Kommisjonens forslag
Bakgrunnen for en målrettet revidering av rammedirektivet, der tekstiler og matavfall var produktgruppene som ble lagt under lupen, er at disse representerer ressursintensive sektorer der mangel på finansiering og teknologi hindrer utviklingen mot en sirkulær økonomi. For tekstiler handler forslaget i all hovedsak om at produsentene skal ha ansvar for det de produserer gjennom hele livsløpet. Dette gjelder også etter at tekstilene har blitt avfall. Produsentansvaret er foreslått innført senest 30 måneder etter ikrafttredelse.
I tillegg til produsentansvar tar forslaget også for seg problemet med ulovlig eksport av tekstilavfall til land som ikke har infrastruktur til å behandle det på en forsvarlig måte. Den nye loven skal klargjøre hva som er avfall og hva som blir ansett som tekstiler for ombruk. Alt som samles inn betraktes i utgangspunktet som avfall. Sortering av innsamlet tekstilavfall må følge et sett kriterier beskrevet i loven.
For matavfall ble det foreslått spesifikke måltall. For at EU skal få framgang mot å nå FNs bærekraftsmål 12.3 foreslår Kommisjonen at medlemsland innen 31. desember 2030 blir pålagt å ta i bruk nødvendige virkemidler for å redusere matavfallet med hhv:
- 10% i matvareindustrien
- 30% (per innbygger) for husholdninger, dagligvare- og serveringsbransjen
Sammenligningsåret for matavfall er 2020. Det er viktig her å poengtere at matavfall inkluderer både nyttbar mat (matsvinn) og ikke-nyttbar mat som skrell, skrall og beinrester.
Avfall Norge skrev en lengre oppsummering av forslaget da det ble lagt frem. Den finnes her.
Selve forslaget fra Kommisjonen kan leses her.
Parlamentets forslag
I henhold til normal beslutningsprosedyre blir Kommisjonens forslag lagt frem samtidig til Parlamentet og Rådet. I Parlamentet er det den parlamentariske komiteen "Committee on the Environment, Public Health and Food Safety (ENVI)" som har hatt ansvaret for regelverket. De har gjennomgått Kommisjonen sitt forslag og kommet med egne innspill til endringer. Deres rapport ble stemt over innad i komiteen 14. februar. Rapporten ble så lagt frem for avstemming i plenum i Parlamentet, og ble vedtatt 13. mars. Det heter seg da at Parlamentet har vedtatt sin posisjon. Endringsforslagene som ble vedtatt i Parlamentet kan leses i sin helhet her.
Under følger en oppsummeringen av noen av de viktigste endringene som blir foreslått fra Parlamentets side:
Tekstiler
I Kommisjonen sitt forslag omhandler produsentansvaret "husholdningstekstiler" (household textiles). Parlamentet har fjernet ordet "household", slik at produsentansvaret skal gjelde for tekstiler i sin helhet - så fremst det er listet opp i Anneks IVc.
Innen 31. desember 2024 skal Kommisjonen vedta en underliggende rettsakt der også personlig verneutstyr inngår i produsentansvarsordningen for tekstiler.
Innen 31. desember 2027 skal medlemsland sikre at produsenter av tepper og madrasser som settes på markedet i medlemslandene inngår i en produsentansvarsordning. Dette kan være en annen ordning enn den for tekstiler.
Medlemsland skal sørge for at relevante aktører er involvert i beslutningsprosesser hva gjelder produsentansvarsordningen for tekstiler. Disse aktørene inkluderer: produsenter som setter varer på markedet i medlemsland, produsentansvarsselskaper, private eller offentlige avfallsselskap, lokale myndigheter, ombruksaktører og veldedige organisasjoner.
Tilbydere av online plattformer for kjøp av tekstiler direkte fra produsent skal sikre at disse produsentene - så lenge de tilbyr tekstilprodukter listet i Anneks IVc - er registrert i produsentregisteret i landet der produktet tilbys. Det er kun registrerte produsenter som får selge sine produkter via online plattformer.
Registeret skal være lett tilgjengelig og gratis for allmenheten på nett.
