Forurensningsloven legger rammene for hvilke virksomheter som må søke tillatelse dersom deres drift kan medføre forurensning. For avfallssektoren er det i kapittel 5, § 29 krav til at den som driver opplagsplass eller anlegg for behandling av avfall som kan medføre forurensning eller virker skjemmende, må ha tillatelse fra forurensningsmyndighetene. § 29 viser til reglene satt i kapittel 3, tillatelse til virksomhet som kan volde forurensning. Konsekvensanalyser.
Avfallsforskriften definerer hvilke type virksomheter og anlegg som etter forurensningsloven trenger tillatelse.
I forurensningsforskriftens kapittel 36 blir behandling av tillatelser etter forurensningsloven nærmere beskrevet.
Farlig avfall
Alle mottak for farlig avfall skal ha tillatelse fra forurensningsmyndighetene jf. forurensningsloven § 11. Anlegg som mottar og mellomlagrer farlig avfall og/eller kverner impregnert trevirke trenger tillatelse fra statsforvalteren, mens anlegg som behandler farlig avfall må ha tillatelse fra Miljødirektoratet. Kommunale mottak som drives i henhold til avfallsforskriftens kapittel 11, vedlegg 3, er unntatt kravet om tillatelse dersom total lagringskapasitet er på maksimalt 50 tonn og det ikke mottas mer enn 1500 kg farlig avfall pr. år pr. avfallsbesitter.
Smittefarlig avfall
Avfall som inneholder organismer eller smittestoffer som kan medføre sykdom defineres som smittefarlig avfall. Det kreves særskilt tillatelse fra statsforvalteren eller den KLD bemyndiger for å behandle smittefarlig avfall. Dette er en tillatelse flere norske forbrenningsanlegg har.
Anlegg for materialgjenvinning og annen gjenvinning av avfall
Virksomheter som driver materialgjenvinning eller annen gjenvinning av avfall må ha tillatelse fra forurensningsmyndighetene hvis prosessen medfører forurensning jf. forurensningslovens § 29. Som annen gjenvinning regnes avfall som utnyttes på en måte som ikke fullt ut er materialgjenvinning eller ombruk. Dette kan f.eks. være når betong og andre mineralske avfallstyper erstatter andre masser til utfylling e.l.
Biogass- og komposteringsanlegg
Avfallsforskriften stiller ikke særskilte krav til komposterings- og biogassanlegg. Anleggene omfattes imidlertid av de generelle bestemmelsene i forurensningsloven og vil normalt måtte ha en tillatelse. Anlegg som behandler animalsk avfall skal i tillegg oppfylle krav fastsatt i biproduktforskriften, som har som hovedmål å hindre spredning av smitte. For anlegg som kun behandler plante- og hageavfall omfattes det ferdig behandlede biologiske avfallet av krav til kvalitet og bruk i gjødselvareforskriften.
Forbrenningsanlegg
Den som skal drive anlegg for forbrenning av avfall må ha tillatelse, jf. forurensningslovens § 29. Søknad om utslippstillatelse skal rettes til forurensningsmyndigheten.
Sorteringsanlegg
Det er ikke særskilte krav til sorteringsanlegg for avfall, annet enn generelle krav i forurensningsloven om at virksomhet som kan medføre forurensning eller virke skjemmende skal ha tillatelse fra forurensningsmyndighetene. Flere sorteringsanlegg har derfor en særskilt tillatelse fra statsforvalteren.
Behandlingsanlegg for EE-avfall
Anlegg for behandling av EE-avfall må ha nødvendig tillatelse jf. forurensningslovens § 29. Forhandlere og kommuner som mottar og henter EE-avfall i henhold til sine plikter etter avfallsforskriften trenger ikke tillatelse.
Deponier
Den som skal drive deponi for avfall, må ha tillatelse etter forurensningsloven. Miljødirektoratet er forurensningsmyndighet for nasjonale deponier for farlig avfall og for bedriftsinterne avfallsdeponier når dette kreves etter forurensningsloven. Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for bedriftsinterne deponier når dette kreves etter forurensningsloven, samt for kommunale/interkommunale avfallsdeponier og for privateide deponier for ordinært avfall.
Anlegg for behandling og fragmentering av kasserte kjøretøy
Behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy skal være godkjent av statsforvalteren. Anleggene er forpliktet til å miljøsanere og behandle kasserte kjøretøy etter tekniske minimumskrav i avfallsforskriften.
Behandlingsanlegg for skip og offshoreinstallasjoner
Utrangerte skip og offshoreinstallasjoner representerer en miljøfare både før og under opphugging og gjenvinning, siden de kan inneholde miljøfarlige stoffer, i tillegg til at de kan være til skade og ulempe for nærmiljø og natur. Miljørisikoen ved anlegg for mottak og behandling av utrangerte skip og offshoreinstallasjoner er ikke vesentlig forskjellig fra prosessindustri og andre avfallsanlegg som reguleres ved individuelle tillatelser. Strenge krav skal ivareta hensynet til miljø og helse.
Håndtering av radioaktivt avfall
Den som håndterer deponeringspliktig radioaktivt avfall, skal ha tillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Den som har tillatelse til å håndtere farlig avfall kan håndtere radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig.
Ombruk - reparasjon -brukthandel
Aktører som driver mottak og salg av brukte varer, behøver tillatelse fra politiet etter brukthandellovens §2.