CLOCC i India: Lager avfallsplan for 2,8 millioner

Arbeidet med å få på plass skikkelig avfallshåndtering i Chengalpattu-distriktet i det sørlige India er i full gang.

Av: Avfall Norge | Publisert: 13. november 2023

- Det er et omfattende prosjekt, men vi er godt i gang, og regner med å ha ferdigstilt en avfallsplan innen mars 2023. Den skal være helhetlig, og inneholde en mer bærekraftig og sirkulær behandling for alle avfallstyper, sier Oda Korneliussen, prosjektleder i CLOCC.

Hun var nylig i Chengalpattu, som ligger i staten Tamil Nadu, for å følge opp prosjektet som startet opp i november i fjor.

Åpen brenning og dumping av avfall

Chengalpattu har et stort forsøplingsproblem. CLOCC-prosjektets dataundersøkelse fant at 65 prosent av alt avfallet som blir generert innsamles, men kun 21 prosent materialgjenvinnes. Majoriteten av avfallet som samles inn havner på fyllinger. 35 prosent av avfallet samles ikke inn, og dumpes eller brennes i naturen.

Det meste av verdi som kan resirkuleres blir fanget opp av uformelle avfallsarbeidere, såkalte waste pickers, som selger det videre. Mye blir også hentet av såkalte “aggregators”, mellomledd som innsamler avfall av verdi og selger det videre til gjenvinningsaktører.

Mest forsøpling i rurale områder

Chengalpattus regionhovedstad, Chennai, har relativt fungerende avfallshåndtering sammenlignet med landsbygda. Storbyen har høy grad av innsamling av avfall, og det samles inn i flere fraksjoner.

Årsaken til at avfallshåndteringen fungerer bedre her er hovedsakelig finansiering og logistikk. Innbyggerne her er mer velstående, og det er enklere å samle inn renovasjonsavgift. I tillegg er det bedre infrastruktur og kortere avstander.

- Det er slående å se hvor mye større forsøplingsproblemet er i det mer rurale Chengalpattu, enn i regionshovedstaden og megabyen Chennai. I Chennai er gatene relativt rene, men når man krysser bygrensen, ligger forsøplingen overalt, sier Korneliussen.

- Utenfor de store byene dumpes majoriteten av avfallet, eller brennes åpent. Langs veiene ligger det avfall som plast, elektronisk, møbler og tekstiler. Det meste av organisk avfall gis til husdyr, og forsøpler i mindre grad. Kyr og hunder spiser avfall, inkludert emballasje og plast.

Chengalpattu har en lang kystlinje, mye avfall havner i havet gjennom den store elven Palar river, spesielt i monsuntiden. CLOCC anslår at 7546 tonn plast fra Chengalpattu årlig havner i vannveier. Dette er omtrent 1509 lastebillass, gitt at et lass rommer fem tonn plastavfall.

- Dette støtter erfaringene vi i CLOCC også har gjort oss i Indonesia - at det er i de rurale områdene avfallshåndteringen virkelig mangler, og utgjør store lekkasjer til naturen og havet, sier Korneliussen.

STOR TRAFIKK
Tonnevis av avfall havner på dumpeplassene hver dag. Noe blir plukket og sendt til resirkulering av waste pickers, men det meste blir liggende. Foto: CLOCC/Avfall Norge


14-15 lastebillas havner på dumpeplass hver dag

Mye av avfallet som blir innsamlet, fraktes til den store fyllingen Aapur. Dette er ikke et offisielt deponi, men en formell dumpeplass som benyttes av hele distriktet. Hit kommer det 14-15 lastebiler med avfall daglig. Aapur har ikke noe form for sigevanns- eller miljøsikring.

Rett ved dumpeplassen ligger en bosetning av avfallsarbeidere i uformell sektor, såkalte waste pickers. Bosetningen har ikke vann eller elektrisitet, og består av 20-25 familier, som arbeider daglig på dumpeplassen for å finne avfall av verdi de kan selge videre. De har ikke beskyttelsesutstyr, og arbeider og lever under utrygge forhold. Waste pickers står for omtrent 45 prosent av materialgjenvinningen i Chengalpattu, ifølge CLOCCs undersøkelse.

CLOCC har intervjuet noen av avfallsplukkerne om deres situasjon. Her er en tilbakemelding:

"Om vi finner arbeid utenfor dumpeplassen kan vi få jobber der lønn og arbeid er uforutsigbart og usikkert. Men her på dumpeplassen er vi entreprenører, vi finner avfall som vi selger, slik at vi sitter igjen med kontanter hver dag."

