Slik ser forslaget til EUs nye emballasjeforordning ut

EU vil ha en slutt på uvettig bruk av plastemballasje og engangsplast. Se hva de planlegger i nytt plastemballasjedirektiv.

Av: Stine Thorp | Publisert: 29. mai 2023

EU-kommisjonen la 30. november 2022 frem forslag til ny forordning om emballasje og emballasjeavfall. Emballasje er en av syv prioriterte verdikjeder i EUs handlingsplan for sirkulær økonomi.

EU ønsker å redusere emballasjebruk, og har satt mål om at mengde emballasjeavfall per land skal være redusert med 15 prosent i 2040, sammenlignet med 2018. (For Norge var mengden 161 kg per innbygger i 2018, men har økt til 171 kg i 2021.)

Miljødirektoratet, som sitter i EUs ekspertgruppe for emballasje og emballasjeavfall, har lagt ut et posisjonsnotat på sine nettsider. Der kommer også direktoratet med sine vurderinger av hvordan den nye forordningen vil påvirke Norge.

Hovedtrekkene er at EU-kommisjonen vil ha:

  • mindre emballasjeavfall
  • mindre unødvendig bruk av emballasje   
  • mer ombruk og materialgjenvinning av emballasje
  • økt innhold av gjenvunnet materiale i ny emaballasje
  • mindre bruk av helse og miljøskadelige stoffer i emballasje
  • strenge krav til produsentene for å sikre at de tar ansvar i hele verdikjeden

Kommisjonen foreslår også at det innføres retur- og pantesystem for drikkevareemballasje av plast og metall slik vi har i Norge i dag.

Strengere krav over hele linjen

Forslaget til forordning omfatter alle aspekter ved emballasjeproduksjon og -bruk. Her er en oppsummering:

  • All emballasje skal designes for materialgjenvinning, og må oppfylle kriteriene som blir satt for de ulike emballasjematerialene.
  • All plastemballasje skal inneholde resirkulert materiale, med noen få unntak (f.eks. komposterbar plastemballasje).
  • Kaffe- og teposer, engangskapsler, frukt- og grønt-etiketter og tynne plastbæreposter (f.eks. frukt og grønt-poser) skal være komposterbare ved industriell kompostering*.
  • Forsendelsesemballasje kan ha maks 40 prosent tomrom (inkl. beskyttelsesmateriale).
  • Mest mulig emballasje skal designes for ombruk og refill (her vil det settes mål for ulike sektorer). Emballasjeprodusenten må sikre at det finnes et system for ombruk/refill, og produsentene som bruker emballasjen til sine varer skal delta i dette systemet.
  • Forbud mot visse typer engangsemballasje: engangsemballasje for mat og drikke som spises på stedet, små porsjonspakninger (fløte, ketchup etc.) og miniprøver av produkter (sminke, kremer etc.)
  • Forbud mot engangs plastemballasje som pakker inn grupper av produkter (sixpack med øl eller brus f.eks).
  • Forbud mot engangs plastemballasje for forpakninger på >1,5 kg av frukt/grønnsaker. Unntak gjelder hvis emballasjen er viktig for holdbarheten.
  • Størrelsen på vederlaget produsenter må betale til produsentansvars­ordningen vil avhenge av hvor resirkulerbar emballasjen er, og for plastemballasje også ut ifra hvor stor andel resirkulert materiale den er laget av.
  • Emballasje skal merkes med QR-kode eller tilsvarende slik at forbruker kan se om den kan ombrukes, og/eller hvordan den skal kildesorteres. Avfallsbeholdere skal også merkes slik at avfallet sorteres rett.
  • Merking på emballasje som viser medlemskap i en produsentansvarsordning skal ikke kunne feiltolkes til å bety at emballasjen er ombrukbar eller material­gjenvinnbar.

Maks 40 plastbæreposer i året

EU-kommisjonen ønsker også et maksimalt forbruk av lette plastbæreposer på 40 stykker per person per år, eller tilsvarende i vekt. Dette kravet skal gjelde fra 2026.

I 2021 var det norske forbruket av plastbæreposer rundt 240 poser per person, ifølge Miljødirektoratet.

Når blir forslaget vedtatt?

Forslaget er pt. under behandling hos EU-parlamentet og ministerrådet. EU-parlamentet skal avgjøre sin forhandlingsposisjon i høst, mens ministerrådet ikke har varslet tidspunkt ennå. Det ventes at Ministerrådet, EU-parlamentet og EU-kommissionen lander på et felles forslag første halvår 2024.

Det pågår diskusjoner rundt flere av punktene i forslaget, men forslaget gir likevel en indikasjon på hva som vil komme av krav og regler ettersom vi nærmer oss 2030.

*Miljødirektoratet har på Norges vegne bedt om at det gis unntak for regelen om komposterbar plastemballasje for land der mesteparten av matavfallet behandles i biogassanlegg og ikke industrielle komposteringsanlegg. (Sistnevnte innebærer oppvarming av massen til 50-60 grader, mens biogassanlegg ikke varmer opp massen, dermed vil ikke komposterbar plastemballasje brytes ned.)

Relaterte artikler

Se flere nyheter