Avfall Norge organiserer den norske gjenvinningsbransjen og dens interessenter og samarbeidspartnere på tvers av geografi og sektorer. Vi representerer rundt 200 ulike virksomheter som jobber med avfallshåndtering, gjenvinning og resirkulerte råvarer. Våre medlemmer er IKSer, kommuner, private gjenvinningsselskaper, returselskaper, gründere, leverandører og rådgivere.
Avfall Norges misjon er å være en pådriver for en sirkulær økonomi der våre felles ressurser gjenbrukes eller gjenvinnes til nye råvarer og produkter.
Avfall Norge har i hovedsak følgende innspill til høringen:
- Avfall Norge støtter innføring av EUs nye fornybardirektiv, hvor kravet til overgang til fornybare energikilder skjerpes til 42,5 prosent innen 2030 med mål om at landene skal bestrebe seg for å nå 45 prosent.
- Vi støtter også EUs intensjon og krav til at overgangen skal skje med bærekraftige løsninger og at kravene til hva slags råstoff som brukes strammes inn, og likeledes kravene til å forhindre konsekvenser fra indirekte forandringer i landareal (ILUC).
- Innføring av RED III anses særlig viktig for å underbygge produksjon, import og eksport av biogass. Direktivet pålegger landene å sette egne nasjonale mål og lage strategier for å nå målene. Per i dag har ikke Norge satt et forpliktende nasjonalt mål for verken produksjon eller bruk av biogass, selv om bransjen i lang tid har etterlyst dette.
- Direktivet bør prioriteres for implementering raskt for å sikre tilsvarende rammebetingelser i Norge som i våre naboland.
Vurdering av betydningen av fornybardirektivet for økt produksjon og bruk av biogass og biogjødsel
EUs fornybardirektiv er svært viktig for å lykkes med økt produksjon av bærekraftig biogass i Norge, fra avfallsressurser slik som avløpsslam, fiskeslam, matavfall /annet bioavfall, husdyrgjødsel og annet landbruksavfall.
1 - Ambisiøst mål for økt produksjon
Fra punkt 9 i direktivets innledning:
“Endringene i direktivet støtter oppnåelsen av Unionens mål om en årlig produksjon av bærekraftig biometan på 35 milliarder kubikkmeter innen 2030, fastsatt i kommisjonens arbeidsdokument av 18. mai 2022 som følger REPowerEU-planen, med tittelen «Implementing the Repower EU Action Plan: Investeringsbehov, hydrogenakselerator og oppnåelse av biometanmålene», og støtter dermed forsyningssikkerheten og Unionens klimaambisjoner.”
35 milliarder m3 biometan tilsvarer om lag 350 TWh biogass, opp fra dagens om lag 50 TWh produksjon i EU. Målet følges opp i REPowerEU med en egen handlingsplan for fornybar gass, hydrogen og biometan for å redusere avhengigheten av fossil gass (fra Russland) raskere, samt diversifisere gassforsyningen. (IMPLEMENTING THE REPOWER EU ACTION PLAN: INVESTMENT NEEDS, HYDROGEN ACCELERATOR AND ACHIEVING THE BIO-METHANE TARGETS, se lenke.)
Denne planen pålegger landene å sette egne nasjonale mål og lage strategier for å nå målene. Per i dag har ikke Norge satt et forpliktende nasjonalt mål for verken produksjon eller bruk av biogass, selv om bransjen i lang tid har etterlyst dette.
2 - Bærekraftskriterier - klimanytte
RED II og RED III stiller krav til bærekraftsrapportering for produksjon og omsetning av biogass. Dette er bakgrunnen for at Avfall Norge og bransjen utviklet bransjenormen for klimarapportering av biogass og biogjødsel med RED II som rammeverk i 2020 (les mer). Siden norske myndigheter ikke stiller krav om slik rapportering er det fortsatt under halvdelen av de norske biogassanleggene med drivstoffproduksjon som anvender denne normen. Miljødirektoratet har i de senere år bedt om slik rapportering, men presisert at det er frivillig.
3 - Bruk av råstoff - innstramming
Både RED II og RED III har en betydelig innstramming på hva slags råstoff som er tillatt for å oppnå dobbelttelling av energiinnholdet i drivstoffet (for å oppnå målet). Dette gjør at dagens omsetning av biodrivstoff i Norge må endres vesentlig, og det kan bli enda viktigere med produksjon av biogass for å oppfylle målene om fornybarandel i transportsektoren.