- Dette er nok en representativ holdning for mange såkalte waste pickers. De synes det er bedre å være sin egen sjef, men er ikke nødvendigvis klar over helserisikoen de utsettes for, sier Korneliussen.

CLOCCs prosjekt i India

Avfall Norge samarbeider med organisasjonen Hand in Hand India, som er en del av den internasjonale organisasjonen Hand in Hand. Organisasjonen har erfaring med mobilisering av frivillige, og et bredt nettverk i Chengalpattu. CLOCC har også inngått kontrakt med konsulentselskapet Ambire Global, som er tekniske ansvarlige for avfallsplanleggingen.

Kommunikasjon og bevisstgjøring er også en viktig del av CLOCC-prosjektet. Hand in Hand India har engasjert myndighetene som deltar i CLOCC-prosjektet i såkalte Eco-Wards. Dette er arbeidsgrupper som jobber med bevisstgjøring av avfallshåndtering i Chengalpattu-distriktet. Dette innebærer ulike kommunikasjonsformer som dør-til-dør-kampanjer, spill og konkurranser.

- CLOCC skiller seg ut da prosjektet jobber helhetlig med planlegging av et avfallssystem, med fokus på alle fraksjoner. I tillegg jobber prosjektet med bred involvering av lokale myndigheter og interessenter, for å skape et avfallssystem med bred lokal støtte og eierskap. Dette er svært viktig for at avfallsplanen som utarbeides faktisk settes ut i livet, sier Korneliussen.

CLOCC ønsker å ekspandere til flere områder i India, men dette er avhengig av ekstern finansiering. Avfall Norge og CLOCC-prosjektet ønsker også at CLOCCs metode for kapasitetsbygging og avfallsplanlegging skal ekspanderes til nye områder og land, dog med lokale justeringer.

- Forsøplingsutfordringen er enorm i mange land, spesielt i fremvoksende økonomier som India og Indonesia. Det er et stort behov for å støtte lokale myndigheter i å utvikle gode avfallssystem med høy resirkuleringsgrad, sier Korneliussen.

Lokal involvering er en viktig del av CLOCCs metode. Det er arrangert en rekke workshops der representanter fra lokale myndigheter og organisasjoner deltar. Engasjementet og interessen er stor. Foto: CLOCC/Avfall Norge

CLOCCs metode

CLOCC følger den trinnvis metoden Integrated Sustainable Waste Management (ISWM), som har syv steg.

  1. Organisere og planlegge prosessen i samarbeid med lokale myndigheter.
  2. Gjennomføre en større dataundersøkelse for området avfallsplanen skal omfatte, for å finne ut hvor mye avfall som genereres, hvilke fraksjoner, hvordan de behandles, resirkuleringsgrad, hvor mye som innsamles og hvor mye som brennes åpent og havner i naturen. Dataene danner grunnlaget for planen som skal utvikles.
  3. Avgjøre mål og formål med avfallsplanen, for eksempel rundt innsamling og behandlingsformer.
  4. Utvikle tre til fire alternative scenarioer for hvordan avfallssystemet kan se ut, basert på målene som ble satt. Det ønskede scenarioet skal deretter velges av myndighetene.
  5. Utvikle avfallsplanen, basert på det valgte scenarioet.
  6. Planlegge implementeringen av planen, og utvikle handlingsplan.
  7. Overvåke implementering og gjennomføring.

Fakta om CLOCC


  • Clean Ocean through Clean Communities (CLOCC) jobber for å redusere marin forsøpling fra utviklingsland ved å bedre avfallshåndteringen lokalt.
  • CLOCC har som mål å bidra til å skape bærekraftige og sirkulære lokalsamfunn, grønne jobber og grønne forretningsmuligheter. Dette skal gjøres ved å støtte utvikling og implementering av bærekraftige avfallsplaner i utvalgte regioner.
  • CLOCC har pt. tre pågående prosjekter; to i Indonesia (totalt ca. 600 000 innbyggere) og ett i India (totalt ca 2,8 millioner innbyggere)
  • CLOCC er finansiert av NORAD, med Avfall Norge som prosjekteier.

Kontakt oss

Oda Kristin Korneliussen

Rådgiver
Ansvar: Program Manager i Clean Oceans through Clean Communities (CLOCC), bærekraft
Telefon:  92154677

Relaterte artikler

Se flere nyheter