Plastproduksjon

På verdensbasis produseres det 438 millioner tonn med plast hvert år.

Av all olje som blir produsert per år går 10% til å produsere plast (jomfruelig plast er primært laget av fossilt råstoff som olje og gass).

Mer resirkulert plast

Innen 2030 skal 55% av all plastemballasje materialgjenvinnes.

Materialgjenvinningsmålene er satt for å redusere klimagassutslippene og redusere behovet for uttak av jomfruelige råvarer. Det er derfor ikke noe tvil om at vi må fortsette innsatsen for å nå målene. Det viktige nå er at vi retter innsatsen inn mot de riktige tingene. Løsningen er lønnsomme, sirkulære kretsløp. Dette får vi til ved å:

• Designe produktene slik at de er egnet til materialgjenvinning
• Sørge for at avfall ikke havner på avveie
• Gjøre det enklere for forbrukerne å sortere riktig
• Utvikle sorteringsteknologi som leverer resirkulerte råvarer av høy kvalitet
• Skape etterspørsel etter resirkulerte råvarer

Bransjen jobber allerede langs alle disse aksene, men det vil kreve ny kunnskap og ny teknologi å nå målene. Vi tror derfor på mer samarbeid, en koordinert innsats i bransjen og tettere samarbeid mellom bransjen og det offentlige rundt kunnskapsinnhenting, innovasjon og utvikling.

Det er også nødvendig å tenke industrielt og se de ulike avfallstrømmene i sammenheng for å skape økonomisk grunnlag for teknologiutvikling og investeringer.

Plast og plastemballasje

Plastavfall som ikke er emballasje, går hovedsakelig til forbrenning med energiutnyttelse, men myndighetene har nå kommet med nye krav som skal sikre økt materialgjenvinning av plastemballasje og andre typer plast.

Fra 1. januar 2023 skal mat- og plastavfall fra alle husholdninger sorteres ut. Kravene gjelder også for virksomheter som produserer husholdningslignenede avfall og for virksomheter som bruker landbruksplast. Kommunen får i tillegg krav om at 70 prosent av plastavfallet må sorteres ut innen 2035.

Det nye kapittelet i avfallsforskriften, kapittel 10A, er vedtatt for å sikre at avfallsressursene blir utnyttet, materialgjenvunnet og brukt som råvare i nye produkter som del av en sirkulær økonomi, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.

I tillegg til innføringen av nye krav for utsortering av bio- og plastavfall har regelverket blitt skjerpet for emballasje og emballasjeavfall, inkludert plastemballasje, i avfallsforskriften kapittel 6 og 7. Returselskap får krav om at mer emballasjeavfall, særlig plastemballasje, må materialgjenvinnes fra 2025.

Les mer om de nye kravene her.

Hva skjer med plastemballasjen?

Plastemballasje fra norske husholdninger finsorteres og resirkuleres hovedsakelig i Tyskland, mens halvparten av plastemballasjen samlet inn fra industri, bygg, handel og landbruk materialgjenvinnes i Norge.

All innsamling av plastemballasje er underlagt strenge regler, med statlig kontroll av all emballasjeeksport. Plastemballasje som sendes til utlandet for gjenvinning er sporbar.

Begrenset kapasitet

EU vil innføre nye regler både for emballasjebruk og krav om resirkulering av plast. Det vil gi nye og strengere krav til sortering og materialgjenvinning.

I dag finsorteres og resirkuleres det meste av innsamlet plastemballasje i Europa (hovedsakelig Tyskland). Kapasiteten ved disse anleggene er begrenset. Når EU innfører strengere krav om resirkulering av plast vil det bli enda mer press på gjenvinningsanleggene som finnes i dag, og det er ikke sikkert Norge lenger kan sende innsamlet plast til Europa.

Utfordringer

Det kan gjøres mye for å minske bruk av plastemballasje i Norge. Mange produsenter er blitt flinkere til å utvikle mer miljøvennlig emballasje, og flere har forpliktet seg til å øke bruken av resirkulert plast, redusere bruk av unødvendig plast og design for gjenvinning via Plastløftet.no