Lukk søk

Europa har fått nye avfallsdirektiv

Med endelig vedtak i EUs ministerråd har avfalls- og gjenvinningsbransjen i Europa fått oppdatert det viktigste rammeverket for overgangen til en sirkulær økonomi.
Av: Sara Wilsgaard | Publisert: 25. mai 2018 | Fagområde: Politikk og rammevilkår

Avfallspakken godkjent

Det er forlengst en etablert sannhet at innenfor avfalls- og gjenvinningspolitikken er det EU som er toneangivende for reguleringen av den norske bransjen. Idet EUs Ministerråd tirsdag godkjente den såkalte avfallspakken, oppdaterer det som er det viktigste rammeverket for reguleringen av bransjen i tiden framover.

Her er de viktigste momentene i dette regelverket

Avfallspakken inneholder oppdatering av disse direktivene:

  • Avfallsrammedirektivet (waste framework directive)
  • Deponidirektivet (Landfill directive)
  • Emballasjeavfallsdirektivet (Waste packaging directive)
  • Bilvrakdirektivet (End of life directive)
  • Batteridirektivet (Battery directive)..
  • EE-avfallsdirektivet (WEEE directive)

Hvordan påvirker et EU-direktiv det norske regelverket?

Når et direktiv er vedtatt og kunngjort, har medlemslandene normalt to år på å implementere dette i nasjonalt regelverk. Dette betyr ikke at ordlyden må skrives inn direkte i nasjonalt regelverk, men at innholdet skal være ivaretatt gjennom regelverk og øvrig myndighetsutøvelse. 

Norge er gjennom EØS-avtalen i praksis bundet til å følge gjeldende EU-regelverk på miljøsiden. Formelt skjer dette gjennom godkjenning i EØS-komiteen. 


Det er Norge som stat som står ansvarlig for å overholde EØS-avtalen, ESA er opprettet for å overvåke dette og fungerer som klageinstans på evt mislighold. Krav til gjennomføring innen visse tidsfrister vil gjelde uavhengig av når det implementeres i norsk rett.

Avfallsrammedirektivet

Rammedirektivet regulerer håndtering av avfall generelt, med unntak av radioaktivt avfall. 

De viktigste endringer er:

  • Definisjon av “Municipal waste”
  • Økt krav til ombruk og materialgjenvinning
  • Krav til separat utsortering av avfall
  • Detaljerte krav til produsentansvaret
  • Rapportering og oppfølging

Husholdningsavfall og lignende avfall

Begrepet municipal waste defineres for første gang i direktivet og omfatter husholdningsavfall i tillegg til avfall fra andre kilder, med lignende sammensetning (similar in nature and composition). I motsetning til den norske definisjonen av husholdningsavfall er bygge- og rivningsavfall unntatt fra municipal waste i rammedirektivet.

Hva betyr det for Norge?

Definisjonen har ingen direkte betydning for den norske avfallsdefinisjonen eller ansvaret for avfallet etter norsk lov. Dette er også eksplisitt uttrykt i rammedirektivet. Betydningen for Norge ligger i at mye av regelverket, inkludert mål for ombruk og materialgjenvinning, er rettet mot municipal waste.

Ambisiøse krav til ombruk og materialgjenvinning

Som Avfall Norge har skrevet tidligere, innebærer endringene ambisiøse krav til materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende næringsavfall.

Blant de viktigste endringene er skjerpete prosentkrav for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning samlet for husholdningsavfall og lignende næringsavfall, samt emballasje (kravene for dette ligger i emballasjeavfallsdirektivet):

Fakta

  • 55 % av husholdningsavfall og lignende næringsavfall skal materialgjenvinnes i 2025, 60 % i 2030 og 65 % i 2035.
  • 65 % av emballasjeavfallet skal materialgjenvinnes i 2025 og 70 % i 2030. For undermålene for ulike typer emballasjeavfall er det stor variasjon i nivået på målene, fra 30 % materialgjenvinning for treemballasje i 2030 til 85 % for emballasje i papir og papp samme år. For plastemballasje er det enighet om et mål for 2030 på 55 %.

50 % materialgjenvinning i Norge

Norge er allerede forpliktet til å nå kravet om 50 % materialgjenvinning av husholdningsavfall innen 2020. Selv om mange tiltak er under etablering har Miljømyndighetene innrømmet at det vil bli svært krevende å nå målene for 2020. Samtidig har vi dårlige data i Norge på hvordan håndteringen av det lignende næringsavfallet er i Norge og hvordan dette vil påvirke måloppnåelsen. Basert på at lignende næringsavfall ofte er mer homogent, er det grunn til tro at det med riktig regulering er potensial for å nå høyere materialgjenvinningsgrad for dette avfallet enn for husholdningsavfall.

Mens man med gjeldende regelverk har målt materialgjenvinning etter hva som er “sendt til materialgjenvinning” definerer det nye regelverket at det kun er mengdene som faktisk blir materialgjenvunnet som skal inngå i beregningsgrunnlaget. På den annen side åpnes det for at metaller som skilles fra i bunnaske og flyveaske kan regnes som materialgjenvinning. Det åpnes også for at matavfall som behandles ved kilden, eksempelvis hjemmekompostering kan inngå i denne beregningen.

Krav om kildesortering av mat og tekstiler

REgelverket krever at medlemslandene innfører kildesortering for papir, metaller, plast og glass, og, innen 2025, for tekstiler. I tillegg kreves det.obligatorisk utsortering av matavfall innen utgangen av 2023 og farlig avfall innen 2025.

Produsentansvarsordninger defineres

En stor del av endringene i regelverket er viet utvidet produsentansvar. Det stilles omfattende minimumskrav til produsentansvar, som blant annet går på:

  • Ansvar og rollefordelinger (også lokale myndigheter)
  • Krav til geografisk ansvar, finansiell sikkerhet
  • krav om egenkontroll eller tredjepartskontroll
  • Informasjonskrav
  • Krav til kostnadsdekning

Avfall Norge mener disse minimumskravene gjør at regelverket for de norske produsentansvarsordningene må revideres.

Kontakt oss

Henrik Lystad

Fagdirektør
Avfall Norge
Ansvar: Faglig virksomhet i Avfall Norge
Telefon: 90919360