Gamle deponier, godt skjulte miljøbomber

Dette fredagswebinaret arrangeres i samarbeid med earthresQue

Det finnes over 1200 nedlagte deponier i Norge. Typisk plassering av disse var i nedlagte sandtak og dødisgroper på breelvavsetninger, i myrforsenkninger eller i ravinedaler i leire. Innlegget vil si noe om hvilke forurensninger som finnes i disse gamle deponiene og mulige transportveier gjennom grunnvann og ut i bekker, og utfordringer med å overvåke disse.

Bør dagens overvåkningsregime suppleres/erstattes med andre prøvetakingsmetoder for bedre fange opp variasjoner i en bekkeresipient ? Målet er også å få bedre data for å risikovurdere i hvilken grad de vannlevende organismer i bekken påvirkes.

Denne presentasjonen gir en kort introduksjon til temaet miljørisiko og diskuterer om dagens utslippssituasjon fra gamle deponier kan være betydningsfulle kilder til miljøbelastning i sårbare områder. Avrenning (sigevann) fra deponier inneholder komplekse blandinger av organiske stoffer, metaller, biologisk materiale og abiotiske faktorer som kollektivt kan gi opphav til uønsket miljørisiko. Miljøovervåking gjennomføres ofte som måling av enkeltstressorer og grupper av disse, der overskridelse av grenseverdier for enkeltstressorer legges til grunn for vurdering av miljøbelastning. Med økende kunnskap innen samvirkeeffekter og utvikling av ulike modeller/ verktøy for å estimere samlet miljøpåvirkning, kan det være naturlig å komplementere eksisterende miljøovervåkingspraksis med nye metoder som i større grad vurderer den samlede effekten av ulike stressorer.