøid

Markedssjef, Norsk Gjenvinning

Rolf-Ørjan Høgset

Grunnlegger, In The Same Boat