Foreslår omfattende endringer for å redusere mengden plastemballasje

30. november lanserte EU-kommisjonen endringsforslag til det europeiske emballasje- og emballasjeavfallsdirektivet. Se hovedgrepene.

Av: Stine Thorp | Publisert: 1. desember 2022

Å få bukt med plastbruken i Europa er en viktig sak for EU-kommisjonen. Derfor foreslår de nå omfattende endringer i Packaging and Packaging Waste Directive, PPWD.

Kommisjonen oppsummerer formålet med endringene slik:

Det skal bli mindre unødvendig emballasje, mer gjenbrukbar emballasje, mer resirkulert emballasje og tydeligere merking av hvordan emballasjen skal kildesorteres.

I snitt genererer en europeer 180 kg emballasje i året, og 40 prosent av plast som forbrukes i EU brukes til å lage emballasje. Om det ikke tas grep, vil bruk av plastemballasje øke med 46 prosent innen 2030, sier kommisjonen.

Trenden må snus, og EU-kommisjonen har følgende forslag til hvordan:

◾Plastemballasjeavfall skal reduseres med 15 prosent per innbygger innen 2040 (sammenlignet med 2018). Dette vil gi en reduksjon i totale avfallsmengder på 37 prosent i forhold til beregnet avfallsmengde i 2040 dersom ingen tiltak gjøres. Reduksjonen skal realiseres både ved gjenbruk og resirkulering.

◾Det skal bli mer av gjenbruk og refill-løsninger. En bestemt prosentandel av produktene en produsent har skal selges i gjenbrukbar eller refill-emballasje. Standardisering av pakkeformat og krav om tydelig merking av gjenbrukbar emballasje vil også komme.

◾Unødvendig emballasje skal forbys. Det vil blant annet gjelde engangsemballasje på mat og drikke som skal konsumeres på restaurant eller kafé, frukt og grønnsaker (her menes individuell innpakning der innpakningen ikke er gjenbrukbar) og minisjampoflasker og andre miniforpakninger i hoteller etc.

◾ Det vil komme designkriterier for emballasje, og lovpålagte returordninger for plastflasker og drikkebokser. Noen typer emballasje skal være nedbrytbar, slik at den kan kastes som bioavfall.

◾ Det vil komme regler som begrense bruk av helse- og miljøskadelige stoffer i emballasjen og produksjonen av den. Dette vil også gjøre emballasjen lettere å resirkulere.

◾ Vekt og volum på emballasje skal reduseres mest mulig. Det betyr blant annet forbud mot emballasje som skal få det til å virke som om produktet inneholder mer (f.eks. potetgullposer).

◾Det vil være påbud om at ny emballasje skal inneholde en viss andel resirkulert materiale. Blant annet skal engangsflasker til drikkevarer må fra 2030 bestå av minst 30 prosent resirkulert plast. Dette for å gjøre resirkulert plast til en verdifull råvare, og skape et skikkelig marked for den.

◾Produsenter som setter emballasje på markedet får et større ansvar, som omfatter alt fra produksjon til emballasjen skal håndteres for resirkulering eller som avfall.

◾Et maksforbruk på 40 plastbæreposer per person per år, eller tilsvarende i vekt, skal gjelde fra 2025.

Viktige grep for mer sirkularitet

- Kravene fra EU gir gevinster for klima og miljø. Det blir mindre avfall, og råvarene som brukes til å lage emballasjen blir utnyttet lengre og bedre. Det er viktig i den sirkulære økonomien, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet i en pressemelding.

Videre poengterer hun at Miljødirektoratet nylig har foreslått å skjerpe ansvaret til produsentene gjennom en ny grunnmodell for produsentansvarsordning der prinsippet er at forurenser betaler. Les mer om det her.

Forslagene til EU-kommisjonen legges nå ut på høring, og skal senere behandles i EU-parliamentet og Europarådet.

Kontakt oss

Kåre Fostervold

Direktør samfunnskontakt
Ansvar: Næringspolitikk, pressekontakt, energigjenvinning
Telefon:  48168041

Relaterte artikler

Se flere nyheter