EUs digitale produktpass - hva, hvorfor og hvordan?

EU-kommisjonen vil at det skal innføres digitale produktpass i EU. Her er en rask innføring i hva det egentlig betyr.

Av: Stine Thorp | Publisert: 26. mai 2023

EU-kommisjonen ønsker å innføre digitale produktpass (Digital Product Passports, DPP). Formålet er å gjøre det lettere for forbrukere å ta bærekraftige valg, og sørge for at produkter som settes på markedet er mer sirkulære og får lengre levetid ved at de er enklere å reparere, ombruke, redesigne eller resirkulere.

Hvem vil merke dette?

Alle forbrukere, forhandlere og produsenter i Europa vil forholde seg til digitale produktpass. Forbrukere vil merke det ved kjøp, når et produkt de eier blir ødelagt, eller når de ønsker å kvitte seg med et produkt ved enten å gi/selge det videre eller levere det til gjenvinning. Forhandlere og produsenter vil merke det fordi de ikke lenger kan selge produkter som ikke har digitale produktpass i det europeiske markedet.

Men EUs digitale produktpass vil også påvirke globalt, da alle leverandører, produsenter og importører blir nødt til å oppgi informasjon som er relevant for produktpassene dersom produktene skal kunne selges i EU.

Hva betyr det i praksis?

I praksis vil det være snakk om at produktene og emballasjen de kommer i merkes med en QR-kode og/eller smart label som inneholder informasjon om produktets klimaavtrykk (f.eks. fra materialbruk, produksjonen og transport), reparerbarhet og resirkulerbarhet.

Når blir digitale produktpass innført?

Kommisjonens lovforslag om digitale produktpass er under utarbeidelse, og det forventes at lovforslaget vedtas en gang i løpet av 2024. I 2026 eller 2027 ønsker man en implementering for de første produktkategoriene, innen 2030 håper man at alle er implementert.

Hvilke produktkategorier er bestemt?

Kommisjonen har foreløpig delt produktene inn i 13+ kategorier, og pekt ut åtte de ønsker å prioritere. Det er elektroniske produkter, kjøretøy, tekstiler, plast, møbler og interiør og bygg- og anleggsprodukter. (Emballasje vil regnes som en del av produktet, og får ikke eget produktpass. EU arbeider med et eget emballasjedirektiv som vil diktere hva slags typer emballasje det er lov å bruke i EU.)

Det antas at elektroniske produkter er første produktkategori som må ha digitale produktpass for å kunne selges i EU.

Det er ikke planlagt digitale produktpass for matvarer, dyrefôr, medisinske og veterinærmedisinske produkter og levende planter, dyr og mikroorganismer.

Detaljer om digitale produktpass

EU-kommisjonen har allerede laget et forslag til hvordan digitale produktpass for batterier skal se ut. Det viser at EU-kommisjonen ser for seg at:

  • Alle produkter i produktkategorien som settes på markedet skal ha eget produktpass påført som QR-kode eller smart label, evt. på emballasjen om produktet er svært lite.
  • Avhengig av type produkt, skal produktpasset inneholde informasjon som f.eks. karbonavtrykk, vedlikehold, reparerbarhet, oppgradering, ombruk, redesign og resirkulering.
  • Det er den økonomiske aktøren som setter produktet på markedet som er ansvarlig for at det har et oppdatert produktpass.
  • Det er intet unntak for noen selskaper, uansett størrelse.
  • Det er ikke avklart hvordan produktdataen skal lagres, tilgjengeliggjøres og deles, men antagelig vil dette bli opp til selskapene.
  • Det er heller ikke avklart hvordan det skal kontrolleres at regler om produktpass følges, eller hvem som skal være kontrollerende instans.

Skal bidra til avfallsreduksjon

EU-kommisjonen mener en innføring av digitale produktpass vil bidra til å redusere avfallsmengdene i EU. Dette fordi produktpassene vil øke levetiden til produkter ved at de blir lettere å reparere, ombruke og redesigne. De ser også for seg at reparerbare eller resirkulerbare produkter skal kunne hentes ut fra avfallet ved hjelp av sine digitale produktpass.

Hvordan dette skal skje i praksis er uklart. Den europeiske gjenvinningsindustrien har påpekt utfordringen med at gjenvinningsanlegg skal scanne tonnevis med avfall daglig for å identifisere gjenstander som potensielt kan repareres eller resirkuleres, men utelukker ikke at dette lar seg gjøre med fremtidig teknologi.

Kilder:


Relaterte artikler

Se flere nyheter