Ikke senere enn 31. desember 2026 skal Kommisjonen ha gjennomført en evaluering der de ser på muligheten for å etablere en produsentregister som gjelder for hele EU.
Produsentansvarsordningen skal være på plass 18 måneder etter ikrafttredelse av loven. I Kommisjonens forslag er det 30 måneder.
Sortering av innsamlede tekstiler skal følge nærhetsprinsippet og prioritere lokal sortering og minimering av miljøpåvirkning grunnet transport.
Medlemsland skal sikre at forsendelser med brukte tekstiler til tredjeland er i samsvar med mottakerlandets nasjonale lovgivning hva gjelder helse, miljø og sikkerhet.
Innen 30. juni 2025 skal Kommisjonen ha gjennomført en evaluering rundt passende mål for reduksjon av tekstilavfall fra 2032. Evalueringen skal inkludere nivåer av innsamlingsgrad, tilrettelegging for ombruk, ombruk og materialgjenvinning, samt utfasing av tekstiler til deponi. Evalueringen skal også inkludere en analyse av nivået på eksport av tekstiler til tredjeland og en utvidelse av produsentansvaret til også å dekke eksporterte tekstiler.
Matavfall
Parlamentet har tatt til orde for at det må vurderes om frukt og grønnsaker som ikke lever opp til EU eller UNECE standarder, men som likevel er trygge å konsumere, bør bli fremmet.
Det bør oppmuntres til innovasjon og utvikling av teknologiske løsninger som kan bidra til reduksjon av matavfall.
Medlemsland skal sikre at økonomiske aktører donerer usolgte matvarer som det fortsatt er trygt for mennesker å konsumere.
Matavfall i matvareindustrien skal reduseres med minst 20% basert på et årlig gjennomsnitt mellom 2020 og 2022 (Kommisjonen foreslo 10% med 2020 som sammenligningsår).
Matavfall fra husholdninger, dagligvare- og serveringsbransjen skal reduseres med minst 40% per innbygger basert på et årlig gjennomsnitt mellom 2020 og 2022 (Kommisjonen foreslo 30% med 2020 som sammenligningsår).
Innen 31. desember 2025 skal Kommisjonen ha gjennomført en evaluering om passende nivåer for mål om reduksjon av matavfall fra produksjonsleddet, inkludert moden mat som ikke blir høstet eller benyttet.
Innen 31. desember 2027 skal Kommisjonen ha gjennomført en evaluering der de ser på muligheten for å øke måltallet for matindustrien fra 20% til 30% og måltallet fra husholdninger, dagligvare- og serveringsbransjen fra 40% til 50%. De nye målene skal være møtt innen 2035.
Andre forslag
Medlemsland oppfordres, der dette er passende, til å benytte seg av sortering av restavfallet før det sendes til forbrenning eller deponi. Dette for å få ut avfall som kan sende til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning.
Medlemsland skal sikre tilstrekkelig infrastruktur for separat innsamling av avfall. Det skal være lett tilgjengelig, gjelde alle typer avfall og der det er passende skal antall punkter med separate innsamlingsløsninger økes. Dersom det er behov for å forbedre kommunal avfallsinnsamling i et medlemsland, skal medlemslandet gjøre dette uten unødige forsinkelser.
Innen 31. desember 2026 skal Kommisjonen gjennomføre en evaluering av dette direktivet.
Innen 31. desember 2026 skal Kommisjonen gjennomføre en evaluering av deponidirektivet.
Rådets forslag
Rådet fattet sin posisjon 17. juni. De tar da utgangspunkt i Kommisjonens forslag. Det er Council configuration on the Environment (ENV), bestående av medlemslandenes miljøministere, som stemte over forslaget. Rådet støtter de opprinnelige reduksjonsmålene for matavfall satt av Kommisjonen på hhv. 10% og 30%. Endringsforslagene som ble vedtatt i Rådet kan leses i sin helhet her.
