Matavfall

I følge Miljøstatus har ca. 70 prosent av oss et tilbud om å sortere matavfall hjemme. Det sorterte matavfallet leveres til materialgjenvinning i Norge eller i våre naboland. Det vil si at det behandles ved biogass- eller komposteringsanlegg. Matavfall som ikke sorteres, men kastes i restavfallet, går til forbrenning.

Kommuner og IKSer gjør analyser av husholdningsavfallet for å undersøke hvor mye matavfall som ikke sorteres ut. Resultatet viser at en god del matavfall fortsatt havner i restavfallet. Derfor vet vi at det fortsatt er et stort potensial for å kildesortere bedre og på den måten øke mengden matavfall som går til materialgjenvinning.

Klimanytte når matavfall blir biogass

Biogass er en viktig fornybar energikilde, og høyest klimanytte får vi når biogass brukes som erstatning for diesel i transportsektoren. Busser og renovasjonsbiler er de største brukerne av biogass i dag. Biogass kan brukes i alle typer kjøretøy, og også i skipstrafikken.

Biogass kan også brukes som erstatning for naturgass for eksempel i industrien, til oppvarming av bygg og til å produsere strøm.

Matavfall gir kompost

Fra biogassproduksjonen får vi også en såkalt biorest, som kan brukes som gjødsel i jordbruket. Kompostering av matavfall og annet våtorganisk avfall gir næringsrik kompost.

Nye krav fra 2023

Fra 1. januar 2023 skal mat- og plastavfall fra alle husholdninger sorteres ut. Kravene gjelder også for virksomheter som produserer husholdningslignenede avfall. Kommunen får i tillegg krav om at 70 prosent av matavfallet må sorteres ut innen 2035.

Det nye kapittelet i avfallsforskriften, kapittel 10A, er vedtatt for å sikre at avfallsressursene blir utnyttet, materialgjenvunnet og brukt som råvare i nye produkter som del av en sirkulær økonomi, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.

Gjenvinningsmål i EU

EU har vedtatt et mål om 65 prosent materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet i 2035.

Utsortering og separat innsamling av biologisk avfall, herunder matavfall, blir et eget krav, og utsortert avfall kan ikke sendes til forbrenning.

Matsvinn

Definisjonen på matsvinn er:
«Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men somentenkastesellertasutavmatkjedentilandreformålennmenneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet».

Matsvinn er et omfattende problem. I følge matvett.no kaster vi over 400 000 tonn mat som burde vært spist i Norge årlig. Dette matsvinnet representerer en verdi på ca. 20 mrd. kroner og et CO2-utslipp på 1,3 millioner tonn. Matsvinn fra landbruket, sjømatindustrien og offentlige virksomheter blir foreløpig ikke målt, og er derfor ikke inkludert i dette tallet.

Matsvinn

Den største andelen matsvinn oppstår i husholdningene.

Fra husholdningene oppstod det 40,3 kg matsvinn per innbygger i 2020.

Det er også rapportert et relativt stort matsvinn i matindustrien og dagligvarehandelen.

Totalt havner 1,1 millioner kg spiselig mat i søpla hver dag.

Totalt oppstod 75 kg matsvinn per innbygger i Norge i 2020.

Kilde: Matvett

M l 12 bokm l

FNS BÆREKRAFTSMÅL 12.3

Innen 2030 halvere andelen matavfall per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, herunder svinn etter innhøsting.

Relaterte artikler