Fem grunner til å bruke papirposer til matavfall

Poseprosjekt har undersøkt hvor godt papirposer og bioposer fungerer til innsamling av matavfall.

Av: Stine Thorp | Publisert: 8. april 2022

Prosjektet “Plastfri innsamling av matavfall” (Poseprosjektet) har undersøkt muligheter og forutsetninger for å bytte ut plastposer med bioposer eller papirposer ved innsamling av matavfall fra husholdninger. Formålet er å redusere klimautslippene i verdikjeden til matavfall, og øke kvaliteten på bioresten ved å redusere innhold av forurensninger.

Se prosjektrapporten nederst i artikkelen.

Fem positive funn ved bruk av papirposer

Papirpose gir litt bedre kvalitet på matavfallet. Matavfall innsamlet med bruk av papirpose har litt lavere andel plast, inert og annet ikke nedbrytbart avfall, enn matavfall innsamlet i plast- eller biopose.

Papirpose kan gi bedre kvalitet på bioresten. Forbehandlingstester viser at papirposer gir mindre synlig forurensning i matavfallssubstratet, sammenlignet med plastposer og bioposer. Det betyr at også bioresten får lavere innhold av dette. Tidligere undersøkelser viser at synlige forurensninger i bioresten domineres av posemateriale fra bruk av plastposer.

Matavfallet tørker opp, og dette gir lavere vekt. Vektreduksjonen er størst for papirpose, men er også til stede ved bruk av biopose. Dette vil gi lavere totalkostnad for nedstrøms behandling. Opptørking kan også gi redusert lukt i fra matavfallet.

Papirposen gir ikke driftsproblemer i behandlingsanleggene. Resultatene indikerer at papiret i posene til en viss grad løses opp og følger med substratet inn i behandlingsanlegget. Mange biogassanlegg, men ikke alle, har driftsproblemer knyttet til bruk av bioposer. Videreutvikling av bioposer og/eller forbehandlingsutrustningen bør vurderes.

Papirposen er et miljømessig godt valg. Papirposer er langt grønnere enn plastposer, og slår trolig også bioposen på miljøavtrykk. Papirposen bidrar heller ikke til dannelse av mikroplast, hvilket er usikkert for bioposene og veldig sannsynlig for plastposene.

Andre funn verdt å merke seg

Mengde innsamlet matavfall varierer lite mellom posetyper. Det er ikke entydig hvilken pose som er best når det gjelder mengde innsamlet avfall. Hvor mye matavfall som samles inn avhenger av flere forhold, bl.a. tilrettelegging og kommunikasjon.

Matavfallet har god kvalitet, uavhengig av posetype. Matavfallet som kildesorteres har lavt innhold av feilsortert plast, inert og annet ikke-nedbrytbart avfall, uavhengig av posetype. Det er likevel stor forskjell mellom kommunene, og mange har potensial for forbedring.

Større feilsortering ved bruk av separate matavfallsbeholdere. Noen kaster bæreposer med blandet restavfall og annet løst avfall i matavfallsbeholderen. Som regel er det noen få husstander som feilsorterer.

Abonnentene foretrekker plastposer, men kan lære seg å bruke andre posetyper. Ved overgang til papir- eller bioposer må abonnentene også få trådstativ/kurv for å hindre brekkasje grunnet fukt. Det er viktig å formidle hvordan posene brukes riktig for å unngå lekkasjer. F.eks. at litt tørkepapir/avispapir i bunnen reduserer risiko for at posen revner pga. fukt, og at større mengder flytende avfall som supper, sauser, frityrolje m.m. bør helles på tett flaske/melkekartong som legges i restavfallsbeholder. For papirposers del må det informeres om at posene lukkes ved å krølle den øverste delen, og at de dermed ikke skal fylles helt.

Endringer krever tålmodighet og god informasjon. Det vil ta litt tid før kundene har vent seg til ny posetype, og det kan gjøre at de i en overgangsfase vil uttrykke frustrasjon. Det er viktig å informere om hvorfor posebytte gjøres. Det vil fortsatt være feilsortert plast i matavfallsfraksjonen, selv om det brukes papirpose/biopose. Økt oppfølging og målrettet kommunikasjon er viktig for å bedre kvaliteten på matavfallet.

Hva med klimautslippene?

Papirposer vil i stor grad øke kvaliteten på bioresten ved å redusere innhold av forurensninger. Men når det gjelder reduksjon av klimautslipp er resultatet mer usikkert. Papirposer er tyngre og tar mer plass enn bioposer eller plastposer, noe som påvirker klimautslipp ved transport. Det må også tas inn i beregningen at det kan være mange som bruker to papirposer av gangen pga. risiko for lekkasjer og brekkasjer.

Disse har finansiert prosjektet:

  • VESAR IKS
  • BIR
  • RFD
  • FolloRen
  • ØRAS
  • Irmat
  • REG
  • Asker kommune
  • Bærum kommune
  • Kongsberg kommune.


Andre bidragsytere:

  • VESAR
  • Lindum
  • Avfall Norge
  • Mepex Consult

Kontakt oss

Nancy Strand

Seniorrådgiver
Avfall Norge
Ansvar: Avfall Norges podcast Sirkuler, Internasjonalt arbeid herunder ISWA and FNs plastavtale, kompetanse og innovasjon
Telefon:  91601901

Jens Måge

Fagrådgiver
Avfall Norge
Ansvar: Bioavfall, tekstiler, biologisk behandling
Telefon:  92292262

Relaterte artikler

Se flere nyheter