Artikkel 27 sier om “B-lista” i Annex IX: “Andelen biodrivstoff og biogass produsert fra råstoffene oppført i del B av vedlegg IX i energiinnholdet av drivstoff og elektrisitet levert til transportsektoren skal, med unntak av Kypros og Malta, begrenses til 1,7 %”.
4 - Gjødselbonus i RED II og RED III
Både RED II og RED III har i sitt rammeverk en betydelig gjødselbonus, som betyr at biogassanlegg som benytter husdyrgjødsel og lukket sluttlager kan oppnå 250 prosent klimanytte. Klimanytten er altså svært høy og tiltaket kan ha avgjørende betydning for at landbruket skal nå sine klimamål.
5 - Import og eksport av biogass
Energimarkedene er internasjonale og innføring av RED III i Norge, gjør at vi får en større mulighet for import og eksport av biogass enn det vi har i dag ved at vi blir del av det samme regelverket som europeiske produsenter forholder seg til.
Produksjonen av biogass er økende i Europa, og EU har satt seg ambisiøse mål. Biogass produseres av organisk avfall og består i hovedsak av metan (CH4) på samme måte som naturgass, og kan derfor enkelt mates inn i det europeiske rørnettverket. Biogass kan også distribueres flytende eller som trykksatt gass i områder uten gassnett.
Handelen med biogass foregår, som med annen fornybar energi, både fysisk og finansielt. Fysisk ved at en kjøper og handler direkte, finansielt ved at et volum biogass mates inn ett sted på rørnettet, og tas ut et annet sted. På samme måte som ved salg av elektrisk strøm fra ulike kilder, vil molekylene blande seg med hverandre, og det vil derfor ikke fysisk være det samme volumet gass som tas ut av nettet, som ble matet inn. Man får levert fysisk den gassblandingen som til enhver tid er i nettet. Kjøp av biogass skjer derfor finansielt ved bruk av sertifikater og opprinnelsesgarantier (PoS - Proof of Sustainability, GO - Guarantees of Origin) som garanti for at det ikke tas ut av nettet mer enn det som ble matet inn.
For at slik handel skal foregå på en ryddig og forutsigbar måte, er det nødvendig med et godt regelverk for alle parter i markedet. RED III inneholder et slikt regelverk. Ved at Norge implementerer dette regelverket, får norsk næringsliv større mulighet til både å eksportere biogass til Europa, men også til å importere etter det samme regelverket. Dette vil bety svært mye for norsk næringsliv ved at det kan utløse ny produksjon i Norge, men også gi større mulighet for å bygge ut markedet for bruk av biogass i Norge. I dag er det en betydelig usikkerhet i markedet om det er nok biogass tilgjengelig for aktører som investerer i kjøretøy og distribusjon. Dette gjør også at utbygging av infrastruktur som fyllestasjoner forsinkes. Her viser vi til Grønt Landtransportprogram.
Etterspørselen etter biogass er stor i Norge både i industrien, innen skipsfart og til transport. I dag er produksjonen av biogass i Norge svært lav sammenlignet med våre naboland, mens potensialet er minst like stort. Dessverre blir en stor del av “råvarene” (matavfall, fiskeslam osv) sendt ut av landet fordi rammebetingelsene for produksjon av biogass her i landet ikke er gode nok.
RED III inneholder regler for hvordan den finansielle handelen med biogass skal foregå, sammen med regler for beregning av bærekraft, sertifisering og hvor klimagevinsten hører hjemme. For å holde orden på klimagevinsten, oppretter EU nå en unionsdatabase for handel med biodrivstoff og biogass over landegrensene. Dette gir norske aktører tilgang på et større marked, og bidrar til å bygge opp en ny grønn næring her i landet.
6 - Potensialet for biogass er 5 TWh og 8.500 arbeidsplasser til 2030
Poensialet for produksjon av bærekraftig biogass i Norge er beregnet til mellom 6 og 22 TWh. Sammen med en rekke organisasjoner som representerer biogass-, transport, landbruks- og havbruksnæringen skrev Avfall Norge et notat i 2023 som grunngir hvorfor vi må øke norsk biogassproduksjon, og hvordan vi kan gjøre det. Biogass og bruk av biogjødsel som erstatter kunstgjødsel og styrker karboninnholdet i jorda, kan kutte to millioner tonn CO2 og bidra med fem TWh energi årlig i 2030. Utvikling av norsk biogass kan gi opptil 8 500 nye arbeidsplasser og bidra til lokal næringsutvikling. Med de rette tiltakene kan minst 30 nye industrianlegg etableres innen 2030, i tillegg til mange gårdsbaserte biogassanlegg i landbruket.
Med hilsen,
Runar Bålsrud
Administrerende direktør