Under følger en oppsummeringen av noen av de viktigste endringene som blir foreslått fra Rådets side:
Tekstiler
I Kommisjonen sitt forslag omhandler produsentansvaret "husholdningstekstiler" (household textiles). Rådet har endret teksten til "textile, textile-related and footwear products" slik at produsentansvaret skal gjelde for tekstiler i sin helhet - så fremst det er listet opp i Anneks IVc.
Medlemsland kan velge om produsenter av tekstiler også skal dekke kostnadene, enten helt eller delvis, for tekstiler som ender i restavfallet.
Medlemsland kan be produsentsnvarsselskaper om også å kreve inn et vederlag fra kommersielle ombruksaktører som selger tekstiler listet opp i Anneks IVc. Disse vederlagene skal være lavere enn hva produsentene betaler.
I tillegg til økomodellering av produsentansvaret basert på Økodesignforordningen kan også medlemsland kreve at vederlaget differensieres med bakgrunn i kriterier som omhandler en produksjonspraksis som fører til overproduksjon og overforbruk, og dernest tekstilavfall.
Innen 31. desember 2028 skal Kommisjonen evaluere om produsentansvarsordningen for tekstiler dekker de faktiske kostnadene, som skissert i regelverket. Dersom evalueringen viser at det ikke er full kostnadsdekning skal Kommisjonen innen to år levere et lovforslag som sikrer dette.
Veldedige organisasjoner som har egne innsamlingspunkter må årlig rapportere hvor mye de har samlet inn og hvor mye som har gått i ulike strømmer til myndighetene. Unntak kan gis til selskaper som ikke eksporterer det de har samlet inn.
Rådet støtter at alle tekstiler som samles inn i utgangspunktet anses som avfall, men de poengterer at tekstiler som leveres direkte til en ombruksaktør, som på stedet kan si at at produktet kan ombrukes, unntas fra denne regelen.
Kommisjonen skal vedta en underliggende rettsakt som omhandler end-of-waste kriterier for tekstiler og lignende produkter.
Innen 31. desember 2028 skal Kommisjonen vurdere å sette mål for avfallsreduksjon, innsamling, tilrettelegging for ombruk og resirkulering av tekstiler. Kommisjonen skal legge frem en rapport til Parlamentet og Rådet, og dersom det er hensiktsmessig, komme med et nytt lovforslag.
Matavfall
Dersom 2020 ikke er et representativt år som utgangspunkt for reduksjonsmålene for matavfall (grunnet pandemi), kan det være mulig for medlemsland å velge 2021, 2022 eller 2023 som referanseår.
For å støtte medlemslandene i å nå reduksjonsmålene skal Kommisjonen utvikle en underliggende rettsakt med en korreksjonsfaktor som kan benyttes dersom man har hatt vekst eller nedgang i turisme i forhold til referanseåret.
For å støtte medlemslandene i å nå reduksjonsmålene skal Kommisjonen utvikle en underliggende rettsakt med en korreksjonsfaktor som kan benyttes dersom man har hatt vekst eller nedgang i produksjon i matvareindustrien i forhold til referanseåret.
Innen 31. desember 2027 skal Kommisjonen se på muligheten for å sette et mål for matsvinn (den spisbare delen av maten).
Kommisjonen skal gjennomføre en studie som ser på tap av mat i produksjonsleddet. Studien skal se på alle de ulike leddene i produksjonskjeden, på graden av tap og bakgrunnen for tapet. Basert på denne undersøkelsen skal Kommisjonen innen 31. desember 2027 fremlegge en rapport til Parlamentet og Rådet, og dersom det er hensiktsmessig, komme med et nytt lovforslag.
Veien videre
I og med at Rådet har fattet sin posisjon så kan de nå initiere trilogforhandlinger med Parlamentet. I disse uformelle møtene stiller representanter fra Parlamentet, Rådet og Kommisjonen. Målet med møtene er å komme til enighet om en endelig lovtekst som både Rådet og Parlamentet kan stille seg bak. Dette vil først skje når det nye Parlamentet er konstituert. Det er derfor vanskelig å si når man kan forvente et endelig vedtak, men Q1 2025 har blitt skissert.
Kontakt oss
