Hvordan treffer Klimautvalgets anbefalinger gjenvinningsbransjen?

Se hva Klimautvalget anbefaler for at Norge skal bli nå målet om mer sirkularitet og mindre klimautslipp innen 2050.

Av: Stine Thorp | Publisert: 30. oktober 2023

I slutten av oktober overleverte Klimautvalget rapporten "Omstilling til lavutslipp - Veivalg for klimapolitikken mot 2050" til regjeringen.

Den omfattende rapporten inneholder to kapitler som er spesielt relevante for gjenvinningsbransjen: Økonomisk aktivitet, velferd og sirkularitet og Innovasjon, omstilling og næringsstruktur.

- Her er det mange anbefalinger vi håper regjeringen tar til seg og følger. For bransjen vår er spesielt anbefalingen om en utredning av virkemidler for en mer sirkulær økonomi viktig. Dette er helt essensielt om næringslivet skal klare å omstille seg til mer sirkulære forretningsmodeller, sier Runar Bålsrud, administrerende direktør i Avfall Norge.

- I tillegg ber Klimautvalget om at det skal settes konkrete mål på hvor sirkulær den norske økonomien skal være i 2050, og at dette skal måles ved hjelp av nasjonale beregninger og indikatorer. Vi trenger konkrete og bindende mål på sirkularitet. Dette vil gjøre at politikere og næringsliv for alvor setter kreftene til. I dag er det altfor mye usikkerhet rundt rammevilkår, fremtidig lønnsomhet og konkurransevilkår, sier Bålsrud.

Under ser du Klimautvalgets anbefalinger innenfor de to temaområdene.

Økonomisk aktivitet, velferd og sirkularitet

Utvalgets utgangspunkt er at all økonomisk aktivitet må skje innenfor planetens tålegrenser og baseres på effektiv bruk av alle ressurser, og at all politikk må ha dette som utgangspunkt.

Utvalget anbefaler derfor at:

• politikken vektlegger velferd mer enn materiell velstand, samt tar utgangspunkt i at ressurser er knappe og at det derfor er nødvendig med en mer sirkulær økonomi.

• den økonomiske politikken gjøres konsistent med overgang til et lavutslippssamfunn. Perspektivmeldingen bør inneholde analyser som viser i hvilken grad fremskrivninger av økonomisk vekst er konsistente med målsettingen om reduserte klimagassutslipp og en mer sirkulær økonomi.

• Skatteutvalgets anbefaling om en bred utredning av virkemidler for en mer sirkulær økonomi følges opp. En slik utredning bør vurdere et bredt sett av virkemidler, også utover skatte- og avgiftssystemet, som kan bidra til en mer sirkulær økonomi.

• det etableres nasjonale beregninger og indikatorer over hvor sirkulær den norske økonomien er, som ser hen til EUs indikatorarbeid, og som kan gi grunnlag for å sette nasjonale mål for hvor sirkulær økonomien skal være i 2050. 186 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050

• Norge gjennom samarbeid med EU sikrer at vi deltar i et fremtidig sirkulært marked, inkludert materialstrømmer som passerer landegrenser.

• det settes av tilstrekkelige ressurser til å følge regelverksutviklingen i EU knyttet til sirkulærøkonomi, til å gi innspill til utformingen av regelverket, og til å forberede gjennomføring i norsk rett. Dette er viktig blant annet når det gjelder reparerbarhet av produkter og materialgjenvinning av kritiske råvarer.

• relevante regelverk oppdateres med klare krav og insentiver til ombruk av materialer, energieffektivisering og økt tilrettelegging for rehabilitering. For eksempel kan det vurderes krav i byggteknisk forskrift om gjenbruk av materialer, og innretning av dokumentavgiften.

• arbeidet for en mer sirkulær økonomi videreføres med full styrke og at barrierer som bremser nye løsninger knyttet til mer effektiv arealutnyttelse og mer sirkularitet i bygg- og anleggsbransjen, i klesbransjen, i elektronikkbransjen, i matsystemene og i avfallsbransjen bygges ned. Bruk og ombruk av eksisterende bygningsmasse er sentralt, for å begrense materialbruk, arealbeslag til nybygg og utnytte eksisterende infrastruktur. Regulatoriske og økonomiske virkemidler bør bidra til å vri investeringer fra nybygging til drift og vedlikehold av eksisterende bygg og infrastruktur.

• kostnaden for utslipp av fossil CO2 innrettes slik at det gir insentiver til reduksjon av avfallsmengden og god håndtering av avfall gjennom godt fungerende sirkulære verdikjeder, og slik at det blir en høy grad av materialgjenvinning og etterspørsel etter gjenbrukte materialer.

Innovasjon, omstilling og næringsstruktur

Utvalgets utgangspunkt er at det viktigste for å sikre innovasjon og omstilling er en ambisiøs og troverdig klimapolitikk, som reduserer usikkerhet og gir private aktører forutsigbarhet og insentiver til klimavennlige og lønnsomme investeringer.

Utvalget anbefaler derfor at:

• myndighetene har større oppmerksomhet om å skape en mer effektiv planlegging og gjennomføring av offentlige investeringsprosjekter hvor klimahensyn er integrert, slik at omstillingen til et lavutslippssamfunn ikke blir mer krevende enn nødvendig.

• endringer i investeringsbehov, både på privat, statlig og kommunalt nivå, som følge av omstillingen til lavutslippssamfunnet vurderes nærmere, for eksempel i Perspektivmeldingen.

• klimapolitikk og næringspolitikk trekker i samme retning.

• statlig støtte til teknologiutvikling er utløsende og ikke kommer i stedet for private midler.

• Norge ikke deltar i et kappløp om å subsidiere eget næringsliv på vei mot lavutslippssamfunnet.

• norsk politikk for næringsutvikling og teknologiutvikling tilpasses EUs grønne giv.

• samspillet mellom staten og partene i arbeidslivet videreutvikles for å sikre en vellykket omstilling, for eksempel ved å bygge videre på erfaringene med Rådet for rettferdig omstilling i arbeidslivet og klimapartnerskap med næringslivet. 208 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050

• innholdet i eksisterende utdanninger tilpasses for å møte behovet for yrkes- og
næringsspesifikk kompetanse knyttet til omstillingen.

• både private og statlige investorer har et klart ansvar for å utøve sitt eierskap med sikte på å sikre lønnsomme selskaper med god kapitaldisiplin på veien til et lavutslippssamfunn, et ansvar som er tydeliggjort gjennom nye krav til selskapsrapportering om klima- og bærekraftsrisiko og utarbeiding av omstillingsplaner.

• det bør vurderes om krav til selskapsrapportering om klima- og bærekraftsrisiko og utarbeiding av omstillingsplaner bør gjøres gjeldende på en egnet måte også for små og mellomstore bedrifter, som sammen med kunnskapsdeling og veiledning kan være et positivt tiltak for å stimulere bedriftene til å tenke på strategi og lønnsomhet i overgangen til et lavutslippssamfunn.

• selskaper setter klimamål og planlegger for hvordan disse skal nås. Klimamålene bør omfatte virksomhetens direkte utslipp og indirekte utslipp (Scope 1, 2 og 3) basert på en vesentlighetsvurdering.

• handelspolitikken utvikles for å understøtte overgangen til et lavutslippssamfunn og en sirkulær økonomi, ved blant annet å:

− oppdatere norske tosidige handelsavtaler til å følge den utvikling internasjonalt som i størst grad stimulerer til lavutslippsutvikling, også utover det særskilte kapittelet om miljø og bærekraftig utvikling.

− utrede hvorvidt eksisterende handels- og investeringsforpliktelser legger føringer som vanskeliggjør eller fremmer overgangen til et lavutslippssamfunn.

− etablere en fast praksis med en bærekraftsvurdering av nye handelsavtaler, herunder en vurdering av hvordan den enkelte avtale bidrar til at handelsregelverket som system bidrar til lavutslippssamfunnet.

− i langt større grad legge til rette for offentlig diskusjon om handelspolitikk og handelsavtaler, blant annet gjennom å offentliggjøre utgangsposisjoner for forhandlinger, slik EU gjør.

− vurdere tiltak for en mer sirkulær økonomi i handelsregelverket i forbindelse med en bred utrending om sirkulær økonomi.

Relaterte artikler

Se flere nyheter